Ja, vi kan klare det! Vi kan redde små barn fra å dø

 

Al Hol-leiren og andre leire i Syria tilbyr ikke levelige forhold. For barna er det ekstra alvorlig. Hver eneste dag de lever i dette er skadelig- ikke bare her og nå, men for deres videre utvikling. Det som skjer nå, er sakte ødeleggelse av noen av våre yngste små.

Feet

Illustrasjonsbilde fra Pixabay

 

«Mamma er hos deg, ikke vær redd».
Letta Tayler fra Human Rights Watch skrev i oktober om en tysk mor i Al Hol som prøvde å berolige sitt livredde barn (min oversettelse fra engelsk): «De kommer ikke til å skyte oss, vennen min. Mamma er her hos deg, ikke vær redd.» Hun nesten hvisket det fram, men sønnen sluttet likevel ikke å klynke. Den norske moren til to barn på fem og tre år forteller også i podcasten «Det svarte flagget» at hun må trøste og berolige, at den alvorlig syke sønnen blir så redd at han får panikkanfall. Hun tror ikke han vil klare seg om hun ikke er der for å trøste han. Han kjenner ingen andre voksne, har ingen andre han er trygg på.

Norges fremste psykologer støtter hennes oppfatning.

«Vi kan ikke rykke disse barna vekk fra mødrene sine. De er trygghetsbasen der barna er nå. Tilknytningsbåndene mellom barn og foreldre er sterke. Å skille dem er verken tilrådelig eller mulig å forsvare ut fra et faglig ståsted», sa psykolog og professor ved Senter for krisepsykologi ved Universitetet i Bergen Atle Dyregrov til Dagsavisen 5. juni.

Røde Kors har stått klare
Det mangler ikke på tilbud om å hjelpe de norske barna og mødrene deres hjem. Røde Kors og Redd Barna har sagt det ikke er vanskelig, men at det vil bli stadig vanskeligere om norske myndigheter ikke handler . Kurderne som vokter leiren, ønsker at Norge henter sine borgere hjem. FNs høykommissær for menneskerettigheter har bedt Norge om å ta ansvar for sine borgere. Norske myndigheters passivitet er rive-seg-i-håret-frustrerende, uforståelig, kald, vond, umenneskelig, kunnskapsløs, og den ignorerer barns og menneskers iboende og ukrenkelige rettigheter. Det er som om Erna Solberg stod tre meter unna et alvorlig sykt barn og sa:

Jeg velger å ignorere hvor vondt du har det, for moren din har gjort noe jeg mener fratar henne og dermed også deg alle menneskerettigheter. Jeg vil ikke gjøre noe for å hjelpe deg, selv om jeg vet at det krenker alle de lover som skal beskytte deg, inkludert Norges grunnlov. Jeg ville kanskje ikke brukt de ordene som står i Grunnloven om jeg skulle skrive den selv.

Alle er like for loven?
En ting er barnekonvensjonen, hva sier vår egen grunnlov? Norske statsborgere kan ikke nektes adgang til riket. Det har likevel skjedd. Utenriksdepartementet har aktivt motarbeidet slik tilgang gjennom å nekte å utstede utreisedokumenter. Jurist Mona Martnes påpeker i sin doktorgrad følgende, gjengitt i VG: «Barna har rett til retur til Norge etter Grunnlovens §106; Norge er pålagt å sikre deres menneskerettigheter etter §92; prinsippet om at «barnets beste» alltid skal ha forrang sikres ved §104; og barn er beskyttet mot «usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling» ved §98.» Alle er like for loven, står det i Grunnlovens §98. Regjeringen har imidlertid laget seg et ulovlig unntak fra loven.

Thorbjørn Jagland, som på det tidspunktet var generalsekretær i Europarådet, påpekte i Dagsavisen den 15. august at mødrene etter Grunnlovens §95 har rett til å få sin sak avgjort av en uavhengig og upartisk domstol innen rimelig tid. Det er ingen slike muligheter i Syria, det betyr at norske myndigheter er forpliktet til å oppfylle denne rettigheten -fordi de er norske borgere. Denne retten er også nedfelt i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

Vi kan redde barna
UDI endret nylig på et rive-seg-i-håret-frustrerende, uforståelig, kaldt, vondt, umenneskelig og kunnskapsløst vedtak som ville ha ødelagt en seks måneder gammel babys bånd til sin egen mor. Moren skulle utvises fra Norge, men dette ble stoppet på grunn av et stort engasjement blant folk som deg og meg.

Ifølge målinger er det flertall i folket for å hente barn og mødre hjem. Skal vi få det til å skje, må vi vise at vi ikke godtar regjeringens passivitet og lovbrudd. Du kan begynne med å spre dette innlegget- eller et av de uendelig mange andre som påpeker de barnefaglige, etiske og juridiske perspektivene. Vi må like, dele og kreve. Du kan begynne her og nå!

 

 

Det blir kaldere i Al Hol. Den norske regjeringen vet hva kulde er

 

Her i Norge vet vi hva kulde er. Vi vet hva det vil si å fryse. Ingen av oss ville latt barna våre ligge og fryse i et telt. Viktige behov skal og må dekkes- barn trenger en seng å sove i, et sted å bo, nok mat, nok søvn, skolegang, venner, foreldre, lek, omsorg, trygghet og helsehjelp.

Erna Solberg

Norges regjeringssjef, statsminister Erna Solberg, mener barna må skilles fra sine mødre, ellers må de bli der de er.  Foto: Hildenbrand/MSC

 

Akkurat nå befinner det seg flere norske barn i Syria som ikke får dekket noe av dette. De bor i flyktningleire og befinner seg i stor fare. De har ingen skyld i det, de er barn.

I Norge satses det på foreldreveiledning og trygg tilknytning. En del foreldre lærer blant annet om viktigheten av godt samspill med barna sine og om Trygghetssirkelen. «Trygghetssirkelen er basert på omfattende forskning innen tilknytning og blir brukt over hele verden for å hjelpe barn i aldersgruppen 1-6 år til å bli tryggere, til å utvikle god selvregulering og sosial kompetanse», står det på Regionsenter for barn og unges psykiske helse sine nettsider. Trygghetssirkelen har som mål å fremme trygg tilknytning.

Barna i Al Hol har visst ikke behov for trygg tilknytning. Her ønsker regjeringen å gjøre det motsatte, nemlig å forhindre den, ødelegge den, fjerne den. Barna i Al Hol kan få komme til Norge dersom det skjer uten mødrene. Trygghetssirkelen kan man sette et stort kryss over. Man kan klippe over båndet mellom barna og deres eneste gjenlevende forelder, helt uten å ha vurdert båndets kvalitet (noe som er ulovlig ifølge barnekonvensjonen) og uten sjanse til å gjenopprette det. Et annet alternativ – det nåværende- er å la både mødrene og barna bli der de er.

Barnekonvensjonen er inkorporert i norsk lov og skal ikke gjelde bare en utvalgt del av våre barn. Det har blitt påpekt fra Unicef og flere organisasjoner at det å la barna bli i Al Hol er en aktiv handling. Denne aktive handlingen er brutal, fordi den produserer dag etter dag etter dag med ny lidelse og livsfare for disse barna. Den avviser alt som finnes av kunnskap og alle stemmene som har bedt regjeringen lytte. Rekken av fagfolk innenfor psykologi, helse, juss og menneskerettigheter er så lang at jeg ikke har klart å oppdatere den oversikten jeg lagde en gang i begynnelsen av september.

Den norske regjeringen vet hva kulde er, både den kulden vi kjenner fysisk på kroppen og den kulden som avviser menneskeverdet. Det hjelper lite at barneministeren snakker om menneskeverd og lager rare stråmenn; han sitter i en regjering som lar norske barn forgå. Hver dag som går, gjør det vanskeligere å hjelpe disse barna til å noensinne kunne føle seg trygge. Lidelsen, panikken og sykdommen de opplever nå, vil gi dem ettervirkninger, hver dag teller.

I podcasten Det svarte flagget forteller moren til den syke gutten, som nå er fem år, at han vil slutte å spise om han blir tatt fra henne. At han ofte har panikkanfall på grunn av alt han har opplevd. Da trenger han henne, mener hun. Barnepsykolog Magne Raundalen sa til Dagbladet den 27. august:

«Det er noe grunnleggende galt med å vurdere å skille mor og barn. Alt er galt med det. Dette er ikke et spill. Dette er en situasjon som kan få dødelige følger for barnet. Man later som at dette er en brikke man kan flytte på, men man kan ikke flytte på døden.»

Om regjeringen ikke våkner umiddelbart fra sin kuldeparalyse, kan det være for sent.