Det er ingen skam å snu, ikke selg barnehagen vår!

 

Av Camilla Bern-Rudjord og Mons Rudjord

Vår datter på 4 år er så heldig at hun går i bydelens beste barnehage, Asperud barnehage.

Asperud.jpg (200x150)

At barnehagen er så bra som den er skyldes utelukkende de fantastiske ansatte som jobber der. De ansatte har lang erfaring og høy kompetanse, og både vi og jenta vår føler oss trygge på at hun blir veldig godt tatt vare på når vi leverer henne i barnehagen.

Men denne erfaringen, kompetansen og tryggheten er tydeligvis ikke så viktig for dere, det er viktigere å spare noen skarve kroner. På vår datters avdeling er det to ansatte som har jobbet der i henholdsvis 27 og 30 år. De blir nødt til å få seg nye jobber (i andre deler av Oslo kommune) fordi dere ikke ser verdien av kompetansen deres. Og da sparer dere jo uansett ikke penger på lønningene eller pensjonsavtalene deres! I stedet for å se på dem som en utgiftspost burde dere være stolte av å kunne tilby slik kompetanse i en kommunal barnehage. Ja, dere burde sende ansatte i andre barnehager på kurs i barnehagen vår for å lære seg hvor bra en barnehage kan drives.

Ingen oppegående fagpersoner med kompetanse innen pedagogikk eller psykologi støtter deres planer om konkurranseutsetting/salg av barnehagene, og dette er en sak som vil sverte Høyres omdømme. Munchmuseet er ikke viktigere enn at våre barn har en stabil og trygg hverdag, at dere i det hele tatt hestehandler med Fremskrittspartiet om dette er bare trist og uforståelig!

Det er som kjent ingen skam å snu, ikke selg barnehagen vår!

Advertisements

Hvor mye har denne prosessen kostet oss så langt?

Av Ingrid Amundsen,
mamma til to på snart tre år i Smedbakken barnehage

Etter en tøff runde med konkurranseutsetting må vi nå kjempe mot salg av vår kjære barnehage Smedbakken.

Smedbakken

Det er vel ikke en grunnløs bekymring at denne anmodningen om uttalelser fra oss foreldre, slik som i forrige runde, kun er et spill for galleriet, og at våre synspunkter, meninger og bønner heller ikke denne gangen kommer til å bli hørt.

Anniken Hauglies påstander om at det i denne prosessen skal tas hensyn til både ansatte og barn kan man jo bare le (les: gråte) av! Torbjørn Furulund, Anniken Hauglie og flere andres uttalelser om at alle våre spørsmål er besvart er rett og slett løgn!

ER dette til det beste for barna??

Hvordan forsvarer dere brudd på deres egne retningslinjer i vedtaket om konkurranseutsetting og salg om at “konkurranseutsatte barnehager ikke skal ha samme plassering i bydelen” (Smedbakken og Frydenlund ligger i umiddelbar nærhet til hverandre og i tilknytning til samme boligområder)?

Hvor mye har denne prosessen kostet oss så langt? 

Den holdningen dere har fremvist i denne saken og måten hele prosessen har foregått på burde fått store konsekvenser for de (dere) ansvarlige, og med det sluttresultat at hele denne farsen hadde blitt avsluttet.

Våre barn har allerede mistet flere av sine kjære ansatte og vil mest sannsynlig miste flere. En uro er skapt som blir vanskelig å bli kvitt. All honnør til de ansatte som prøver sitt aller beste for at dette ikke skal påvirke barna, og fortsatt stiller på jobb med smil, kos og kjærlighet.

Jeg vil gjerne komme med noen bemerkninger til noen av punktene i e-posten nedenfor fra Jørgen Kallmyr som svar på min e-post av 4. februar om konkurranseutsetting av barnehagen vår. Kallmyr gir uttrykk for en skremmende og nedlatende holdning overfor offentlige ansatte som i mange av sine yrkesaktive år har gjort en formidabel innsats for samfunnet, bydelen og ikke minst barna våre i denne viktige fasen i livet!! (Bruk av ordet “aksjon” i siste linje blir ganske betydningsfullt slik denne saken har utviklet seg…)

“…jeg kunne ikke tenkt meg å hatt mine barn i en offentlig barnehage.” Så da er det greit å ødelegge vår meget godt fungerende barnehage?

“Vi har barnehager i Oslo for barnas skyld, ikke for de ansatte skyld.” Det er meget godt bevist at det aller viktigste for at barn skal ha det bra i barnehagen er de ansatte og stabilitet!

“Jeg er ganske lei av at offentlige ansatte skyver foreldre foran seg i kampen for sine egne posisjoner.” Jeg kan fortelle at de ansatte i Smedbakken barnehage ikke så mye som har pirket oss i ryggen for at vi skal ta opp kampen for dem. Vi på Ellingsrud har vært så heldige å ha Smedbakken, en av Oslos beste og best likte barnehager, som dere nå prøver å slite i filler!! Tror du virkelig at vi vil sitte på gjerdet og dingle med bena mens dere raserer det som har tatt flere ti-år å bygge opp, og som er uendelig viktig og betydningsfullt for våre barn og deres start på livet? 

“Jeg har ikke fått en eneste klage fra noen som har barnet sitt i privat barnehage, men får ofte fra de i offentlig barnehage” Jeg kan love deg at du ikke har fått noen klager fra hverken foreldre eller ansatte i Smedbakken barnehage. Burde det ikke da være mer samfunnsnyttig å ta tak i (eller deres løsning: konkurranseutsette eller selge) alle disse barnehagene du har fått klager fra, slik at andre barn kan få en barnehage-hverdag som våre barn har vært så heldige å ha? 

Hvis dere står for at privatisering er veien å gå foreslås herved at dere skaffer dere jobb i det private og lar mennesker som ønsker det beste for byen, bydelene og menneskene som bor der ta over!

Det er noe som heter medmenneskelighet og sunn fornuft. Skam dere!!

I likhet med Utdanningsforbundet og Fagforbundet vil jeg levere inn en klage til Arbeidstilsynet og oppfordrer alle andre foreldre å gjøre det samme. 

Aml

§ 1-1 ” Lovens formål er a) å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger….”

§ 4-1 “Arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd.” 

De ansatte er barnehagens viktigste ressurs

Av Knut Henrik Ytre-Arne

Jeg er en berørt forelder i Smedbakken barnehage som det siste halvåret har vært utsatt for en mislykket prosess knyttet til forsøk på konkurranseutsetting. I bakkant av dette eksperimentet har man nå valgt samme barnehage som en av de som forsøkes solgt.

Mitt (yngste) barn slutter i barnehagen denne våren, så mitt engasjement i saken handler ikke om henne, f.o.f., det bygger på en dyp respekt for de ansatte i barnehagen.

Den samme respekten for de ansatte fremgår i første avsnitt i partiprogrammene til alle de borgerlige partiene som sier noe om barnehager.

For eksempel sier Høyres program: «Kvaliteten i barnehagen er i stor grad avhengig av dem som jobber der. Ansatte er barnehagens viktigste ressurs…»

Da er det forunderlig at man iverksetter tiltak hvis eneste formål er å spare penger, når konsekvensen av det er at det er de mest erfarne barnehageansatte som blir salderingspost. Slik sparer man muligens noen kroner ett sted, for så å få dem tilbake i form av økte utgifter enten i andre barnehager (der de dyre og erfarne barnehageansatte lett vil få jobb), i form av opplæring av uerfarne ansatte som erstatter de erfarne, eller i form av økte utgifter til barnevern, ekstratiltak på skole osv, pga dårligere kvalitet på barnehagetilbudet.

Mangelen på helhetlig tenkning omkring oppveksttilbudet på Oslo Øst er åpenbar.

Det er hvordan bystyret lykkes med dette (altså oppvekstsvilkår i Groruddalen) som vil avgjøre hvordan historiens dom vil bli over innsatsen. Det og den kanskje noe kostbare OL-søknaden da. Men nok om det.

Det foreligger en kortslutning mellom ambisjonene i partiprogrammene og den innretningen dere har valgt for å nå den:

– Som analysen fra PWC viser er de ansatte også største utgiftspost, og ansatte med høy ansiennitet har høyest lønn, naturlig nok.

– Kriteriet om at dyreste barnehager skal selges vil dermed automatisk komme i konflikt med kriteriet om høyest mulig kvalitet på de ansatte, enkelt og greit.

– Man kan altså ikke både ønske å ha de beste (og mest erfarne) barnehagemedarbeiderne OG spare penger på barnehagene, det lar seg ikke gjøre.

– En innretning som tok utgangspunkt i at de barnehagene med lag score på brukerundersøkelsene ville vært en mer rydding inngang til et slikt prosjekt.

Dere bedriver statistisk lureri i måten dere snakker om tallene på:

– Å sammenligne gjennomsnittsscore for private og kommunale  barnehager blir galt så lenge det er valgfritt for de private å være med i undersøkelsen.

– Vi vet altså ikke hvor gode de private barnehagene er, sammenlignet med de kommunale.

– At hele planen hviler på dette premisset sår tvil om kompetanse og vurderingsevne hos dere som styrer.

Til tross for at disse argumentene ble fremført i høringsrunden rundt konkurranseutsetting fant ikke byråden noe nytte i dette den gang. Samtidig har ingen av de som har ytret seg om saken klart å redegjøre for hvordan sparetiltakene ikke rammer kvaliteten, eller hvordan man kan sammenligne brukerscoretall som ikke kan sammenlignes. Det hadde vært interessant å høre disse to poengene belyst fra noen av dem som kjører denne saken. Uten å skyte noen budbringer, altså – som Hauglie ville sagt.

Til slutt, det er måten dere som ansvarlige politikere har valgt å behandle medmennesker som har valgt å legge ned hele sitt yrkesaktive liv i innsats for et godt oppvekstmiljø for barn på Oslo Øst som var utgangspunktet  i mitt engasjement.

At dere velger å bruke disse, og de barna de jobber med, som forsøkskaniner i et eksperiment for å teste ut noen politiske prinsipper og teser fremstår for meg som totalt på kollisjonskurs med det menneskesynet Høyre i andre sammenhenger ønsker å fremme.

At de som fronter denne saken ikke evner å være etterrettelige i sin omgang med tall, eller anstendig i sin omgangstone gjør ikke saken bedre, og den er ille nok fra før.

Det verste er likevel at dere iverksetter tiltak som kommer til å virke mot sin hensikt; ingen penger spart, ingen høyere kvalitet oppnådd, og bare prinsipper ridd. Måtte dere finne en vei ut av hjørnet dere har malt dere inn i.

Er du så Oslo at du tør det, Fabian Stang?

 

Jeg er aktiv på twitter. Politikere er det mange av der. Jeg har et særlig behov for å kontakte enkelte politikere om dagen, og jeg vet de leser mange av tweetene de får. Det gir meg en følelse av å være nærme demokratiet når jeg får svar fra statsministeren. Av at faktisk alle har en sjanse til å komme med et budskap, til å ytre seg, og til å utveksle meninger. Det gir meg en følelse av å bli hørt når varaordfører i Oslo Libe Rieber-Mohn uoppfordret twitrer til meg at hun gjerne blir med på tur til seks Alna-barnehager.

Libe

Norske politikere er ganske unike i så måte, vil jeg påstå. De svarer ikke bare folk som er høyt oppe i makthierarkiet.

Ordføreren i byen jeg bor i svarer meg imidlertid ikke.

Barna mine går i en barnehage som først ble konkurranseutsatt (mislykket) og som nå er foreslått for salg. Den er en av barnehagene varaordføreren vil bli med og besøke. Jeg gikk en tur på stien her om dagen, prøvde å koble av (jeg er bekymret, barnehagen mister mange ansatte), men hadde som vanlig med meg telefonen. Jeg gikk her i Oslo øst, hvor jeg bor, og kom til å tenke på det Fabian Stang sa for noen år tilbake, da han ble ordfører: Folk i øst, for eksempel på Sagene, måtte la seg inspirere av hvilke faktorer som er vellykkede på Vinderen. Som eksempel nevnte han å trene og gå tur i marka. Det offentlige kan ikke gå tur for folk, sa han. – Men dette dreier seg vel i stor grad om økonomiske forskjeller? spurte journalisten. – Det er vel et poeng når folk ikke har nok penger til mat. -Men er vi der i Oslo i dag? Penger er ikke løsningen på alt. Vi må ha gode velferdstilbud, men den enkelte må ta ansvar for seg selv og sin egen livsstil. Det ansvaret kan aldri det offentlige ta, svarte han.

I samme avisartikkel uttalte han at Groruddalen er flott. Vel, i Groruddalen er nesten 20 % av barna fattige. Så jo, vi er nok der i Oslo i dag. I Groruddalen og Søndre Nordstrand, som har ganske like forhold, skal 10 av 13 utplukkede Oslo-barnehager nå tas over av private aktører. Bemanningsnormen skal ikke gjelde. Noen av de mest stabile barnehagene i Oslo opplever en ansattflukt jeg vil påstå ingen Oslobarnehager tidligere har opplevd så plutselig som nå. De ansatte sier opp fordi de ellers mister viktige vilkår. Disse barnehagene er plukket ut fordi personalet nettopp har vært stabilt over mange, mange år, dermed har de ansatte fått høy ansiennitet og dermed er lønnsutgiftene for høye for Oslo kommune. Stabiliteten går dunken. Utskiftning og gjennomtrekk innføres i stedet, og noen av de fattigste bydelene må ta støyten.

Nyttpaanytt

Der gikk jeg altså en tur på stien og søkte skogens ro, slik ordføreren oppfordrer til (jeg må legge til at jeg ikke har lært det av folk i vest) men fant den ikke. Jeg hørte en gjøk som sa «ko-ko!» «ko-ko!» Og jeg sendte en tweet til Fabian Stang. Jeg spurte rett og slett Fabian Stang, som takket Don Martin for «Nilsen» og sendte ut en hilsen for litt over et

nilsen

år siden om han er så Oslo at han vil gå en tur fra Ellingsrud til Tveita og diskutere barnehagepolitikk med meg.

fabianstang

Stang følte seg misforstått etter Osloby-oppslaget. Det var ikke sånn ment. Vil han vise at han bryr seg om de forholdene som gjør at levekårene er dårligere i Groruddalen enn på Vinderen? Vil han vise at han bryr seg om forebygging, gode barnehager? Jeg har sett hva turer i skogen med erfarent personale gjør med barna, her er det mye å hente om han mener folk må lære å bevege seg mer. Venstresiden er ofte beskyldt for å være naiv. Jeg vil påstå det er rimelig naivt å tro at mennesker lærer turglede av å vite at noen i den helt andre delen av byen går på tur. Eller at noen bare «tar seg sammen» uavhengig av levd liv.

Det er med barna du må starte, Fabian Stang. Det er derfor jeg er så opptatt av gode barnehager. Det er derfor jeg vil du skal bli med meg på tur. Jeg vil at du skal møte barn, foreldre og ansatte i disse barnehagene. Så kan du selv si noe om hvorvidt det er lurt å la barnehager i to av de fattigste bydelene i Oslo miste bemanningsnormen som gjør det mulig å ta med mange barn ut i skogen, se hvem som trenger ekstra språkstimulering, hvem som er sårbare, hvem som trenger å sitte på et fang og noen ganger enda mye mere til. Du kan svare på om det er lurt at sårbare barn mister sine stabile omsorgspersoner i barnehagen, alle disse ansatte som slutter fordi Oslo kommune mener de er for dyre.

Er du så Oslo at du tør det, Fabian Stang? Dine kolleger i Oslo Høyre har lagd intern humor på twitter av at vi foreldre har klaget konkurranseutsettinga inn for Fylkesmannen. Frps Mazyar Keshvari ler av at Marianne Borgen krevde lovlighetsvurdering jf. barnekonvensjonens artikkel 3 om barnets beste.

barne

Jeg syns ikke du skal le med dem, Fabian Stang. Jeg syns egentlig heller ikke de fortjener sjokolade.

Du har imidlertid en gyllen mulighet til å gjøre opp for noen ukloke uttalelser fra den gangen du ble ordfører, du har mulighet til å lytte til folk her i øst. Den muligheten syns jeg du skal ta.

 

 

 

PS: Barna i Vestre Aker fortjener heller ikke dette. I Rønningen barnehage har de mistet tre pedagogiske ledere, styrer og flere assistenter. Sårbare barn finnes overalt. Som Ragnhild Bjørnebekk har påpekt, det finnes helt sikkert sårbare barn i alle disse barnehagene.

 

 

 

Fellesuttalelse fra Sørhellinga, Fagerholt, Lindebergstua og Smedbakken barnehage, bydel Alna

 

Det vises til byrådsavdelingens brev den 02.04.2014, hvor samarbeidsutvalgene og foreldrerådene i de aktuelle barnehagene inviteres til å uttale seg om saken.

Litt om bydel Alnas utfordringer
Bydel Alna er en bydel med mange fattige barn og mange minoritetsspråklige barn (54,7 %, se eget vedlegg). På bakgrunn av dette har bydel Alna et ekstra stort behov for et stabilt barnehagetilbud med ekstra fokus på språk og helse. Mange minoritetsspråklige barn lærer norsk kun i barnehagen, derfor er det dessuten viktig at de ansatte behersker norsk langt ut over norskprøve 3, som er minstekravet i barnehagene.

Fra Handlingsplan mot fattigdom i barnefamilier, bydel Alna 2013-2016:
«Bydel Alna har en andel på 19,3 prosent barn som lever i fattige familier, og dette utgjør 2 034 barn i alderen 0 – 17. Bydel Alna etterfølger Bydel Gamle Oslo med flest (i antall) barn som lever i fattige familier.»

Fra bydel Alnas budsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017
«(…) språksatsingen går ut på å rekruttere barn med språklige eller sosiale utfordringer til barnehage, og at bydelen skal ha et godt faglig tilbud og fagutdannet personale i barnehagene. (Jf Kap.8.2 Barnehager) Målet er at flere barn med spesielle utfordringer og behov skal gå i barnehage. For at barna skal ha et godt språktilbud prioriterer bydelen tiltak for å sikre at personalet i barnehagene har gode norskferdigheter, og videreføre arbeidet med å rekruttere fagutdannet personale til pedagogiske stillinger.»

Strategier i bydelens kommunale barnehager som ikke vil gjelde i samme grad i private barnehager (fra handlingsplanen mot fattigdom):
3.5.1. Barnehagene i bydelen utarbeider strategier for hvordan positivt benytte ressursene som ligger i foreldregruppen, både i forhold til økonomi, nettverk og kunnskaper. I 2013 avklares hvordan foreldrebetalte aktiviteter kan inngå i barnehagehverdagen både i forhold til omfang og hvordan dette skal organiseres for å ikke ytterligere belaste økonomisk vanskeligstilte.

4.4 Forebygging av helseproblemer hos barn i fattige familier. Bydelen etablerer tverrfaglig ressursgruppe som jobber med helserelaterte utfordringer hos barn (jfr. Lokal folkehelseplan 2013 – 2016).

Bydelens barnehageenheter øker innsatsen mot utjevning av sosiale forskjeller i helse hos barnehagebarna og deres foreldre i samarbeid med Folkehelsekoordinator (jfr. Lokal folkehelseplan)

4.5.2 Fortsette fokuset på norskferdigheter i barnehagene jfr. ”Oslostandard for godt språkmiljø i barnehagene”.

Foreldrenes bekymringer ved salg av barnehagene:

  • Oslo kommune har ikke instruksjonsmyndighet overfor de private barnehagene og kan ikke pålegge ansatte i private barnehager å delta på kurs mv.
  • Private barnehager er kun anbefalt å følge Oslostandarden. Hvilken språkinnsats vi vil se når barnehagene privatiseres er høyst usikkert.
  • Tilleggskostnader som f.eks. kostpenger- mange private barnehager krever ekstra kostpenger av foreldrene (vi har f.eks. fått oppgitt at en av de store private barnehagene i bydelen krever 750 kr i matpenger i mnd.). Dette kan bidra til at fattige barn ender med ikke å gå i barnehage fordi foreldrene ikke har råd til å betale disse tilleggskostnadene.
  • Helserelaterte utfordringer hos barn vil ikke ha det samme kommunale folkehelsefokuset i en privat, kommersiell barnehage som hos en kommunal barnehage. Vi ser at Oslo kommune gir kontrakter til kommersielle barnehageeiere som tar ut profitt heller enn å prioritere folkehelse først og fremst. Vi ser et klart skille mellom foreldredrevne og ideelle barnehager, som lar alle midler gå til barna, og de store, kommersielle, som får økende innpass i Oslo.
  • AnsattfIukt: I de sju barnehagene som først ble konkurranseutsatt, bortsett fra Grindbakken, som forble kommunal, har det forsvunnet mange dyktige pedagoger og assistenter. Flere tvinges til å gå av med tidlig AFP for ikke å miste denne- ansatte som egentlig ønsket å jobbe i flere år til. Det er god grunn til å tro at ansatte i samtlige barnehager nå søker seg bort, på et tidspunkt der det blir lagt ut mange nye stillinger før høsten. Smedbakken har allerede mistet tre, kanksje seks, ansatte.
  • Det rokkes altså ved stabiliteten- noe av det viktigste i en barnehage
    De fire barnehagene som er plukket ut for salg har til felles at de har hatt stabilt personale over mange år, mange ansatte har     vært i disse barnehagene i flere tiår. Grunnen til at driftsutgiftene er høye er først og fremst stabilitet. En annen grunn til de høye driftsutgiftene er at bydelen har satset på kurs/etterutdanning. Er det noe sted i Norge barna har et spesielt behov for stabilitet   og kompetanse hos de ansatte, er det i en bydel som Alna.
  • Oslo kommunes bemanningsnorm skal ikke gjelde. Det er påvist at færre voksne dramatisk drar ned de voksnes sensitivitet og deres evne til å få med seg hvordan hvert enkelt barn har det (NOU 2012:1).

Vi ser at våre barnehager fungerer svært godt, og at kriteriet bystyret har brukt for å plukke ut barnehagene gjenspeiler akkurat det bydelens barnehager trenger: ansatte som blir, som tilegner seg erfaring over mange år. I stedet for å verdsette utdanning og lang og viktig innsats, ser vi at de ansatte straffes for å ha opparbeidet seg en høyere lønn ved hjelp av ansiennitet.

Et problem for rekrutteringen
Det kan synes som om kommunen ikke ønsker lang ansiennitet og utdanning utover pedagogtetthetskravet i barnehagene. Dette er et svært alvorlig signal blant annet når det gjelder rekrutteringen til barnehagelæreryrket og motivasjonen for å forbli barnehagelærer, og det er et signal om at noe som er i barnas interesse- stabilt personale- ikke hensyntas.

Lokaldemokratiet overkjøres
Vi stiller også spørsmålstegn ved hvordan det i det hele tatt er mulig å overkjøre det demokratiske flertallet i en bydel på nesten 50 000 innbyggere. Denne bydelen er mye større enn de fleste norske kommuner. At bydelens forebyggingspolitikk ikke får fortsette i disse barnehagene tyder på at vi ikke har et reelt lokaldemokrati, noe som igjen kan føre til politikerforakt og lavere valgdeltakelse i denne bydelen i framtida.

Sparer ikke penger, river ned det som har blitt bygget opp over mange år
Vi mener dessuten at kommunen slett ikke vil spare penger på dette, verken på kort eller lang sikt. I følge DeFacto-rapporten vil kommunen tape store penger, og vi ser at pedagogiske ledere som nå slutter i disse barnehagene begynner i andre kommunale barnehager. Barna taper på denne begynnende utskiftningen av personale og på at fagmiljøer som har fått bygge seg opp gradvis, rives ned. Vi minner om at det er lettere å rive ned enn å bygge opp igjen.

Kvalitetsgaranti? Hva er i så fall kvalitet?
Vi har merket oss at byråd Anniken Hauglie har garantert oss foreldre like god eller bedre kvalitet som før. Kvalitet i barnehagen handler imidlertid i stor grad om forutsigbarhet, stabile, trygge relasjoner mellom barna og de voksne og barna imellom, gode fagmiljøer, støtte til de ansatte, godt samarbeid mellom barnehagen og foreldrene, og bemanningsnorm. Vi mener alle disse viktige kriteriene  utgår når barnehagen skal selges. Hvordan kan byråden da garantere for kvaliteten? Hva er byrådens definisjon på kvalitet? Vi ser at ansatte mister viktige vilkår og at det allerede har vært stor ansatt- og kompetanseflukt i denne prosessen.

Behov for evaluering indikerer usikkerhet
Hvorfor kaller man dette et prøveprosjekt dersom kvaliteten er garantert av byråden på forhånd? Men en slik garanti hadde man ikke hatt behov for noe prøveprosjekt, da kunne man bare privatisert alle Oslos barnehager samtidig. PwC-rapporten anbefaler å starte i det små nettopp fordi det er usikkerhet knyttet til hvordan dette prosjektet vil gå. Man trenger vel ingen evaluering dersom det finnes en garanti for at dette vil gå bra? Retorikken fra byrådets side henger ikke logisk sammen. Vi som foreldre ser imidlertid allerede de negative konsekvensene.

Ikke kongruens mellom Groruddalssatsingen og salg og konkurranseutsetting av barnehager
Vi stiller også spørsmålet: Hvordan kan en bydel som er med i Groruddalssatsingen være med i et eksperiment? Hvordan kan man jobbe for å bygge opp noe, og samtidig rive ned? Om Groruddalssatsingen (tatt fra kommunens nettsider): «Blant målene for satsingen finnes synlig miljøopprustning, styrking av innbyggernes stolthet og identitet, økning av livskvaliteten og totalt sett skal satsingen bidra til å forbedre levekårene i Groruddalen.»

Det synes for oss paradoksalt at gode og stabile barnehager, som nettopp bidrar til å forbedre barns levekår, skal selges slik at ansatte forsvinner og de gode miljøene spres for alle vinder. Bydel Alna har forstått viktigheten av tidlig innsats, og har brukt om lag 30 millioner kroner mer enn øremerket på barnehagene. Bydelen har som nevnt også satset på etterutdanning, kurs og annen opplæring. Ringvirkningene av å ødelegge dette arbeidet kan bli svært alvorlige.

Stor motstand mot salg av barnehagene
Det er stor motstand blant både ansatte og foresatte i alle de fire barnehagene som skal selges. Dette er noe vi ikke ønsker på noen som helst måte. Vi har søkt oss til barnehagene akkurat slik de er og ønsker ingen endringer. Det er tross alt noe som heter fritt barnehagevalg. Det å bli pålagt at våre barns barnehager endres, det være seg personale, innhold, åpningstider, feriestengt og/eller foreldrekostnad, uten at vi har noen som helst mulighet for medbestemmelse eller mulighet til å bytte barnehage ettersom søkandsfristen har gått ut, er overhodet ikke akseptabelt.

To minstekrav
Om byrådet til tross for all motstand som finnes i denne prossessen med salg og konkurranseutsetting av kommunale barnehager, allikevel velger å gjennomføre forsøksprosjektet, setter vi som et minstekrav at ingen virksomhetsoverdragelse skjer før august 2015, så foresatte og ansatte har en reell mulighet til å søke seg over til en annen barnehage. Vi krever også at Oslo kommunes bemanningsnorm skal gjelde også  i disse barnehagene siden byråden påstår at kvaliteten skal forbli like god. Da må det i det minste legges til rette for at flest mulig ansatte ønsker å fortsette, at ingen ansatte blir overflødige, og at de beholder sine lønns- og pensjonsvilkår.

Klage hos Fylkesmannen
Det ligger en bekymringsmelding og en klage inne hos Fylkesmannen. Foreldre og opposisjonspolitikere mener hensynet til barnets beste ikke ble vurdert før prosessen om konkurranseutsetting, selv om det til slutt endte med å bli nevnt i saksfremlegget. Å si noe generelt om private barnehager er ikke å vurdere endringen dette prøveprosjektet medfører for våre barn. Vi mener hele prosessen uansett må stoppes inntil Fylkesmannen har vurdert lovligheten.

Oppsummering- felles front mot salg
Kommunal tilstedeværelse er et svært viktig virkemiddel i bekjempelsen av levekårsutfordringer i bydel Alna. Vi opplever nå at kommunen, på tvers av bydelens demokratiske flertall, vil frata bydel Alna dette virkemiddelet i hele seks barnehager. Bydel Alna egner seg ikke for eksperimenter, her er det viktig å bevare det som fungerer. Det er helt nødvendig at bemanningsnormen i Oslo kommune gjelder i Alnas barnehager, slik at barn med spesielle utfordringer blir sett.

De fire barnehagene i Alna bydel som er foreslått for salg ønsker med dette å vise en felles front mot dette salget. Vi mener at bydel Alna som helhet bør tas ut av forsøksprosjektet med salg og konkurranseutsetting av barnehager. Denne bydelen har utfordringer som i spesielt stor grad fordrer at ansvarlige politikere setter barnas beste først. Det er i følge voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk forbundet med risiko å utsette sårbare barn for uforutsigbarhet og brudd i nære relasjoner. Det er det som nå skjer i disse barnehagene.

6 av 13 barnehager som utsettes for dette ligger i bydel Alna. 10 av 13 ligger i såkalt utsatte bydeler. Bydel Søndre Nordstrand ligner på bydel Alna når det gjelder levekår og andel minoritetsbefolkning. I en by på 15 bydeler er det særdeles merkelig å se på at to av de mest utsatte bydelene utsettes for et prosjekt som SU-ene og foreldrerådene i samtlige barnehager mener er skadelig for sine barnehager. Hvor er den geografiske spredningen, hvorfor må ikke flere bydeler være med på å ta støyten? Her ser vi altså at én eneste bydel må ta nesten halvparten av byrden det er å utsettes for salg og konkurranseutsetting av barnehager. To av de tre utvalgte bydelene har allerede store byrder fra før, og påføres flere.

Foreldrene er barnas talerør og de som er nærmest det som skjer. Det er derfor stor grunn til å ta det foreldrene hevder alvorlig. Hvorfor har byrådet valgt ut flertallet av barnehagene fra bydeler som nettopp trenger kommunal tilstedeværelse aller mest, i bydeler der det demokratiske flertallet er imot konkurranseutsetting og salg? Vi mener det er et barnefaglig og et demokratisk problem som rammer der det kan gjøre aller størst skade- det rammer fattige og minoritetsspråklige barn aller mest. Legger byrådet virkelig opp til at de aller mest vanskeligstilte barna skal ta støyten for et prøveprosjekt som vi allerede har sett går svært dårlig?

Bydel Alna må ut av dette prosjektet umiddelbart, for at ikke skaden skal bli uopprettelig.

Image

 

 

 

 

 

 

Fellesuttalelse vedrørende salg av Smedbakken barnehage

 

Det vises til byrådsavdelingens brev den 02.04.2014, hvor samarbeidsutvalgene og foreldrerådene i de aktuelle barnehagene inviteres til å uttale seg om saken.

Foreldrene i Smedbakken barnehage er svært skuffet og overrasket over å bli utsatt for nok en tung prosess, etter en allerede mislykket prosess med konkurranseutsetting. SU i Smedbakken hadde gått ut både offentlig, i Aftenposten og på Nyemeninger.no samt gjennom brev til byrådsavdelingen, og gitt klart uttrykk for at foreldrene ikke ønsker at barnehagen skal selges.

bilde 10

Vi ser allerede de negative konsekvensene av konkurranseutsettinga, og hadde håpet at byrådet ville ta hensyn til våre berettigede bekymringer og krav. Vi viser til forrige høringsuttalelse fra 14.02.2014, og ber byrådsavdelingen ta denne med i betraktningen.

Markedet ga dessuten uttrykk for at Smedbakken barnehage ikke var interessant. Dersom barnehagen nok en gang står uten tilbydere, har kommunen utsatt barna, foreldrene og de ansatte for store påkjenninger uten annet resultat enn at ansatte forsvinner og foreldre søker barna sine til andre barnehager. Det er grunn til å tro at private barnehageeiere vil se med skepsis på en barnehage som er uforholdsmessig slitt og dårlig vedlikeholdt, noe både Espira og Kanvas ga oss foreldre tilbakemeldinger på i forrige runde. Dersom en privat eier eventuelt bestemmer seg for å rive eller pusse opp barnehagen, har kommunen en plan for hvor våre barn skal oppholde seg i mellomtida?

Vi mener det er uansvarlig og uholdbart å utsette de ansatte for nok en tung prosess, og støtter Utdanningsforbundets og Fagforbundets klage til Arbeidstilsynet på det de ansatte utsettes for. De ansatte er våre barns barnehagetilbud. Når de ansatte utsettes for så hardt press over så lang tid, vil det også gå ut over barna.

Som nestleder Terje Skyvulstad i Utdanningsforbundet har uttalt (Utdanningsforbundets nettsider, 14.03.2014):

«Barnehagelærere, fagarbeidere og assistenter i barnehagene har en krevende jobb som forutsetter stort mentalt nærvær. Kommunens rolle må være å bygge rammer rundt de ansatte som gjør at de kan bruke all sin energi på å skape trygge og utviklende vilkår for barn. I denne prosessen skjer det motsatte – og personalet opplever stor utrygghet for grunnleggende arbeidsvilkår.»

Vi opplever også at kommunen gjør det motsatte av å skape trygge og utviklende vilkår for barn, og mener det er spesielt skjerpende at den utsetter de ansatte for dette gjennom et helt år.

Kvaliteten i barnehagen avhenger av støtte til de ansatte:

“The good training, good pay and good working conditions of staff and the support they are given are key factors for ensuring quality in ECEC 3 provision.” (European Commission (2009:9)

Ikke bare vil dette påvirke hverdagen for barna og de ansatte gjennom den psykiske belastningen disse prosessene påfører de ansatte som har ansvaret for våre barn fem dager i uka; prosessene fratar dessuten barna viktige omsorgspersoner. May Britt Drugli, professor ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, NTNU, som har forsket spesifikt på barn i barnehage, skriver sammen med flere andre fagfolk følgende i Dagbladet den 20.03.2014:: «Barnas følelser og deres behov for trygghet, stabilitet og gode relasjoner er imidlertid et forsømt område i barnehagedebatten. Spesielt er dette viktig for de minste og de mest sårbare barna. De minste barna lærer om verden og ser seg selv gjennom den voksnes øyne. Forutsigbare rutiner, nære relasjoner til kjente voksne over tid og tilhørighet i faste smågrupper fremmer barns opplevelse av tillit, tilhørighet og trygghet. Det igjen setter barn i stand til å lære, utvikle selvstendighet og mestring.» Videre ber hun og resten av artikkelforfatterne Oslo kommune om å avslutte prosessene med konkurranseutsetting og salg umiddelbart, før det er gjort uopprettelig skade.

Mer om stabilitet og utskiftning av omsorgsgivere, her fra NOU 2012:1

«Småbarn kan danne positive relasjoner til barnehageansatte, og dette fremmes av sensitive omsorgsgivere i små grupper av barn, uten for mye skifte av omsorgsgivere (Ahnert, Pinquart og Lamb 2006). Stabilitet i personalgruppen synes å samvariere med mer lyttende samspill/interaksjoner med barna (Raikes 1993). Ut fra sin litteraturgjennomgang konkluderer forskere fra Folkehelseinstituttet at «sped- og småbarn kan danne trygg tilknytning til sine profesjonelle omsorgsgivere, og at dette fremmes av sensitive omsorgsgivere i små grupper av barn, uten utskifting av omsorgsgivere»(Zachrisson m.fl. 2010:780).»

Utskiftning av omsorgsgivere har vi nærmest ikke sett noe til i Smedbakken barnehage- før nå- når kommunen bevisst legger rammer som fremmer utskiftning. Dersom kommunen nå snur, og lar Smedbakken slippe, kan kommunen kanskje forhindre at ytterligere tre ansatte med lang erfaring forsvinner fra barnehagen. Da vil disse tre arbeidstakerne, som alle har lang ansiennitet, kunne gå av med pensjon når de selv ønsker, ikke fordi de blir tvunget til det om de ikke vil miste muligheten til kommunens AFP. Da vil kommunen se en naturlig, gradvis nedgang i barnehagens driftsutgifter. Det synes underlig å påføre barnehagen stor skade fordi den er «dyr i drift» rett før den likevel ville bli billigere i drift.

For noen barn som er igjennom tøffe omskiftninger i eget familieliv, for eksempel når foreldre skiller seg eller andre kriser oppstår, og for barn som har andre problemer i hjemmet, er det barnehagen som utgjør stabiliteten. Barnehagen er slik en viktig forebyggende faktor for mange barn, men Oslo kommune er nå i ferd med å frata barna i disse barnehagene denne stabiliteten og heller innføre risiko. For sårbare barn er det, slik voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk har påpekt flere ganger i løpet av denne prosessen, knyttet til ekstra risiko at nære omsorgspersoner forsvinner fra barnehagen.

En annen bekymring vi har, er bemanningsnormen som altså ikke skal gjelde, og som det tydelig fremkommer av sitatet fra NOU 2012:1 ovenfor, også er særdeles viktig for kvaliteten i barnehagen. Vi ser også at store, kommersielle private eiere som for eksempel Norlandia har altfor store barnegrupper i forhold til hva som er anbefalt (vi viser igjen til sitatet fra NOU 2012:1). Vi vil spesifisere at det er stor forskjell på private barnehager som er ideelt drevne (f.eks. foreldredrevne, som vi ser færre og færre av i Oslo) og store, kommersielle eiere som tar ut profitt. Av de mest populære private barnehagene i bydel Alna er nesten alle foreldredrevne; disse lar potensielt overskudd gå til barna. Det er ikke tilfelle for Norlandia, som nettopp har fått en stor kontrakt med Oslo kommune.

Vi stiller igjen spørsmål ved hvordan byrådet kan overstyre lokaldemokratiet i en bydel med nesten 50 000 innbyggere. Bydelsutvalget har gått hardt ut og krever at salget og konkurranseutsettinga av til sammen seks barnehager stoppes. Nesten halvparten av barnehagene i forsøksprosjektet ligger altså i bydel Alna, en bydel med store sosiale utfordringer og stort behov for kommunal tilstedeværelse. Vi vet at dette vil hemme språkarbeidet, og at kommunen ikke har instruksjonsmyndighet overfor de private barnehagene.

Både Frydenlund og Smedbakken barnehager ligger på Ellingsrud, i gangavstand fra hverandre. Det står i byrådssaken at barnehagene ikke skal ha samme plassering i bydelen, likevel er disse altså plukket ut. Vi krever at Smedbakken fjernes fra forsøksprosjektet slik at den viktige kommunale tilstedeværelsen holdes ved like.  Vi har riktignok fått svar fra byrådsavdelingen om at den kommunale barnehagedekningen vil være god etter disse prosessene. Vi stiller spørsmål ved om 33,33 % kommunale barnehager på Ellingsrud er «god dekning». Vi vil etter dette ha fire private og kun to kommunale barnehager her (det er en privat idrettsbarnehage under utbygging i Munkebekken som vil stå klar i løpet av året). Leder av bydelsutvalget i bydel Alna, Knut Røli, skriver i en epost til Guri Waalen Borch den 22. april at han mener dette tilsier liten kommunal tilstedeværelse.

Smedbakken barnehage er den 4. beste kommunale barnehagen i bydel Alna, den 10. beste av alle barnehagene i bydelen. Den scorer 5,31 av 6 på «tilfredshet alt i alt» og 5,5 på trygghet med personalet. Som vi allerede har nevnt, er trygghet med personalet den viktigste faktoren for at barna skal ha det bra i barnehagen. Stabile, trygge relasjoner er kvalitet.

Byråd Anniken Hauglie har garantert oss foreldre i flere sammenhenger at barnehagen vil ha like god eller bedre kvalitet når denne prosessen er overstått. Vi ser allerede nå at hun umulig kan holde dette løftet. Vi etterlyser at byråden definerer for oss hva kvalitet i barnehagen er. Vi ser at ut i fra faglige definisjoner, vil denne prosessen innebære en forverring når det gjelder samtlige kvalitetskriterier: Forutsigbarhet, stabilitet, trygge, varige relasjoner til personalet, små barnegrupper, bemanningsnorm, støtte til de ansatte.  Vi kan ikke se at kommunen har gjort noe for at kvaliteten skal opprettholdes, vi har tvert imot sett det motsatte i gjentakende prosesser.

En viktig faktor vi dessuten vil trekke fram, er at driftsutgiftene i Smedbakken nå går ned som følge av konkurranseutsettingsprosessen. Minst tre ansatte med lang ansiennitet slutter helt sikkert, blant dem en pedagogisk leder. Dette vil dra driftskostnadene ned, noe byrådsavdelingen må ta hensyn til om det viktigste kriteriet – høye driftskostnader- fra bystyret skal opprettholdes.

Motstanden mot salg i Smedbakken er stor. Det vil ikke her være noe godt utgangspunkt for nye eiere for godt samarbeid, og foreldre vil kontakte tilbydere og be dem la være å komme med tilbud på barnehagen. Vi har en klar motivasjon om å holde aktiviteten mot salg av barnehagen oppe, og vi er mange som vil bidra.

Vi viser igjen til bekymringsmelding til Fylkesmannen, og opposisjonens krav om lovlighetsvurdering. Vi deler opposisjonens formening om at barnets beste overhodet ikke var tatt med i vurderingen da barnehagen ble vedtatt konkurranseutsatt og deretter foreslått solgt. Vedtaket i bystyret ble heller ikke gjort på et faglig grunnlag, annet enn anbefalinger fra PwC-rapporten om at kommunen slik kunne spare penger. Det er tvilsomt at kommunen i det hele tatt sparer penger på dette verken på kort eller lang sikt. Mangfoldet i de private barnehagene i Oslo er i ferd med å forringes, da kommunen viser økende tendens til å gi kontrakter til store barnehageselskaper som tjener store penger på dårligere bemanning og manglende pensjon til de ansatte.

Vårt absolutte krav er at Smedbakken barnehage skal fjernes fra Oslo kommunes prøveprosjekt, og vi mener dessuten at prosjektet i sin helhet bør skrinlegges da det allerede viser seg mislykket.

 

Min høringsuttalelse til byrådsavdelingen

 

Jeg viser til at foreldrene i barnehagene som er plukket ut for salg i bydelene Alna, Søndre Nordstrand og Vestre Aker er blitt bedt om å komme med uttalelser, og vil med dette få komme med en personlig uttalelse på vegne av mine barn og deres barnehage.

Det er utrolig å kunne levere barna våre hver morgen trygg på at de er et sted de ønsker å være. Kunnskapsministeren tok dette opp i sin tale på nasjonal barnehagekonferanse den 29. januar i år. Han sa:

«Jeg har vært i en del barnehager etter at jeg tok over som minister, og også snakket med foreldre. Mange kjenner på følelsen av at barna deres tilbringer for mye tid i barnehagen. De skulle gjerne ha levert senere og hentet tidligere. Hvis jeg helt kort skal si hva som er min viktigste jobb som minister for barnehagefeltet, så er det å gjøre noe med den uroen. For barnehager som holder enda høyere kvalitet og som er trygge og gode er bra både for foreldre, barn og ansatte.»

Vel, Oslo kommunes «regjering», og Oslo kommunes «kunnskapsminister», burde også ha dette som sin viktigste jobb. Jeg vil si at i Smedbakken barnehage er det få som føler uro når de leverer i barnehagen. Byråden slipper å gjøre noe med uroen som ikke finnes. Denne barnehagen er god både for foreldre, barn og ansatte.

Det er den ikke veldig mye lenger. Byrådet i Oslo har nemlig innført uro. Jeg vet at personalet i barnehagen fokuserer fullt ut på å legge sine søvnløse netter til side, på å gjøre den jobben de har vært vant til å gjøre i så mange år at de nesten har mistet tellingen. Imidlertid kommer flere av dem til å slutte, tre har meldt sin sikre avgang. Tre ansatte i en så vidt liten barnehage er mange. Disse tre kommer fra to ulike avdelinger, i en av småbarnsavdelingene forsvinner to av tre ansatte. Det stopper imidlertid ikke der. Mest sannsynlig vil alle fire avdelingene rammes. Tre ansatte til står i en situasjon der de må velge mellom å miste muligheten til AFP eller å slutte.

Enkelte som blander seg inn i denne debatten mener dette handler om vilkår for de ansatte og ikke om barna. Det er nærmest uforståelig for meg som mor at disse ikke ser at dette henger sammen. Alle som kjenner barnehagehverdagen vet at det er de som jobber der som er tilbudet. Røe Isaksen er også inne på det lenger ute i talen:

«For å komme dit vi vil – et nasjonalt likeverdig barnehagetilbud, så krever det samarbeid mellom sentrale og lokale myndigheter, barnehageeiere og foreldre. Enda bedre barnehager vil gi flere barn et godt grunnlag for å lykkes i livet, og det vil fjerne noe av uroen foreldrene har når de leverer barna i barnehagen.  For gode barnehager setter spor. Da en assistent hadde jobbet 20 år i barnehagen der en venn av meg har barn, så samlet de inn sine beste Wenche-minner som en gave. Ett for hvert år. Ett av de tidligere barnehagebarna skrev – ”det var du som lærte meg å bli så glad i å gå på ski. Tusen takk.” Det er et lite, enkelt bevis for at en god barndom i en god barnehage varer hele livet.»

«Wenche» i Smedbakken barnehage heter Bibbi, Margaret, Tove, Eila og Gerd. Dette er damer som nettopp har gitt mange barn en god barndom i en god barnehage, og som har fått brev. «Tusen takk. Du har jobbet her for lenge, så på grunn av deg, skal denne barnehagen ikke lenger tilhøre Oslo kommune, og du vil miste dine nåværende vilkår. Men for all del, takk for lang og tro tjeneste.» Oslo kommune vil ikke ha slike i barnehagene, de koster for mye penger. De har jobbet for lenge og fått for høy ansiennitet- dermed velges barnehagen ut for konkurranseutsetting og deretter salg.

Det må justeres for lønnsrammer og ansiennitet
Dersom Høyres barnehagepolitikk skal ha noen som helst troverdighet, og kunnskapsministerens ord like så, må det justeres for ansiennitet og lønnsrammer i kriteriet «høye driftsutgifter» i denne prosessen. Røe Isaksen snakker nemlig også varmt om utdanning blant personalet:

«Før helgen så var jeg i Stavanger og besøkte Auglend barnehage i Hillevåg. En grunn til det, er at Stavanger kommune har lagt ned et godt stykke arbeid for trekke til seg, beholde og øke antall ansatte med pedagogisk utdannelse.

Kommunen har blant annet tilbud videreutdanning med lønn/stipendordninger til de som allerede jobber i barnehagen. Tilbudet har også vært til assistenter som ønsker å ta deltids barnehagelærerutdanning.

Kommunen har hjulpet nytilsatte barnehagelærere med å skaffe bolig. De har satset på lønnstiltak, og så har de samarbeidet med universitetet i Stavanger som nå utdanner 170 barnehagelærere i året, 60 mer enn tidligere år.

Alt dette har ført til at antall dispensasjoner fra kravet om godkjent utdanning har gått betydelig ned og sykefraværet er kraftig redusert.  OG: Barnehagelærerne blir i yrket.»

Vel, Auglend barnehage i Hillevåg ville garantert vært plukket ut for salg eller konkurranseutsetting om den befant seg i Oslo kommune akkurat nå- og barnehagen ville sett samme ansattflukt som vi har sett i Oslo. Det er ikke lurt å satse på etterutdanning om du er en bydel i Oslo kommune. Da blir bydelen straffet.

Smedbakken barnehage vil om kort tid ha lavere driftsutgifter
Nettopp grunnet ansattflukten vil Smedbakken barnehage om kort tid ha lavere driftsutgifter. Derfor må en annen barnehage enn Smedbakken plukkes ut. Oslo kommune graver imidlertid sitt eget hull. For hver barnehage som opplever denne typen usikkerhet, vil verdifulle fagmiljøer gå tapt. Ansatte vil forsvinne, det hjelper nemlig lite at politikere sier at de må vente til tilbudet fra ny eier ligger på bordet. De fleste voksne mennesker ønsker seg forutsigbarhet og kontroll over egen framtid. Det har de ikke nå, da er det normalt at de søker det. De vet at en del ting vil bli dårligere når ny eier tar over, en svært viktig faktor er at bemanningsnormen ikke skal gjelde. Det vil forverre arbeidsmiljøet deres.

Mine barn har det strålende i Smedbakken. Den yngste, som er mest stille og sjenert, blir møtt på en slik måte at hun viser hele seg, noe hun ikke ville gjort om hun ikke kjente personalet godt.

Den eldste har fått videreutvikle sin glede for bokstaver og tall, men på helt eget initiativ. Hun har dessuten, på grunn av barnehagens mange turer i skogen, videreutviklet motoriske ferdigheter og viser nå en helt ny glede for å gå på stier og gå langt uten å ville bæres. Vi som foreldre har opplevd henne helt annerledes på turer med oss tidligere, hun har ønsket å sitte i vogn eller bli båret. Nå er det hun som viser oss vei til «hemmelige» steder hun har vært med barnehagen.

Image

Det er personalets initiativrikhet, kunnskap og turglede som har smittet over på henne, jeg er ikke i tvil. Og selvsagt også gleden over å dele alt dette med de andre barna- steke pannekaker på bål og være ute i friluft.

Det er mye som vil gå tapt om ikke kommunen slutter å rasere denne barnehagen, som har vært så enormt stabil. Stabilitet er et av de aller viktigste kriteriene for kvalitet i barnehagen, og særlig er det viktig for sårbare barn. Byråden må vise meg som forelder at hun mener alvor når hun snakker om kvalitet- for at jeg skal tro på at hun mener noe som helst med akkurat dette ordet.

Vennligst rydd opp etter dere
Når vi er på tur i skogen, rydder vi opp søppelet etter oss før vi går hjem igjen. Jeg håper Oslo kommune vil rydde opp i det rotet som nå er stelt i stand. Et vedtak er et vedtak, men en skolebyråd har et ansvar, slik også kunnskapsministeren har. Noen må snakke sammen, kriteriene må endres, om dette skal gjennomføres uten at det går på bekostning av kvaliteten. Endres ikke kriteriene, kan uansett ikke Smedbakken være med videre i denne prosessen. En del skade er allerede skjedd, og driftskostnadene på vei ned.