Ikke selg barnehagen vår!

Av: Janita Skjortnes, forelder i Smedbakken barnehage
29 andre foreldre stiller seg bak dette innlegget

Dette er en innstendig oppfordring til byrådet i Oslo fra foreldre i Smedbakken barnehage, om ikke å legge barnehagen vår ut for salg.

For å si det på engelsk; If it isn`t broken – don`t mend it! Vi er så heldige å ha barna våre i en barnehage hvor det nesten ikke har vært utskiftning av ansatte det siste tiåret. Av de tretten ansatte som er der, har ti jobbet der, i Smedbakken, i 10- 30 år. De øvrige tre har også flere års fartstid i denne barnehagen. Det er en kreativ og engasjerende gjeng, som har skapt et godt miljø både for barna og de voksne i barnehagen. Vi foreldre er godt fornøyd med tingenes tilstand der. Vedrørende barnas trivsel er for eksempel scoren i brukerundersøkelsen 5,4.

Som skolebyråden selv har poengtert mange ganger, er gjennomtrekk av ansatte vanlig i de fleste barnehager. Dette er altså ikke tilfelle i Smedbakken barnehage. De fleste politiske partiene er enige i at ”gode fagfolk skaper den gode barnehagen der barn stimuleres til utvikling av sosiale ferdigheter, læring og glede.» Likevel er ”dyrest i drift” så å si eneste kriterium for å konkurranseutsette eller selge kommunale barnehager- når dere samtidig vet at dette vil si de barnehagene som har flest ansatte med høy ansiennitet, da det er lønn og pensjonsutgifter som står for 80-90 % av utgiftene i en barnehage.

De siste månedene har vi sett skadeverket en slik beslutning kan føre til. I vår barnehage har en pedagogisk leder – som har jobbet i Smedbakken i 20 år – fått ny jobb. Fem ansatte med lang fartstid i denne barnehagen, føler seg tvunget til å gå av med AFP snarlig, for ikke å tape stort pensjonsmessig, ved overføring til nye eiere. I tillegg er det andre som også vurderer å skifte beite. Det betyr at vi – i en barnehage som har hatt stabilt personale i mer enn et tiår – plutselig risikerer å miste halvparten av de ansatte. Dette er ganske dramatisk, både for de barna som fortsetter i barnehagen over sommeren, og de ansatte selv.

Smedbakken barnehage har i mange år hatt et godt rykte langt ut over bydelens grenser. Denne barnehagen burde være et utstillingsvindu for Oslo kommune fordi den har klart det mange ikke klarer; beholde sine ansatte og bygge opp et solid fagmiljø over tid. Sykefraværsprosenten er lav, og barnehagen scorer høyt i brukerundersøkelsen. Det er en skam at den i stedet blir en salderingspost fordi for mange personer med lang ansiennitet på samme sted blir for dyrt for Oslo kommune.

La disse damene som har dedikert så å si hele sitt arbeidsliv til den samme arbeidsplassen, få en verdig avslutning på arbeidslivet. Disse damene burde bli hedret – ikke skvist ut, slik de selv og vi opplever det nå. Fem av damene er over 62 år. Det betyr at det vil bli en naturlig utskiftning av personalet i barnehagen i løpet av de neste fem årene. Driftskostnadene vil da naturlig gå ned i løpet av den perioden, siden det som regel er personer med lav – i alle fall lavere – ansiennitet som kommer inn. Utskiftningen vil også skje gradvis slik at overføring av den formelle og uformelle kulturen i barnehagen vil skje naturlig til de nye som starter. Om halvparten av de ansatte blir skiftet ut samtidig, som det ser ut til å skulle skje nå, vil mye av kulturen og erfaringene som er bygd opp, gå tapt.

Politikere er opptatt av at det skal være god kvalitet i barnehagene. Det er det i vår barnehage. Risikoen ved endringer er slik stor – det skal mye til for at det etter endringene skal bli like bra – eller bedre enn nå. Sjansene er mye større for at kvaliteten skal forringes, og det betraktelig, ettersom et erfarent fagmiljø vil gå tapt.

Dette handler ikke om private barnehager er gode eller ei. Hadde dere kunnet love at betingelser rundt lønn, pensjon og bemanningsnorm beholdes, hadde vi nok gitt vår velsignelse. Da ville barnehagen vår kunne bestå som i dag. Denne lovnaden kan (vil) dere ikke gi – og dere vet like godt som oss, at en privat aktør ikke tar over et tapsprosjekt. Så kostnadene vil måtte kuttes, og da er sjansen stor for at vi mister en stor del av de personene som fyller våre barns dager med glede, trygghet og læring. Og at kommende ansatte blir bare kortere perioder før de vandrer videre til grønnere marker.

Vi bor i Groruddalen, hvor det er ekstra utfordringer sosialt og kulturelt. Det er en stor betryggelse for oss å vite at det er stabile, erfarne og trygge voksne som ”har vært i krigen før”, som har ansvaret for våre barns trivsel, læring og utvikling. La oss og våre barn få lov til å beholde denne tryggheten. Og samtidig få tilbake litt av troen på at politikere kan stå for det de sier de står for.

Vinter i smedbakken.jpg (600x367)

 

Advertisements

Bekymringsmeldingen fra foreldre i de sju konkurranseutsatte barnehagene til Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Til: Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Kopi: Bydelsdirektør i bydelene og leder i bydelsutvalgene i Vestre Aker, Alna og Søndre Nordstrand; skolebyråd Anniken Hauglie

Fra: SU-representanter o.a foreldre  i syv barnehager i Vestre Aker, Alna og Søndre Nordstrand

Dato: 4. februar 2014

 

BEKYMRINGSMELDING VEDRØRENDE KONKURRANSEUTSETTING AV SYV BARNEHAGER I OSLO

Det vises til planlagt konkurranseutsetting av barnehagene Rønningen og Grindbakken i bydel Vestre Aker; Ospa, Frydenlund og Smedbakken i bydel Alna, og Asperud og Bjørnåsen i bydel Søndre Nordstrand.

Vi mener kommunen som nåværende barnehageeier har plikt til å sørge for involvering av barnehagenes samarbeidsutvalg, slik Barnehagelovens §4 foreskriver. I forarbeidene til Barnehageloven er driftsendringer særskilt trukket frem som et område som skal bli forelagt barnehagens samarbeidsutvalg:

«Samarbeidsutvalget skal ha seg forelagt saker som er av viktighet for barnehagens innhold og virksomhet og for forholdet til foreldrene. Etter §2 siste ledd skal samarbeidsutvalget for hver barnehage med utgangspunkt i rammeplanen fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten. Øvrige saker av viktighet er blant annet forslag til budsjett, driftsendringer, arealutnyttelse, mv»

Budsjett er nok en faktor her; det er bestemt at pristaket i konkurransen skal være lavere enn tilskuddet til andre private barnehager fordi barnehagen av byrådet driftsmessig anses som kommunal- på tross av at drifteren vil være privat. Dermed ser vi at driftskostnadene og budsjettet skal betydelig ned, uten at foreldre har blitt forelagt forslag til budsjett/pristak. Lovligheten ved å definere barnehagen driftsmessig som kommunal og dermed vri seg unna regler som gjelder for private barnehager stiller vi også spørsmål ved. Det kan synes som at kommunen driver med dobbelt bokholderi. I Barnehageloven §7 står det «Barnehageeieren skal drive virksomheten i samsvar med gjeldende lover og regelverk». Dette tyder på at barnehageeier defineres som den som drifter virksomheten. Da skal også det offentlige driftstilskuddet være like høyt som til andre private barnehager, om kommunen skal følge loven.

At bemanningsnormen ikke skal gjelde i de konkurranseutsatte barnehagene er nok et punkt av stor viktighet for foreldrene og for barnehagens innhold og virksomhet, og skulle også vært forelagt samarbeidsutvalgene. På dette punktet velger kommunen å definere barnehagene som private- og bemanningsnormen skal dermed ikke gjelde. I Byrådets opprinnelige vedtak (5.12.2012) heter det at bemanningsnormen ikke skal gjelde for de barnehagene som konkurranseutsettes. På dette tidspunktet var bemanningsnormen opphevet, så denne delen av vedtaket var på sett og vis en overflødig understrekning av ny praksis. Etter den tid ble imidlertid bemanningsnormen gjeninnført for Oslos kommunale barnehager. Dette medfører etter vårt syn at Byrådets tidligere vedtak må ses i lys av denne endringen.

Kommunen forklarer at bemanningsnormen ikke skal gjelde med at privat tilbyder av barnehagetjenester ikke vil være omfattet av Oslo kommunes tariffområde. Etter vår mening er imidertid bemanningsnormen knyttet til et kvalitetskrav i de kommunale barnehagene.

Vi mener videre at dersom ikke bemanningsnormen stilles som en forutsetning i kravene til en privat driver av kommunale barnehageplasser (tilskuddsmessig defineres de altså som kommunale), vil Byrådet i praksis skape annenrangs kommunale plasser.

I det denne bekymringen ble formulert, fikk vi brev om at byrådet i praksis innrømmer saksbehandlingsfeil: som vi har påpekt har byrådet brutt barnehagelovens §4 ved ikke å involvere samarbeidsutvalgene i barnehagene. Vi fikk beskjed om å sende uttalelser: «Innspillene fra samarbeidsutvalgene og foreldrerådene vil bli forelagt byrådet som vil treffe et nytt vedtak om hvilke barnehager som skal konkurranseutsettes». Dette betyr i praksis at andre SU i andre barnehager risikerer å møte på de eksakt samme lovbruddene, da de heller ikke har blitt involvert. Konkurransegrunnlaget og utlysningen gjør kommunen ingenting med, det ligger der fortsatt- noe som vil si at dette ikke er for å gi oss noen form for faktisk medvirkning. Vi har ikke vært involvert når det gjelder krav til tilbyderne. Så lenge konkurransegrunnlaget ikke endres, tar ikke kommunen hensyn til våre innspill i forhold til bemanning og andre kvalitetskrav.

Vårt klare syn er at konkurranseutsettingsprosessen må stanses på bakgrunn av manglende reell involvering, brudd på Barnehageloven, forvaltningsloven og Barnekonvensjonen. Vi ser også at kommunen gjennom barnehagenes status som hybride, prøver å snike seg unna gjeldende lover og regelverk.

Barneombud Anne Lindboe har skrevet følgende om bemanningsnorm (NRK Ytring den 27.11.2012): “Tatt i betraktning at barnehagen trolig er den viktigste arena for forebygging av psykiske helseplager hos barn, er det også rent samfunnsøkonomisk problematisk at man reduserer bemanningen for å oppnå kortsiktig økonomisk besparelse”. Vi viser til Barnekonsvensjonen om barnets beste: «3. TIL BARNETS BESTE Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.»

Foreldreutvalget for barnehager (FUB) nasjonalt har skrevet brev til Oslo kommune og støtter FUB Vestre Aker, som tidligere har sendt Oslo kommune flere brev vedr. disse forholdene, i at Oslo kommune bryter Barnehageloven. Barneombudet støtter oss i at barnets beste skal tas hensyn til i saksfremleggingen fra kommunen, men barnets beste er ikke drøftet i saksfremlegget slik kravet er.  Dette bryter i flg. Barneombudet både med forvaltningsloven, barnehageloven og Barnekonvensjonen. Barneombudet peker dessuten på retten til å bli hørt og at foreldrenes synspunkter skulle vært synlige i saksfremlegget; – på det tidspunktet saksfremlegget ble produsert, var ikke en gang foreldrene informert. Barneombudet peker videre på at «endringer som kan føre til en ustabil situasjon, eller åpenbart påvirker den faglige driften av barnehagen og dermed svekker tilbudet, kan være i strid med barnehageloven. Vi ser slike endringer både når det gjelder bemanningsnorm og en enormt ustabil situasjon der mange ansatte nå slutter.  Vi legger ved brevet fra FUB, brev fra Barneombudet datert den 3. februar 2014,  saksfremlegget samt det siste brevet fra kommunen.

 

Med vennlig hilsen  

Jørgen Svalund, SU-representant i Asperud barnehage

Khalid Ouaham, SU-representant i Bjørnåsen barnehage

Cindy Horst, SU-representant i Bjørnåsen barnehage

Anna Nilsen, FAU-representant i Bjørnåsen barnehage

Tove Haugland Udon, SU-representant i Ospa barnehage

Guro Sandnes Rudlende, SU-representant i Ospa barnehage

Mona Eek Jensen, SU-leder i Rønningen barnehage

Anja Frogner, SU-representant i Grindbakken barnehage

Ronny Breivik, SU-representant i Frydenlund barnehage

Ingunn Baretto, engasjert mor i Frydenlund barnehage

Damir Cokovic, SU-representant i Smedbakken barnehage

Kristine Borkenhagen Flåten, SU-representant i Smedbakken barnehage

Guri Waalen Borch, bedt av SU i Smedbakken om å representere SU i møtet med byråden

Virkelighetsbeskrivelsene av konkurranseutsetting/salg av Oslo-barnehager

 

I et svar til meg den 25.03.14 pr epost fra byrådshold, stod følgende:

“Vi har fulgt med meningsutvekslingen i denne saken, og registrert flere av dine tidligere innlegg i media og sosiale medier tidligere. Slik ser vi også denne mailen som en gjentakelse av den samme virkelighetsbeskrivelsen. Vi er samtidig kjent med at du allerede har mottatt flere utførlige svar fra ulike deler av byråd/bystyresystemet, og vil derfor nøye oss med å vise til de svar du har fått fra dem.”

Det er noe som skurrer litt når jeg leser. “Virkelighetsbeskrivelsen” finnes nok ikke bare oppi mitt hode, slik man kan få inntrykk av her. Den kommer heller ikke fra meg alene, men fra foreldre i alle de sju barnehagene, som vel må være de som kjenner virkeligheten i barnehagene best, sammen med barna og de ansatte.

Svaret minner litt om dette tilsvaret fra politisk rådgiver i Høyre, Torbjørn Furulund i Aftenposten, den 11.03.14: Tåkeprat og tomme ord?

“Guri Waalen Borch mener i et innlegg i Aftenposten nylig at politikerne serverer tåkeprat og tomme ord i saken om konkurranseutsetting av barnehager. Borch har siden denne saken startet, henvendt seg svært mange ganger både pr. e-post og i sosiale medier til politikere og rådgivere i Høyre. Jeg har etter beste evne besvart henvendelser både fra Borch og andre i denne saken.”

Jeg svarer han både i kommentarfeltet og her,

Svar

og som forelder i Smedbakken Janita Skjortnes skriver i kommentarfeltet:

“Ja, hadde det ikke vært fint om alle foreldre og ansatte satt på gjerdet og dinglet med beina, til alt var gjennomført? For da hadde dere politikere sluppet å bale med at noen er uenig i deres handlinger og ord. Ja vi foreldre og ansatte er uenige i prosessen. Og det er ikke konkurranseutsettingen i seg selv som beskrives som tåkeprat – den er dere visselig veldig flinke til å gjøre til virkelighet, ved å valse over alt på dens vei for å få det gjennomført. Det som Guri Borch og mange med henne beskriver som svada og tåkeprat, er måten så å si samtlige ansvarlige politikere i denne saken – du som skriver denne artikkelen inkludert – responderer på. Ved å henvise til generaliteter, i stedet for realiteter. Hvorfor er det ingen som vil svare konkret om det som nå skjer i de syv barnehagene? At barnehager som har hatt så å si ingen turnover de siste ti årene, nå faktisk mister halvparten av sine trofaste, erfarne ansatte. Ingen politikere vil snakke om det. Bare vise til at de ansatte burde ha ventet med å ta et valg – som om situasjonen er de ansattes feil. Ved å late som om foreldrene reelt har fått uttalt seg – det var bare et spill for galleriet, ingen ting ble – eller var planlagt å tas hensyn til. Ved å si de viktigste i en barnehage er de ansatte og deres kunnskap – og samtidig sørge for at de mest stabile barnehagene, med erfarne ansatte, blir oppløst. Nei, mann opp og ta ansvaret dere som har det! I stedet for å komme med svada og tåkeprat!”

For det er nettopp det som skjer, hver gang. Vi får ikke servert annet enn selvfølgeligheter, som at foreldre med barn i private barnehager er svært fornøyde, at de ansatte kan vente til de får de nye vilkårene på bordet, osv. Konkrete spørsmål som hvorfor Smedbakken i og Frydenlund barnehager er plukket ut, når det står i saksfremlegget at barnehagene ikke skal ha samme plassering i bydelen, får jeg ikke svar på. Jeg får heller ikke svar på hvordan og hvorfor de skal gjennomføre prosjektet når bredden er borte- tre av sju barnehager, som ligger i kun to forskjellige bydeler, kan ikke gi noe godt erfaringsgrunnlag. Fremfor alt; det er når jeg beskriver hvordan det drastisk vil endre barnas hverdag når så mange ansatte slutter, at jeg får beskjed om at meningsutvekslingen ender der.

For å belyse for byrådet og andre hvor massiv motstanden har vært, har jeg laget en oppsummering. Den mangler dessverre referanser til mange flere debattinnlegg/uttalelser fra foreldre og andre.

Her er noen av de resterende:

Jannike V. Tyldum, Rønningen barnehage:
Vi trenger pro-argumentene i barnehagesaken
Svein Aartun Bye, Rønningen barnehage:
Høyres trygge og gode barnehager?
Mona Eek-Jensen, Rønningen barnehage:
-Flere enn meg har grått
Morten Strandås, Grindbakken barnehage:
Hvor har du vært i det siste, Øystein Sundelin?
Morten Ramberg og Morten Strandås, Grindbakken barnehage:
Frykter rasering av en av landets beste barnehager
Geir Kjetil Sandve, Asperud barnehage:
Verdien av et fang å sitte på, Upresist om trygghet og omsorg

bilde (1)

Ingrid Amundsen, Smedbakken barnehage:
utdrag i Gülay Kutals bystyreinnlegg 05.02.14
Janita Skjortnes, Smedbakken barnehage:
Ikke selg barnehagen vår!
Guro Sandnes Rudlende, Ospa barnehage:
diverse medieoppslag både på TV2 og i lokalavisa
Barnehagene skal på anbudDe blå privatiserer i røde bydelerForeldre får si sin mening til ingen nytte.
Khalid Ouaham, Bjørnåsen barnehage:
Frykter at minoritetsspråklige barnehagebarn mister ressurser

Hvem skal ta imot barna

I tillegg har Meggene på P4 (02.02.14), og særlig NRK Radio Salongen (03.03) omtalt saken grundig og svært kritisk.

Dagsavisen og Ditt Oslo har begge på lederplass kritisert prosessen og bedt byrådet lytte til foreldrene.

bilde (7)

Ansatte, fagforeningene, opposisjonspolitikere og fagfolk har også reagert sterkt.

Her for eksempel den pedagogiske lederen på min datters avdeling, Margaret, som har jobbet i Oslo kommune i 40 år.

Opposisjonen, ved blant andre varaordfører Libe Rieber-Mohn, er svært bekymret og har bedt byrådet om å avlyse. Arbeiderpartiets Elvis Chi Nwosu var tidlig ute med å si at konkurranseutsetting/salg av barnehager i noen av de fattigste bydelene i Oslo ville skade integreringen. Protestene kommer både fra Arbeiderpartiet, SV, Miljøpartiet De Grønne og Rødt. Oslo SV vedtok en uttalelse mot konkurranseutsetting av barnehager 08.03.14. Gülay Kutal sa i sitt bystyreinnlegg den 5. februar følgende: “Kan ikke vi nettopp gjøre det som representanten Lunde foreslår: ta innover oss at dette er alvorlig og lytte til hva foreldrene har å si oss?  Vil det ikke nå være naturlig å ta en pause og avlyse denne anbudsprosessen?” Selv Krfs Erik Lunde hadde nemlig sagt dette til Aftenposten: “Jeg tror vi som er politikere skal ta innover oss at den type uro vi nå ser er særlig alvorlig fordi det handler om hverdagen til små barn. Det vil være fryktelig arrogant å ikke lytte til hva foreldrene har å si oss” (uten at dette påvirket hans stemmegivning i bystyremøtet).

Nestleder i Arbeiderpartiet, Helga Pedersen, frykter naturlig nok for rekrutteringen til barnehagelæreryrket.

Utdanningsforbundet går langt i sin kritikk, og mener målet kun er budsjettkutt, noe som vil gå ut over barna. Leder Terje Vilno og Halvor Kolsrud, medlemsgruppe barnehage, beskriver det som et hjerterått og kynisk spill.

bilde (9)   bilde (8)

Hanne Brunvoll og Jannicke Bakke Fredriksen fra fylkesstyret i samme forbund mener kommunen vil tape penger på konkurranseutsetting og salg av barnehager, og at dette vil ramme alle, ansatte, barn og foresatte, i kommunale så vel som i private barnehager.

Fagfolk som førsteamanuensis ved HiOA Clas Jostein Claussen, voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk, førsteamanuensis i pedagogikk Solveig Østrem, professor emeritus ved psykolgisk institutt Lars Smithprofessor May Britt Drugli, førskolelærer Lene Chatrin Hansen, psykolog og barnevernpedagog Helene Hjelbak, lege ved Aline barnevernsenter Krister Moström, helsesøster og førstelektor Mina Misvær, spesialpedagog Sonia Muñoz Llort, jordmor og forelder Kjersti Engen Marsdal har også reagert klart og tydelig og mener dette vil gå ut over barna.

Det er riktig at jeg har skrevet mye om min virkelighetsoppfatning rundt denne saken. Jeg er mor til to barn i en av de berørte barnehagene, og har også hatt omfattende kontakt med foreldre i de seks andre barnehagene. Engasjementet har vært stort, og jeg har skrevet mye.

Kan det være at “virkelighetsbeskrivelsen” gjenspeiler virkeligheten?

Her en oversikt over en del av mine innlegg- flere av egne og andres innlegg/nyhetsreportasjer finnes altså her.

Tøffelheltene, på bloggen Barnehagske betraktninger
Barnehageanbud og barnets beste, Ivar Johansens blogg
Carl I. Hagens tragikomedie, VG
Er dette politikernes drømmebarnehage? Aftenposten
Gleden i øynene, Dagsavisen nye meninger
Barnehagesaus, Dagsavisen nye meninger

bilde (10)

Om å følge en oppskrift, Dagsavisen nye meninger
Fakta og svada om en konkurranseutsatt barnehage i Oslo, Dagsavisen nye meninger
Kjære Carl I. Hagen, Dagsavisen nye meninger
La oss munchskrike for barnehagene, Dagsavisen nye meninger
Kunnskapsministeren har allerede glemt barna, Dagsavisen nye meninger
Appell for barna, Dagsavisen nye meninger
Det viktigste for barna, Dagsavisen nye meninger
Varsko til alle barnehageforeldre i Oslo
, Dagsavisen nye meninger
Kjære skolebyråd Anniken Hauglie, Dagsavisen nye meninger

Det fremstår for meg som noe underlig at byrådet og bystyremedlemmene som vedtok dette for barna våre, ikke lenger vil svare fordi jeg “gjentar den samme virkelighetsbeskrivelsen”. I denne prosessen er det mye å stille spørsmålstegn ved, og jeg har fortsatt ikke fått svar på helt konkrete spørsmål og bekymringer.

Jeg vil avslutte som en navnesøster i hennes fredagstanker: Kritikk redder verden!

“Kritikk er en svært nødvendig og ansvarlig handling. Jeg heier nårsomhelst på solskinn, vår, hestehov og snille mennesker. Men jeg gir meg aldri med å kritisere og lage bråk når det trengs.
God helg.”

 

 

 

 

Barnehagefarsen i Oslo

Biter av prosessen

Den 12. desember fikk foreldrene i sju Oslo-barnehager plutselig et brev med seg hjem. Der stod det at barnehagene skulle konkurranseutsettes, og at bemanningsnormen som var gjeninnført i Oslo kommune ikke skulle gjelde i de konkurranseutsatte barnehagene. Selv var jeg blant alle dem som var glade og betrygget over at bemanningsnormen skulle gjeninnføres, men den skulle altså ikke gjelde oss. Dette fordi en privat drifter ville «tilhøre et annet tariffområde». Ganske så sint og lei meg, skrev jeg den kvelden og natta et gjesteblogginnlegg på Ivar Johansens blogg om barnehagens fredag den 13. Jeg opprettet dessuten en underskriftskampanje, og snart skrev jeg også et debattinnlegg i Dagbladet: Hva med barna?

bilde 3

Vi foreldre skjønte tidlig at barna risikerte å miste mange av de ansatte i dette forsøksprosjektet, fordi det nå var stor usikkerhet rundt deres framtidige lønns- og pensjonsvilkår. Blant annet kunne ikke deres rettigheter i kommunens AFP-ordning videreføres, samtidig som mange av de ansatte nettopp har høy ansiennitet. Vi visste hva som stod på spill: dette var gode barnehager med stabilt personale, lavt sykefravær og nærmest ingen gjennomtrekk. Mange av de ansatte hadde vært med på å bygge opp et stabilt og trygt miljø over flere tiår. To av tre utvalgte bydeler har ekstra utfordringer når det gjelder levekår, språk og integrering, men kommunen ville altså kutte i tilskuddet der god og stabil bemanning trengs som mest.

Kriteriet for utvelgelsen av de sju barnehagene var først og fremst høye driftsutgifter, uten at det ble justert for ansiennitet og lønnsrammer. Disse barnehagene hadde hatt lønns- og pensjonsutgifter som var høyere enn gjennomsnittet for barnehagene i Oslo kommune. Nå skulle de konkurranseutsatte barnehagene få et tilskudd som var lavere enn gjennomsnittet- da hjalp det ikke at byråden sa “ingen ansatte mister jobben” eller “jeg garanterer god kvalitet”. Jeg har visst siden jeg var ganske liten at 2+2=4. 2+2 kan aldri bli 3. Det paradoksale var at barnehager med stor grad av stabilitet ble straffet for akkurat dette.

Bakgrunnen var et budsjettforlik fra 05.12.12 i bystyret mellom Frp, Høyre, Krf og Venstre. Dette skulle være et forsøksprosjekt for å finne ut om flere barnehager kan privatiseres i framtida, og avgjørelsen var blant annet basert på denne rapporten fra konsulentfirmaet PwC. I følge rapporten kan kommunen spare mye på salg og konkurranseutsetting av barnehager, noe som imidlertid blir tilbakevist av Defacto-rapporten. Uansett er det snakk om endringer som går ut over barna, fordi driftskostnader i en barnehage altså handler om de som jobber der. Kutt i driftskostnader betyr i praksis: Færre ansatte/ansatte med mindre erfaring og utdanning, eller flere barn pr ansatt. Det føyer seg logisk inn i bildet at bemanningsnormen ikke skal gjelde i disse barnehagene. I tillegg skal private driftere kunne ta ut profitt, da bystyret spesifikt vedtok at det ikke skulle stilles krav om at driftere ikke skulle ha anledning til å kunne ta utbytte av driften.

I en annen del av byen, på Holmlia, var det foreldre som allerede arrangerte fakkeltog,

fakkeltog holmlia

og etter kort tid ble jeg oppringt av foreldre som ønsket meg med i en videre mobilisering.

Den 13. januar møttes foreldre fra alle de sju barnehagene og la en strategi med flere spor.

bilde 4

I Vestre Aker hadde de vært aktive brevskrivere overfor kommunen og klaget på at barnehagelovens § 4 ikke var fulgt- ingen informasjon var blitt forelagt foreldrene før de sju barnehagene ble valgt ut. Dette ble fulgt opp med støtte fra det nasjonale FUB, klage og bekymringsmelding til Fylkesmannen, samt et krav om lovlighetsvurdering fra opposisjonens side. Det ble nyhetsoppslagTV2 og i lokalavisene, og Aftenposten skrev om pedagogflukten 27. januar,

bilde 5

noe selv Nytt på nytt plukket opp samme uke.

Nyttpaanytt

Det var et helt unikt engasjement blant foreldrene i de sju barnehagene, med epost- og sms-kampanjer rettet mot politikerne og flerfoldige leserbrev, blant annet et åpent brev til ordfører Fabian Stang. Du kan finne linker til flere innlegg her. Det ble opprettet ei facebookside, og foreldrene arrangerte fakkeltog den 5. februar. Rundt 400 barn, foreldre, ansatte og andre som ville redde barnehagene møtte opp. Arbeiderpartiet, SV, MDG og Rødt fremmet et samlet forslag i bystyremøtet samme kveld om å avlyse konkurranseutsettingen. Håpet var altså at bystyret ville endre vedtaket, noe som ikke skjedde.

bilde 6

Dette på tross av at Krfs Erik Lunde hadde uttalt til Aftenposten at de nå måtte ta en pust i bakken, og at Venstres Terje Bjøro til dittoslo.no hadde gitt inntrykk av at han ville stemme på tvers av sitt eget parti.

Rundt samme tid ble det påpekt fra Barneombudet i et svar til en far at kommunen pliktet å ha med en barnets beste- vurdering i saksfremlegget, og at foreldrenes synspunkter også måtte gjenspeiles- ellers ville dette bryte både med barnehageloven, forvaltningsloven og barnekonvensjonen. Hensynet til barnets beste ble tatt opp med byråd Anniken Hauglie i bystyremøtet den samme 5. februar, men hun svarte ikke på spørsmålet. Foreldrene hadde imidlertid nå blitt bedt om å skrive høringsuttalelser, noe vi gjorde. Samtlige var negative. Vi ble ikke hørt på noen punkter. Ikke ett. Siden det manglet en vurdering av barnets beste i saksfremlegget, var det dessuten noen, kanskje i byrådet, som begynte å bli urolige. Ikke for barnets beste, men for at saksfremlegget manglet en vurdering av barnets beste. Vi fikk lese i byrådssak 1019/14  at barnets beste nå var vurdert, og at konkurranseutsetting «ikke i seg selv» vil gi negative konsekvenser for barna i barnehagen. I brevet fra barneombudet står det imidlertid:

bilde 7

Det er ikke tilstrekkelig at det fremgår av saken at barna i barnehagen ikke vil ta skade av endringene, skriver barneombudet. Kan det være at byrådet ikke skjønner barnekonvensjonen? En barnets beste-vurdering skal, som det står her, vise at det er en fordel for barna at endringer gjøres, eller at situasjonen ikke endres negativt. I dette tilfellet er det helt klart og tydelig at situasjonen endres negativt, noe byrådet implisitt innrømmer i sin formulering  “ikke i seg selv”. Hva menes med dette? Bemanningsnormen, som tilsier tre barn pr. voksen på småbarnsavdeling, og seks barn pr. voksen på storbarnsavdeling, skal ikke gjelde lenger. Er det ikke en negativ endring dersom den forholdsvise bemanningen går ned? I så fall går byrådets vurderinger imot faglige vurderinger som er gjort, f.eks. Øie-utvalgets anbefalinger. Usikkerheten som skapes gjør i tillegg at ansatte slutter. Anbudsrunder hvert 6. år legger ikke opp til stabilitet. Forsker Ragnhild Bjørnebekk og cand. paed. og dr. philos. May Britt Drugli er begge svært opptatt av stabile forhold i barnehagen, og begge har uttalt seg i denne saken- spesielt med tanke på de minste og de mest sårbare barna.

Bilde 8

Flere fagfolk var med på dette innlegget i Dagbladet:

bilde 9

Linker til enda flere debattinnlegg og uttalelser fra fagfolk, aviser på lederplass, fagforeninger, ansatte og foreldre finner du her.

Det har vært noen avsporinger underveis. PBLs Arild M. Olsen har anklaget engasjerte foreldre i et innlegg i Aftenposten for å spre løgner om private barnehager. Det er nok ikke nytt for oss foreldre at det finnes mange gode private barnehager, med dyktige og dedikerte ansatte. Vi har aldri hevdet noe annet. Jeg tror heller ikke foreldrene i en god privat barnehage ville sette pris på anbudsrunder hvert 6. år, eller å stå i fare for at barnehagen ville bli solgt til andre- særlig ikke dersom dette forårsaket ansattflukt. Jeg har hatt begge mine barn i en super foreldredrevet privat barnehage tidligere, som jeg ville kjempet like sterkt for om den stod i samme situasjon. Dette handler om barna våre, om at de skal få beholde det de har: en helt unik stabilitet som er det som gjør disse barnehagene dyre fordi de ansatte har høy ansiennitet og dermed høyere lønn enn yngre ansatte. Foreldre i de sju barnehagene svarte på Olsens innlegg her.

bilde 11

Vårt engasjement har dreid seg rundt den dårlige prosessen som har vært fra kommunens side, som en far i Rønningen barnehage i et debattinnlegg i dittoslo.no, har beskrevet slik: Høyre snubler i sandkassa. Ettersom kommunen ikke ville høre på oss, oppfordret foreldre i noen av barnehagene private tilbydere til å la være å legge inn anbud. Vi fikk imøtekommende svar fra de fleste om at de ikke hadde planer om dette, flere påpekte at bygningene var så dårlig vedlikeholdt at de ikke ønsket dem i porteføljen sin. Dessuten ga flere uttrykk for at de ønsket forutsigbarhet og stabilitet, noe som vanskelig ville la seg gjøre med nye anbudsrunder hvert 6. år. En tilbyder skilte seg imidlertid ut ved å bekrefte at de sannsynligvis ville legge inn anbud på en eller flere av barnehagene: Norlandia. Foreldre skrev avisinnlegg og ba Norlandia om å la være, for ikke å legitimere det vi mente var en ulovlig prosess. Det ble også arrangert en minikulturmønstring utenfor Norlandias lokaler, med blant annet bøtte- og spadekonsert og opptreden av Liv Gulbrandsen (konferansier), Veronica Salinas og gitarist Per Watle. Nok en gang møtte ca. 400 mennesker opp.

Svarene vi foreldre har fått på våre bekymringer har føltes for mange av oss som pur svada, tåkeprat og tomme ord. Situasjonen etter at anbudsfristen gikk ut, var preget av hemmelighold fra kommunens side. Da vi til slutt fikk vite noe, kom det fram at kun tre av sju barnehager ender med å konkurranseutsettes. Nærmest ingen seriøse private tilbydere ville legge inn anbud og risikere nye anbudsrunder hvert 6. år. Dette var for oss et bevis på hvilken fiasko prosessen har vært. En barnehage forblir kommunal, tre vil bli vurdert opp mot salg. Den påståtte bredden i prøveprosjektet er borte, dermed er det heller ikke noen forutsetninger til stede for å kunne trekke ut relevante erfaringer- en av bydelene er helt ute av konkurranseutsettingsprosessen. I de tre barnehagene som vurderes opp mot salg, har foreldrene gått sammen om en kronikk i Aftenposten der vi ber kommunen vennligst la barna slippe nå. Det har vært tungt med denne prosessen som mange foreldre har mobilisert mot siden 12. desember. Vi ble faktisk aldri spurt:

bilde 10

Resultatet av prosessen begynner å bli tydelig:

bilde 12

Jeg spør byrådet igjen, og bystyret som gjorde dette dårlig gjennomtenkte vedtaket: Hva med barna? Ingen i byrådet har spurt dem hva de synes om at rundt halvparten eller flere av de ansatte kommer til å forsvinne. Fagfolk har imidlertid sagt sitt: For barna er stabilitet, forutsigbarhet og gode, varige relasjoner det aller viktigste. Dette er i ferd med å tas fra dem, fordi ingen tenkte på barna da vedtaket ble gjort.

Les del II av dette innlegget her

Trygghet og omsorg et felles mål

 

Det Saida Begum og Eirik Kollerøy, Oslo Høyre, egentlig skrev mellom linjene (her i kursiv) i dette innlegget i Aftenposten 28.02.14: 

Krav til bemanning er nedfelt i barnehageloven, som må følges av alle som skal drive barnehage.

Oslo kommune har en mer omfattende bemanningsnorm, den skal vi nå slippe unna gjennom å selge og konkurranseutsette noen barnehager så vi kan legge grunnen for å kvitte oss med denne forpliktelsen overfor enda flere barnehager i framtida! 

Image

“Å la en ettåring sitte på fanget er kanskje ikke økonomisk lønnsomt, men barnet trenger det for å føle trygghet”, skriver Geir Kjetil Sandve og Lars Smith i et debattinnlegg 7. februar.

Aftenposten velger å illustrere innlegget med bildet av et gråtkvalt barn, som forteller mer enn 1000 ord – bevisst eller ubevisst? Bakgrunnen er Oslo kommunes konkurranseutsetting av syv barnehager.

Det finnes knapt en politiker som ikke vil være enig med artikkelforfatterne: Verdien av et trygt fang å sitte på kan ikke måles i kroner og øre. Vi vil derfor kvitte oss med forpliktelsen Oslo kommunes bemanningsnorm innebærer, og har målt barnehagene som er plukket ut nettopp i kroner og øre. De dyreste fangene å sitte på gir barnehagene høye driftsutgifter. Det er dette kriteriet vi har bedt byrådet om å bruke i utvelgelsen. 

Kravspesifikasjoner avgjørende
Sandve og Smith legger stor vekt på at PricewaterhouseCoopers (PwC) har utarbeidet en rapport om konkurranseutsetting av barnehager i Oslo. Bystyret har ikke vedtatt at PwC-rapporten skal ligge til grunn for konkurranseutsettingen. PwC-rapporten er kun et fagdokument som skisserer muligheter, forutsetninger og utfordringer, og har fulgt som del av beslutningsgrunnlaget til bystyret, slik det ofte er i mange saker. Det er kravspesifikasjonene som er avgjørende.

I anbudsgrunnlaget er kvalitet vektlagt langt tyngre enn pris. Derfor vil vi som tidligere nevnt kvitte oss med bemanningsnormen og gi et betydelig lavere tilskudd enn disse barnehagene tidligere fikk. Tilbydere må kunne dokumentere ordnede lønns- og arbeidsvilkår, og de må ha en plan for bemanning og kompetanse, men denne trenger ikke være like god som før.

Sikrer pensjon og opptjening
Det hevdes at mange ansatte vil slutte allerede lenge før man vet hva slags betingelser en ny arbeidsgiver stiller med. Alle de berørte ansatte har muligheten til å vente og se hva en ny arbeidsgiver legger på bordet av lønns- og pensjonsvilkår, og fortsatt har de muligheten til å reservere seg mot å bli overført fra Oslo kommune, uten risiko for tap av egne økonomiske interesser. Vi mener det er helt ok at ansatte nå lever i noen måneder i usikkerhet ved å bli i barnehagene, selv om de risikerer å få et opphold i ansettelsesforholdet hos kommunen, komme inn under kommunens nye pensjonsavtale og få sin pensjon redusert med flere tusen. Dersom de velger å bli med over til privat drifter eller kjøper av barnehagen, og får dårligere lønn når ny tariffavtale inngås, er det også bra. Vi vil at de skal bli, og helst sitte med hendene i fanget lengst mulig! 

Ny arbeidsgiver skal sikre ansattes rett til videre opptjening i en kollektiv pensjonsordning, og kan velge å gjøre eksisterende pensjonsordning gjeldende for de overførte arbeidstagerne. Arbeidstakere som ønsker å ta ut sin rett til AFP må søke om dette før overdragelsen til ny drifter/eier. Derfor vil barna miste de eldste arbeidstakerne i barnehagene, om de ansatte ønsker å beholde de rettighetene de har jobbet for i flere tiår.

“Det vi i det minste kan sørge for er at barnehagene har god bemanning…”, skriver artikkelforfatterne. Det er vi enige i. Igjen, derfor sniker vi oss unna Oslo kommunes bemanningsnorm. Krav til bemanning er nedfelt i barnehageloven, som må følges av alle som skal drive barnehage. Den slår fast detaljerte bestemmelser om pedagogtetthet og at assistentbemanningen skal være tilstrekkelig, men altså ikke like god som Oslo kommunes bemanningsnorm tilsier. Øie-utvalget har pekt på at det er store variasjoner i grunnbemanningen i barnehagene, og at det er lite forenlig med et likeverdig tilbud av god kvalitet. Utvalget anbefaler en bemanningsnorm lik den Oslo kommune har, men vi sørger heller for at de konkurranseutsatte barnehagene samt de ti barnehagene vi skal selge, ikke må følge den. 

Til sist er hva som er god bemanning i den enkelte barnehage et spørsmål om foreldrene føler seg trygge på at deres barn har det bra. Foreldrene har i denne saken sagt klart ifra om at bemanningsnormen fortsatt må gjelde, så da har vi bestemt at den ikke skal det. 

Image

Bydelen vil føre tilsyn med at krav til kvalitet og pedagogisk innhold følges opp, og vi ser at denne jobben nå gjøres enklere ved at så mange av de ansatte i de aktuelle barnehagene slutter. Stabilitet var ikke i våre tanker da vi satte opp kriteriet “høye driftsutgifter”, slik at det nå er de mest stabile ansatte som forsvinner. 

Oslos barnehager skal gi barna trygghet, og et godt pedagogisk innhold. Den ambisjonen har Høyre i Oslo. Derfor lytter vi ikke til Øie-utvalgets eller andre fagfolks anbefalinger, men velger heller å skape usikkerhet og ansattflukt, rokke ved barnas stabilitet i barnehagen samt fjerne bemanningsnormen i disse barnehagene.

Image