Ville du sluppet et barn i en barnevogn ned en bratt, isete bakke?

 

De fleste ville lagt på sprang etter vogna om uhellet skulle skje. Likevel: Staten Norge slipper barnevogner ned bratte, isete bakker uten noen til å ta imot. I bunnen av bakken er ikke marerittet over, det har bare så vidt begynt. Vogna er flyet, bakken er Afghanistan. Staten Norge vet ganske mye om skadevirkningene, og hvordan det vil gå. Likevel sender staten Norge små, livredde barn med tvang til Kabul.

 

Jeg kjenner frykten i meg enda, når jeg husker den dagen jeg gikk ned den lange, bratte, svingete og isete bakken, populært kalt korketrekkeren. Jeg var på vei med dattera mi i vogna foran meg ned til Munkebekken på Ellingsrud i Oslo. Grusen som skulle gjøre veien mindre glatt lå under det øverste laget med is. Jeg var ikke klar over hvor glatt det var da jeg begynte å gå, men da jeg befant meg på det bratteste, ble jeg redd for at jeg skulle falle og at vogna skulle glippe. Jeg hadde ingen sikkerhetssnor, som jeg burde. Jeg gjorde som foreldre flest, så godt jeg kunne. Det gikk bra.

Andre foreldre, som også ønsker å beskytte barna sine, opplever at det ikke går bra. Dette på tross av at de har flyktet under livsfarlige forhold, over flere kontinenter, med fare for å bli utsatt for vold og overgrep, og klart å komme fram til trygge Norge. Afghanske asylsøkere blir behandlet som verdiløse potetsekker, barna deres har måttet oppleve å bli vekket av knust glass og politi på døra, eller at en forestående bursdagsfeiring på Leos lekeland ble til brutal tvangsutsendelse til en livsfarlig by. Farida Khurami var ni år gammel da hun også ble satt på skrekkflyet. Hun er snart 13 år, og har de siste fire årene stort sett holdt seg innendørs.

Redd Barna har advart, Amnesty International, FN, norske eksperter på Afghanistan. Vi vet alle sammen at disse barna vil bli påført skade, om ikke fysisk så i hvert fall psykisk. Vi vet at barn er ekstra sårbare, og at frykt og utrygghet setter seg som spor i hjernen og aldri helt vil forsvinne.

Vi vet alt dette. Men staten Norge slipper vogna. Ned den bratte, farlige bakken. Uten noen til å ta imot.

Gi oss farida tilbake!!!!!!

Designet av Alma R. Fabra Borch (10 år)

Farida-saken: Utlendingsnemnda tok feil og bør umiddelbart legge seg flat

 

UNEs påstand om en vesentlig og stabil endring til det bedre i sikkerhetssituasjonen er fullstendig motbevist. Det foregår harde kamper der UNE i sitt siste vedtak hevder at Farida kan leve trygt.

Taliban har tatt kontroll, sårbare mennesker flykter nå fra Jaghuri i tusentall. Mange er drept, og de har ingen trygge fluktveier.

 

En av mange tweets om situasjonen- mennesker på flukt fra Jaghori og omegn.

 

Farida skulle vært i Norge de siste tre årene, ikke i Afghanistan. Dette er nå prøvd i tre rettsinnstanser; den urett som er gjort mot henne av Utlendingsnemdna er ikke til å fatte.

Hva sa høyesterettsdommen?
Jeg vil gå tilbake til høyesterettdommen av 23. mars 2018. Denne dommen var et tredje sviende tap for UNE i Farida-saken.
I dommen står det, ord for ord:

“I dette lys kan jeg ikke se at lagmannsretten har tolket § 37 første ledd bokstav e uriktig når den stilte krav om at det i perioden må ha skjedd “en vesentlig og stabil endring” i sikkerhetssituasjonen i Jaghuri-distriktet. Jeg har på denne bakgrunn kommet til at lagmannsrettens rettsanvendelse er riktig. Anken må derfor forkastes.”

Lagmannsretten fant nettopp at det ikke hadde skjedd en slik “vesentlig og stabil endring”. Dette valgte UNE å se bort ifra, og lagde et nytt vedtak som nektet Farida og foreldrene å komme tilbake til Norge.

Tidligere spesialutsending for FN til Afghanistan, Kai Eide, var tidlig ute med å uttale til VG:
“Det er slett ikke slik at pilene peker oppover, som man kan få inntrykk av fra UNE. Både når det gjelder provinsen Ghazni og Afghanistan som sådan er sikkerhetssituasjonen betydelig forverret.”

Og:

“Det som overrasker meg er hvor bastant de fastslår at sikkerhetssituasjonen er forbedret, at det er trygt på hjemstedet. Og det er kunstig å se ett distrikt isolert fra omgivelsene og utviklingen i provinsen.”

Siden har situasjonen i Ghazni bare forverret seg, og New York Times meldte i august om at snart hele provinsen hadde falt til Taliban.

Sikkerheten i Jaghuri
Merk at høyesterettsdommen eksplisitt omhandler Jaghuri. Det er der det må ha skjedd en vesentlig og stabil endring til det bedre i sikkerhetssituasjonen for at Farida skulle kunne fratas oppholdstillatelsen i Norge.

UNEs nye vedtak er rett og slett bare forvridde fakta. Det har skjedd en utvikling over tid, det er ikke sånn at Jaghuri plutselig ble tatt over natta- uten at man så en negativ endring i regionen. Det er som Eide så presist uttalte: Det er kunstig å se ett distrikt isolert fra omgivelsene og utviklingen i provinsen”.

Neste uke er det en ny, kostbar rettssak mot UNE, etter det meningsløse vedtaket. Innholdet i vedtaket er allerede motbevist på trist vis. Jaghuri er under angrep, noe som medfører tap av menneskeliv og stor menneskelig lidelse. Om UNE skal ha noen som helst troverdighet, bør UNE legge seg flate- umiddelbart. Farida må få komme tilbake til Norge snarest.