Barnehagefarsen i Oslo, del II

Den 24. mars skrev jeg et blogginnlegg om barnehagefarsen i Oslo. Det tok for seg biter i en lang prosess, en prosess som på langt nær var over da det ble skrevet. Det er tid for del II.

Foreldrene i de barnehagene som da hadde vært konkurranseutsatt, men ikke fått inn noen tilbud, hadde da med sjokk og vantro fått vite at de samme barnehagene ville bli vurdert for nok et forsøksprosjekt, denne gangen knyttet til salg av ti barnehager. SU-representanter i de tre barnehagene skrev i et innlegg i Aftenposten følgende: «Barn kan takle perioder med noe stress og uro, men å utsette de samme barna for to forsøksprosjekt like etter hverandre fremstår som en uforholdsmessig stor belastning for barna».

Foreldrenes bønner ble ikke hørt. Rønningen, Smedbakken og Asperud barnehager ble plukket ut nok en gang, denne gangen for salg, etter at konkurranseutsettingen av de samme barnehagene hadde vist seg mislykket.

Det var en belastning for barna, og også for de ansatte i de tre barnehagene. Vi vet at usikkerhet og vanskelige arbeidsforhold på en arbeidsplass ikke er gunstig for noen. Utdanningsforbundet og Fagforbundet sendte inn en klage til Arbeidstilsynet for det de mente var brudd på Arbeidsmiljøloven, og Utdanningsforbundets Terje Skyvulstad satte ord på det slik: «Barnehagelærere, fagarbeidere og assistenter i barnehagene har en krevende jobb som forutsetter stort mentalt nærvær. Kommunens rolle må være å bygge rammer rundt ansatte som gjør at de kan bruke all sin energi på å skape trygge og utviklende vilkår for barn. I denne prosessen skjer det motsatte- og personalet opplever stor utrygghet for grunnleggende arbeidsvilkår.»

I tillegg til de tre barnehagene som allerede hadde vært igjennom en tøff prosess om konkurranseutsetting, ble syv nye barnehager plukket ut. Det skapte nytt engasjement, og nye høringsuttalelser ble skrevet, denne gangen på tilsammen hundrevis av sider. Margrethe Hadland Drammeh, forelder i Lindbergstua barnehage, bydel Alna, leverte høringsuttalelser fra foreldre i bydel Alna direkte til Anniken Hauglie foran rådhuset den 24. april.

bilde (16)

(fra Dagsavisen 25. april)

Lisbeth Halvorsen, Trine Mathilde Mørk Fossen og flere andre foreldre i Sørhellinga barnehage, også bydel Alna, arrangerte nok en markering den 7. mai, med støtte fra de ansattes fagforeninger, der over 300 foreldre og barn møtte opp.

IMG_6262

Det var også stort oppmøte mot salg av barnehager i 1. mai-toget.

Image-1

Vi ble ikke hørt. Alle høringsuttalelsene var negative, og viste til de negative konsekvensene salget ville ha for barna. Vi viste til at ansatte ville forsvinne, at miljøer ville brytes opp, og at dette spesielt ville gå ut over sårbare barn. Det tar lang tid å bygge opp gode barnehagemiljøer. Alle våre argumenter ble avvist med begrunnelsen at det ikke kom “frem opplysninger som etter byrådens vurdering gir grunnlag for å endre utvalget av barnehager som foreslås solgt. Byrådens konklusjon er derfor at den gjennomførte høringsrunden ikke har frembrakt momenter eller avdekket forhold som gir grunnlag for å endre utvalget av barnehager som skal selges.”

En av barnehagene, Sørhellinga, hadde en smågruppe for barn med spesielle behov. Denne er, i tillegg til at barnehagen skal selges, besluttet nedlagt høsten 2014. De ansatte i Sørhellinga har svært god kompetanse på barn med spesielle behov, og for disse barna vil salget innebære alvorlige konsekvenser. Flere foreldre fra Sørhellinga har trukket fram dette i ulike innlegg, som dettedette og dette. Men selv ikke situasjonen til barn med spesielle behov var grunn god nok for byrådsavdelingen til å ta i bruk artikkel 3 i barnekonvensjonen om barnets beste. I følge byråden var hensynet til barnets beste ivaretatt, og et salg ville ikke bety en negativ endring for barna. Vi foreldre er og var uenige. Foreldre i Asperud, Smedbakken, Lindebergstua, Fagerholt og Sørhellinga sendte dette brevet til Statsminister Erna Solberg i forbindelse med 17. mai og grunnlovsjubileet.

I følge Fagbladet i denne artikkelen publisert den 5.september, har minst en tredel av de ansatte nå sluttet eller er i ferd med å slutte i de ti barnehagene. NRK Østlandssendingen skriver her om Asperud barnehage i bydel Søndre Nordstrand at hele ni av fjorten ansatte har sluttet. I Fagerholt barnehage i bydel Alna har seks pedagoger sluttet, og i Holmen barnehage i bydel Vestre Aker er det bare igjen tre av en personalgruppe på ni. I min egen treårings barnehage, Smedbakken i bydel Alna, slutter omlag halvparten av de ansatte, inkludert fagleder.

Utdanningsbyråd Anniken Hauglie skrev i byrådssak 1014/14 at hun delte “oppfatningen om at det vil kunne påvirke barnehagetilbudet negativt dersom et stort antall ansatte slutter i løpet av en avgrenset tidsperiode.” Det er det som de facto har skjedd. Likevel sier hun etterpå i mot seg selv og avviser til NRK Østlandssendingen at det blir dårligere kvalitet på tilbudet i barnehagene når så mange slutter. Hun peker på at man har klart å rekruttere nye ansatte (det er riktig, men har man klart å rekruttere nye førskolelærere i alle ped. leder-stillingene? Svaret er NEI). Er det imidlertid slik at barnehageansatte er like utbyttbare som kleshengere i en klesbutikk? Jeg tok opp denne holdningen i dette innlegget i Dagbladet, så tidlig som den 12. mai. Berit Baes ord om arbeid i barnehage fremstår som mer aktuelle enn noensinne: «Å se på arbeid i barnehage som ukomplisert barnetilsyn skaper ikke forutsetning for at førskolelærere og personale føler seg gjenkjent i det komplekse pedagogiske arbeidet de står midt i. (..) «Og hvis personalet får problem med å se på eget arbeid som verdifullt og samfunnsnyttig, kan det i neste omgang gjøre at de investerer mindre energi og omsorg i å møte barn som enkeltindivider.»

Det er ingen tvil om at mange barn nå opplever relasjonsbrudd, føler seg utrygge og ikke lenger gleder seg til å gå i barnehagen. Se dette innslaget fra Asperud barnehage, også på Østlandssendingen, om Guro på fire år.

Professor May Britt Drugli, som har forsket på små barn i barnehage, understreker viktigheten av at barn har en tilknytningsperson i barnehagen. Til Aftenbladet har hun uttalt følgende: «Følelser har vært et forsømt område i barnehagedebatten. Man har vært mest opptatt av språkutvikling og læring. Men for de minste er ingenting viktigere enn emosjonell trygghet. For små barn vil det si at de har nære relasjoner til de voksne og trygg tilknytning til minst en voksen i barnehagen. Viktig er også forutsigbarhet og stabilitet. Faste rutiner er viktigere enn fancy prosjekter. Stabilitet vil si små grupper der det er de samme voksne som tar seg av dem.»

Det er akkurat dette Oslo kommune, gjennom et budsjettforlik mellom Høyre, Frp, Krf og Venstre, har ødelagt for mange barnehagebarn i Oslo.

Om byrådets egen evaluering av prosessen, les her.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s