#EUTurkeyDeal- so inhumane that NGOs are leaving the Greek camps

Unworthy, says the Norwegian Red Cross. Our own foreign minister, former secretary general of the Norwegian Red Cross, on the other hand, says he strongly supports the deal. From now on, all asylum seekers reaching Greece will be imprisoned.

Røde kors, MSF

Doctors without Borders, Oxfam, Save the Children and the Norwegian Refugee Council among others, will not participate in the deal, which means they are partly or completely withdrawing from the Greek camps in order not to legitimize it. A lot of the important humanitarian relief they provided is gone, while people fleeing war zones, right now mostly women and children, are being locked up indefinitely in overcrowded camps. The UNHCR has suspended some of its activities at all closed centres on the Greek islands, including provision of transport to and from the sites. The asylum seekers will not be able to leave the camps, and as the camps become overcrowded, there is no increase in the reception capacity. The children in the photo, from the Norwegian newspaper VG’s article on the deal, are most probably struck with anxiety, cold, in a new and unfamiliar place, already having experienced the worst. How far is Europe willing to go?

This is a deal that the Norwegian Prime Minister supports wholeheartedly, along with so many other European leaders. Norway and Europe are contributing to the most horrible betrayal we can possibly imagine. It it not hard to imagine that women and children in these camps easily will be victims of further abuse, as also stated by Human Rights Watch.

HRW2

It is not hard to imagine that children will be retraumatized by being incarcerated, under unsafe conditions in overcrowded mud holes without knowing when they will be let out and what will happen to them. As Kirsty McNeill (Save the Children) expresses, it could take months.

This is a catastrophe. It is a disaster, Europe is exterminating its dignity, its integrity.

Once, it was us. It could be us, again. As the Norwegian Refugee Council states, we have forgotten our own history.

Human rights are meant to protect us all. By throwing them into the sea, we are letting them lose their importance, their relevance. It is as if we ripped the written words apart and threw them in the ocean, letting them float around the very same boats in which these same people (that are in actual need of them) are arriving. “Everyone has the right to seek and to enjoy in other countries asylum from persecution”. The ink is vanishing as the paper hits the waves. “No one shall be subjected to arbitrary arrest..» The rest of the sentence is gone already.

Women and children, frightened to death on the open sea, what are we offering them, those who manage to reach the shore alive?

HRW

Degradation. Incarceration. Traumatization. Fear. Risk of further abuse. Or, as Eva Cossé of the HRW says– the EU causes suffering.

The #EuTurkeyDeal includes only Syrians. Syrians arriving in Greece will be treated as change currency. They are to be sent back to Turkey, while the EU accepts an equivalent number of Syrians. The right for everybody to seek asylum has been thrown into the sea. A woman and child fleeing from the war in Yemen are for instance not included in the deal. Will they be deported to Yemen, the same way that Turkey, according to Amnesty, just returned a dozen of Afghans? Or will they be left in a refugee camp, without the hopes of a life?

Amnesty

We can use the hashtag #EuTurkeyDeal on twitter and protest the deal. We should create twitter storms. Children are suffering. Our own politicians are supporting a deal that only provides the most vulnerable with more suffering. Now that so many NGOs are withdrawing from the camps, we will also know much less about the hell these people are living.

We cannot stay asleep. It could be your child, my child, covered in aluminium foil in order to restore his or her body temperature, hungry and thirsty, frightened and fearful. How do we normally react when we see a suffering child, in desperate need of safety and care?

Right now it is as if Europe is laughing at human rights. It is sad, shocking, frightening. What is being done is actually illegal, according to the European Convention of Human Rights: Collective expulsion of aliens is prohibited. Nils Muiznieks, the Comissioner for Human Rights, Council of Europe, writes about this in the New York Times.

 

Europe is in denial when it comes to human rights. During Easter, the concept of denial has a special timbre to it. The disciple Peter regretted his denial. What about the European Union?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

#EUTurkeyDeal-støttet av Erna Solberg og Børge Brende- så inhuman at hjelpeorganisasjoner trekker seg ut

In English here.

Ikke Europa verdig, sier Røde Kors. Tidligere generalsekretær i Norges Røde Kors, nåværende utenriksminister Børge Brende, gir sterk støtte til avtalen. Nå skal alle som kommer til Hellas over det farlige havet fengsles.

Røde kors, MSF

Det kan ikke Leger uten grenser, Flyktninghjelpen, Redd Barna eller UNHCR gi sin støtte til; de trekker seg helt eller delvis ut der de tidligere har bidratt med viktig humanitær hjelp. De kan ikke bidra til at mennesker på flukt, akkurat nå flest kvinner og barn, sperres inne på ubestemt tid i overfylte leire. Asylsøkerne får ikke forlate leirene. Samtidig som leirene fylles, bygges ikke kapasiteten ut i tilstrekkelig tempo. Barna på bildet, fra VGs sak om avtalen, er sannsynligvis redde, kalde, på nytt og ukjent sted, med grusomme opplevelser i bagasjen. Hvor langt er Europa villig til å gå?

Dette er en avtale vår statsminister støtter helhjertet. Norge samtykker til det største svik vi kan forestille oss. Det er ikke vanskelig å se for seg at kvinner og barn i disse leirene lett kan bli utsatt for overgrep.

HRW2

Det er ikke vanskelig å se for seg at barn vil bli retraumatisert av å holdes fengslet slik, under utrygge forhold i overfylte gjørmehull uten å få vite når de skal få slippe ut. Som Kirsty McNeill i Redd Barna uttaler, det kan ta måneder.

Dette er en katastrofe. Det er en katastrofe for vår verdighet, for Norges og Europas integritet. En gang var det oss. Det kan bli oss igjen. Som Flyktninghjelpen uttaler, vi har glemt vår historie.

Menneskerettighetene er ment å skulle beskytte oss alle. Ved å kaste dem til sjøs, er vi med på å la menneskerettighetenes kraft forvitre.  Det er som om vi tok et eksemplar av alle internasjonale avtaler som skal beskytte mennesker på flukt, rev dem opp i strimler og kastet dem på havet så de fløt rundt de utrygge båtene de samme menneskene ankommer i. “Enhver har rett til i andre land å søke asyl og ta imot beskyttelse”. Blekket på papiret blir borte mens det treffer bølgene. “Ingen må utsettes for vilkårlig arrest”. Resten av setningen er borte allerede.

Kvinner og barn, livredde på havet, hva tilbyr vi dem, de som klarer å komme seg i land med livet i behold?

HRW

Nedverdigelse. Fengsling. Retraumatisering. Frykt. Fare for nye overgrep. Eller som Eva Cossé i HRW uttaler– EU forårsaker lidelse. Suffering.

UN

#EuTurkeyDeal omfatter dessuten kun syrere. Syrere som ankommer Hellas skal behandles som vekslepenger. De skal sendes tilbake til Tyrkia, mens EU tar imot tilsvarende antall syrere. Retten for enhver til å søke asyl har Europa kastet på havet. En kvinne med barn som har klart å flykte fra krigen i Jemen omfattes ikke av avtalen. Blir de sendt tilbake til Jemen, på samme måte som dusinvis av afghanere i følge Amnesty nylig ble sendt tilbake til Afghanistan? Eller blir de forvist til en tyrkisk flyktningleir, uten håp om et liv?

Vi kan bruke hashtaggen #EuTurkeyDeal på twitter og protestere så Europa ser det. Vi burde skape twitterstorm. Barn lider. Våre egne politikere støtter en avtale som gjør at de mest sårbare, mennesker som allerede har lidd langt forbi vår forestillingsevne, møtes med mer lidelse. Når det er så ille at forkjemperne for deres rettigheter trekker seg ut, blir vi også mer uvitende om hva som faktisk skjer.

Vi kan ikke sove. Det kunne vært ditt barn, mitt barn, som satt der innpakket i folie for å gjenvinne varmen, sulten og tørst, redd og usikker. Hvordan reagerer vi vanligvis når vi ser et barn som har lidd, som fryser, som mest av alt trenger trygghet?

Akkurat nå er det som om hele Europa peker nese til menneskerettighetene. Det er et trist, sjokkerende, skremmende syn. Det som gjøres, er rett og slett ulovlig, ifølge den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), 4. tilleggsprotokoll, artikkel 4: Collective expulsion of aliens is prohibited. Europarådets Nils Muiznieks skriver om dette i New York Times.

 

Erna Solberg, du er vår statsminister. Du burde være den første til å våkne. Åpne øynene. Se deg rundt. Innse at du har tatt feil. At dette ikke er en avtale Norge kan støtte.  Dette handler om ekte mennesker. Barn og kvinner som lider fordi Norge og andre land i Europa fornekter menneskerettighetene. I påsken får ordet fornekter en spesiell klang. Disippelen Peter angret seg, gjør du, Erna?

Safe passage now. Hullene i filteret og sola gjennom vinduet

 

Det finnes stunder da vi burde gjøre de bittesmå hullene i filteret litt større. Arnulf Øverland prøvde. Det vi leser om i nyhetene er også mer drømmeaktig enn virkelig for mange. Men vi må ikke tro vi bare har drømt, selv om marerittet ikke er virkelig for oss. Hullene i filteret ble utvidet da vi så bildet av barnet på stranda, men for de fleste varte det ikke lenge.

Jeg sitter og klør meg på armen mens sola skinner på meg gjennom vinduet. Det er lørdag og jeg har ikke kommet i gang med dagen enda. Nyter kaffen og det at jeg fikk sove lenge i dag.

Ikke noe oppsiktsvekkende over dette. Sånn har så mange av oss det, er det ikke riktig? Når helga kommer kan vi slappe av. Vi gjør trivielle ting, som å småkrangle over rotet som har hopet seg opp i løpet av uka som gikk. Som å dra og handle til uka som kommer, som å tenke på neste gang vi skal trene. Og vi klør oss på armen uten en eneste bekymring, mens vi kikker på en av de mange pc-ene våre, eller kanskje på smarttelefonen. Det som står der er umåtelig fjernt. Barn dør i Middelhavet. Vi ser bilder av dem, men vi ser dem ikke. Heldigvis har vi oppbyggede filtre som hjelper oss med å fjerne oss fra krig, død, barn, kvinner og menn som lider. Vi hadde ikke klart oss ellers. Det hadde ikke gått. Da kunne vi ikke fortsatt hverdagen vår, vi kunne ikke smilt ubekymrede smil.

Det finnes stunder da vi burde gjøre de bittesmå hullene i filteret litt større. Arnulf Øverland prøvde. Det vi leser om i nyhetene er også mer drømmeaktig enn virkelig for mange. Men vi må ikke tro vi bare har drømt, selv om marerittet ikke er virkelig for oss. Hullene i filteret ble utvidet da vi så bildet av barnet på stranda, men for de fleste varte det ikke lenge. Hullene i filteret ble utvidet for noen da syriske barn skulle sendes tilbake til Russland, og norsk politi grep inn da en lokal kvinne prøvde å hjelpe dem vekk fra Vestleiren.  Stakkars Sylvis soldater, som har i oppgave å dra livredde barn ut av biler, fjerne deres siste rest av imaginær trygghet. Disse barna kunne vært i Syria nå, hadde det ikke vært for lokale kvinners mot.

I følge NRK Finnmark er to syrere som ble deportert fra Norge til Russland nå i Syria. Jeg leste det på nrk.no, litt nedenfor en oppskrift på helgas beste sjokoladekake.

Uttransporteringene til Russland er i gang igjen. Barn fortsetter å dø på veien over Middelhavet. Den norske regjeringen legger opp til at kvinner og barn som skulle fått familiegjenforening heller må legge ut på en livsfarlig ferd.

Jeg stod opp så sent at jeg ikke rakk markeringen på Eidsvolls plass i dag. Safe passage now. Det er lørdag, endelig skulle jeg få sove, og ha tid til å drikke kaffe, og klø meg på armen mens sola skinte inn vinduet.

Safepassage

 

 

Hei Aina, nyvalgt leder i Oslo Frp

Du har over lengre tid kjempet for et bedre psykisk helsetilbud for barn og unge i Oslo. Hvorfor gjelder ikke dette alle barn og unge som sliter med sin psykiske helse? Ditt engasjement for bedre psykisk helsetilbud har hittil vært imponerende. Nå er det bare veldig forvirrende.

Jeg hørte deg nemlig på Politisk kvarter i går, og jeg har et par spørsmål til deg:
Deler du mennesker inn i kategorier der noen fortjener et godt tilbud mens andre bør sperres inne? Er ikke en av de viktigste forutsetningene for god psykisk helse at alle mennesker føler seg og blir behandlet som likeverdige?

Aina

Mange av de unge menneskene som nå kommer som asylsøkere til Norge har støtt på ekstreme påkjenninger i sine unge liv, alt de hadde kjært har blitt bombet i stykker, de har fått trøkker du og jeg ikke kan forestille oss i våre villeste drømmer og bilder i hodet vi heldigvis slipper. Mange av dem vil vise seg å ha flyktningstatus selv om de ikke kom hit som kvoteflyktninger. De vil få innvilget asyl fordi de har flyktet fra krig og forfølgelse.

Vi bør skille mellom kvoteflyktninger og asylsøkere, har du uttalt til NRK. Forskjellen mellom en syrisk kvoteflyktning og en syrisk asylsøker er at kvoteflyktningen slapp den livsfarlige og hasardiøse fluktruta. De kommer kanskje fra samme by, og har flyktet fra nøyaktig det samme. Hvorfor vil du gi den ene høyere status enn den andre? Du sier asylsøkeren har kommet hit primært på grunn av økonomiske motiver fordi man har gode støtteordninger i Norge. Du mener altså at motivasjonen for å rømme fra krigen i Syria var støtteordningene i Norge? At foreldre slett ikke er desperate når de risikerer å miste sine barn på ferden over havet, men kun tenker på hvor mange kroner de vil ha i lomma på akuttmottaket? Kan du forklare forskjellen i tankegang mellom kvoteflyktningen og asylsøkeren, hvorfor mener du de tenker så forskjellig, når de kommer fra nøyaktig det samme og den ene til og med har måttet risikere livet for å komme hit?

Du deler altså mennesker inn i flere kategorier, og du vil at de som får bli i Norge, som får innvilget asyl, skal assimileres. De skal altså bli like oss, men først skal de fengsles. Barn og unge skal holdes innesperret i flere måneder, og når de først får asyl skal de gå med kronisk frykt for å bli sendt tilbake igjen til en fullstendig uviss framtid. Alle som vet noe om barn og psykisk helse vet at dette er skadelig, det er skadelig for barns utvikling, og det ville preget dem livet ut om du fikk det som du ville. Det er bedre å bygge barn enn å reparere voksne, er det noe som heter. Du ønsker altså først å fengsle dem, for så å la dem leve i evig frykt og usikkerhet. Hvor er ditt engasjement for deres psykiske helse, Aina? Er de mindre verdt, føler de annerledes enn norske barn, norsk ungdom?

Når de har blitt så like oss som overhodet mulig, skal de sendes tilbake til alt som da har blitt fremmed for dem.

De skal altså verken få kjenne varmen og hjemligheten i sine egne kjente tradisjoner mens de er her, de skal heller ikke føle seg trygge på at alt det nye en gang vil bli deres hjem.

Dette er oppskriften på et liv i terror.

Asylsøkere er også mennesker, Aina. Blant dem er det barn og unge, som har opplevd å få livet snudd opp-ned. De ønsker seg det samme som oss, å få sove i en trygg seng, og vite når de våkner om morgenen etter et mareritt, at det bare var en vond drøm. At de er trygge her.

De kan aldri føle seg trygge eller få sjansen til å bygge seg opp som mennesker dersom du får det som du vil. Du sier klart og tydelig at de bare må leve med å bli værende i marerittet, også når de er våkne. Selv de som har et reelt beskyttelsesbehov. Selv de som har opplevd krig, og mer enn noen andre trenger det engasjementet du viser overfor barn og unge med vonde ting i bagasjen.

Ditt eneste fokus er: De skal bygge opp sitt eget land. Hvordan skal de gjøre det, når de ikke får sjansen til å bygge seg opp som mennesker? Med traumer i bagasjen, skal de bli utsatt for fengsling og deretter et liv i uforutsigbarhet og usikkerhet. Hvordan lærer man å bli en god håndverker av det? Er det viktigere å bygge hus enn å bygge sine egne barn? Hvordan kan foreldre gi barna sine trygghet dersom du lykkes i å fjerne det viktigste de har- å kunne fortelle barna sine at de ikke trenger være redde?

Hvem gjelder engasjementet ditt for, Aina? Kan du svare meg, hvem er utenfor og hvem er innenfor? Hva betyr likeverd for deg?

Regjeringens liste

Endringer i budsjettforslaget for 2015, Utenriksdepartementet

(kortversjon)

Bistand til Afrika -reduseres med 127,3 mill. kroner.

Bistand til Asia -reduseres med 193 mill. kroner. Dette vil innebære redusert støtte til regionale og bilaterale tiltak i Asia. Reduksjonen vil kunne få konsekvenser for enkelte inngåtte avtaler. Nivået på den samlede innsatsen til Afghanistan vil måtte reduseres noe.

Bistand til Latin-Amerika -reduseres med 70 mill. kroner. Forslaget vil innebære redusert støtte til bilaterale og regionale tiltak i Latin-Amerika. Pågående tiltak vil måtte avsluttes.

Sivilt samfunn og demokratiutvikling -reduseres med 6 mill. kroner. Forslaget innebærer avvikling av fagbladet Bistandsaktuelt.

Sivilt samfunn -reduseres med 968,7 mill. kroner. Dette vil innebære redusert langsiktig bistand gjennom norske og internasjonale frivillige organisasjoner. Enkelte pågående tiltak vil måtte avsluttes. Støtten til informasjonstiltak foreslås avviklet.

Regjeringen

Utvekslingsordninger gjennom Fredskorpset -reduseres med 18 mill. kroner. Dette vil innebære noe redusert aktivitet i 2016 i forhold til tidligere år.

Næringsutvikling -reduseres med 130 mill. kroner. Enkelte inngåtte avtaler vil måtte avsluttes, eventuelt vil utbetalinger forskyves til neste budsjettperiode.

Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter -reduseres med 125 mill. kroner. Dette vil innebære redusert støtte til initiativ og aktører på menneskerettighets- og demokratifeltet.

Regjeringen2

Fred, forsoning og demokrati -reduseres med 250 mill. kroner. Dette vil redusere støtte til fredsbyggende aktiviteter, spesielt tiltak støttet gjennom FN og frivillige organisasjoner samt støtte til sivilt samfunn.

ODA-godkjente land på Balkan -reduseres med 100 mill. kroner. Dette vil blant annet innebære redusert støtte til sivilt samfunn.

Andre ODA-godkjente OSSE-land -reduseres med 130 mill. kroner. Av gjenværende midler foreslås 300 mill. kroner øremerket til tiltak i Ukraina. Videre vil støtte til tiltak i Georgia og Moldova bli prioritert. Støtten til de øvrige landene i regionen samt regionale tiltak vil bli redusert. Enkelte pågående tiltak vil måtte avsluttes.

Forskning, kompetanseheving og evaluering -reduseres med 45 mill. kroner. Bevilgninger til flerårige avtaler (Kina, India og Latin-Amerika-program) vil bli berørt av reduksjonen.

Faglig samarbeid -reduseres med 70 mill. kroner. Dette vil innebære redusert støtte til flere tiltak, blant annet utviklingsprogrammet «Fisk for utvikling».

Miljø og bærekraftig utvikling- Internasjonale miljøprosesser og bærekraftig utvikling -reduseres med 250 mill. kroner. Støtte til Det grønne klimafondet og Den globale miljøfasiliteten vil bli prioritert.

Fornybar energi Bevilgningsforslaget reduseres med 520 mill. kroner. Forslaget innebærer omlegging av fornybar energibistand til et lavere ambisjonsnivå og betyr at inngåtte avtaler må avsluttes. Nedtrappingen vil særlig skje på områder der prosjektfremdrift og oppnådde resultater er svak. Den foreslåtte økningen til Norfund er uendret og selskapet investerer om lag halvparten av tilført kapital i fornybar energi.

Kvinners rettigheter og likestilling -reduseres med 50 mill. kroner. Forslaget innebærer noe lavere støtte til likestillingsformål i 2016. Det kan bli aktuelt å avslutte enkelte pågående tiltak. Tiltak rettet mot utdanning, kvinner, fred og sikkerhet, kjønnslemlestelse og barneekteskap skjermes i størst mulig grad.

FN-organisasjoner
FNs utviklingsprogram (UNDP) -reduseres med 225 mill. kroner Dette vil innebære en reduksjon i kjernestøtten til organisasjonen.

FNs befolkningsfond (UNFPA) – reduseres med 50 mill. kroner. Dette vil innebære en reduksjon i kjernestøtten til organisasjonen.

FNs barnefond (UNICEF) -reduseres med 25 mill. kroner. Dette vil innebære en reduksjon i kjernestøtten til organisasjonen.

FN og globale utfordringer -reduseres med 100 mill. kroner. Dette vil innebære en reduksjon i støtte til fremme av internasjonal handel og andre FN-tiltak som dekkes over denne posten.

FNs aidsprogram (UNAIDS) -reduseres med 75 mill. kroner. Dette vil innebære en reduksjon i kjernestøtten til FNs aidsprogram.

Eksperter, junioreksperter og FNs fredskorps -reduseres med 30 mill. kroner Bevilgningen finansierer primært arbeidskontrakter på 2-4 år for nordmenn som er junioreksperter i internasjonale organisasjoner, i første rekke FN-organisasjoner.

Tilskudd til internasjonal landbruksforskning -reduseres med 75 mill. kroner. Bevilgningen har gått til forskningsaktiviteter i regi av internasjonale organisasjoner, spesielt gjennom CGIAR (Consultative Group for International Agricultural Research) og GCDT (Global stiftelse for avlingsmangfold). GCDT vil bli prioritert, selv om også denne støtten må reduseres.

FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women) – reduseres med 40 mill. kroner Dette vil innebære en reduksjon i kjernestøtten til organisasjonen.

Multilaterale finansinstitusjoner Regionale banker og fond -reduseres med 48 mill. kroner.

Endringer som gjelder Klima- og miljødepartementet: Klima- og skogsatsingen reduseres med 378,3 mill. kroner.

Regjeringen2

Nå er det på tide at «Human Rights Service» mister pengestøtten

Jeg skriver Human Rights Service i hermetegn fordi HRS herved har mistet siste bittelille rest av troverdighet. Menneskerettighetene ble vedtatt blant annet for å motvirke konsekvensene av slikt som Hege Storhaug og HRS driver med.

Hege Storhaug skrev i dag på rights.no følgende:

bilde (37)

Dette, som Hege Storhaug driver med akkurat nå, er rasisme. La meg utdype:

Når vi slutter å behandle et individ som et individ, skjer det noe. Cora Alexa Døving, seniorforsker ved HL-senteret, skriver i Dagbladet den 8. april i år:  «For at noe skal kunne kalles rasisme inngår tre prosesser: 1) Å dele menneskeheten inn i ulike kategorier der noen tillegges negative uforanderlige trekk. 2) Å redusere et individs identitet til de gitte negative karaktertrekkene for en kategori. 3) Å bruke de negative karaktertrekkene som argument for underordning og diskriminering.» Ordet kategori er knyttet til ideer om opphav, det være seg av etnisk, kulturelt, religiøst eller geografisk opphav.»

Hege Storhaug har i dag påstått at «81 prosent av araberne støtter Den islamske staten» (min utheving). Man kan lure på hvem som har tatt seg tid til å gå innom flyktningleirene i Syrias naboland for å spørre om flyktningene støtter IS. Men igjen, det er araberne Storhaug trekker fram her, ordet arabere går igjen x antall ganger i teksten. Tankegangen synes å være: Dersom hun bruker ordet arabere på en nedsettende måte mange nok ganger, så kanskje hun får flere med seg på skremselspropagandaen?

Hege Storhaug bruker to overskrifter på de syriske flyktningene (og hun skiller ikke mellom barn og voksne): IS-sympatisører og arabere. Ja, vi kan nesten si at IS-sympatisører og arabere er samme greie (husk, 81 %!), de er av samme ulla alle sammen. Individer er de i alle fall ikke.

Hvor trist det er at Hege Storhaug med vitende og vilje går inn for å skape frykt for mennesker som faktisk skal komme til vårt land på grunn av et menneskerettslig behov for beskyttelse (hva het organisasjonen hennes igjen?), orker jeg nesten ikke gå inn på. Disse arabiske barna som altså støtter IS, skal gå i barnehager og på skoler rundt om i landet vårt, mange av dem har opplevd redsler og traumer, og ønsker bare å få leve et liv slik som alle andre barn.

Heges såkalte menneskerettighetsorganisasjon gjør det ikke lettere for dem.

Salg og konkurranseutsetting av barnehager- en kontrollert fiasko

Etter at foreldre fra 13 barnehager fra tre ulike bydeler i Oslo kjempet en kamp mot konkurranseutsetting og salg av sine respektive barnehager, ser vi nå resultatet delvis evaluert i byrådssak 120/15 (Evaluering av prosess og foreløpig vurdering av fordeler og ulemper).

Som bystyrepolitiker Ivar Johansen (SV) påpeker: «Evalueringen er krystallklar: Anbud og salg på kommunale barnehager var ikke klokt.»

Den lange og vonde prosessen, som ikke endte godt for verken ansatte, foreldre eller barn, står beskrevet i sin helhet her. Det er i det hele tatt på sin plass å kommentere innholdet i den foreløpige evalueringen fra byrådet:

Informasjon
Byrådet (som består av H, V og Krf, med støtte fra Frp) har hele tida hevdet at det er lagt stor vekt på å gi god informasjon til ansatte og foreldre i de berørte barnehagene, noe som er gjentatt flere ganger i evalueringen. Resultatet av spørreundersøkelsen som ble sendt ut i forkant av evalueringen sier imidlertid noe helt annet: I overkant av 70% av de ansatte/tidligere ansatte som har svart sier seg misfomøyd/lite fomøyd med informasjonen de har mottatt, og ca. 80% av de ansatte/tidligere ansatte sier seg misfomøyd/lite fornøyd med måten kommunen har tilrettelagt for at ansatte og foresatte skal få fremme sine synspunkter underveis i prosessen. Mellom 75-80% av de ansatte/ tidligere ansatte er misfornøyd med oppfølgingen fra kommunen underveis i prosessen.

Om lag 55% av de foresatte sier seg misfomøyd/lite fomøyd med informasjonen de har mottatt. Ca 60% sier seg misfomøyd/lite fomøyd med kommunens tilrettelegging.

bilde 10

Turnover
Utskiftning av ansatte er noe av det vi foreldre snakket mest om underveis i prosessen. Vi visste at mange ansatte ville slutte, det sa seg selv når de ikke fikk videreført sine pensjonsvilkår. Fagfolk som voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk og professor May Britt Drugli advarte sammen med oss foreldre mot konsekvensene dette ville ha, spesielt for allerede sårbare barn.

bilde (36)

bilde 9

Dessverre ble resultatet enda verre enn vi forutså:
«Samlet sett har det i løpet av prosessen skjedd en relativt stor utskiftning av ansatte i de involverte barnehagene. Av totalt ca 170 ansatte i de 13 barnehagene har 55 sluttet i løpet av perioden.»

Videre står det i evalueringen:

«Årsaken til at ansatte har sluttet er ikke kartlagt. Det er derfor ikke grunnlag for å slå fast hvorvidt årsaken er prosessen eller andre forhold.»

Jeg kan ikke snakke for alle barnehagene, men i Smedbakken barnehage, i bydel Alna, som er den barnehagen jeg selv er forelder i, sluttet samtlige syv (av 13) ansatte som direkte konsekvens av konkurranseutsetting og salg av barnehagen. Dette var en stabil barnehage der det over flere år omtrent ikke hadde vært utskiftninger av personale, og der sykefraværet var svært lavt. 

Brukertilfredshet
Vi foreldre ble foret med argumenter om at private barnehager scorer høyt på brukerundersøkelsene. Vel, det er veldig bra når foreldre, ansatte og barn er fornøyde. Jeg tror dessverre disse private barnehagene som scorer høyt på brukerundersøkelsene ville gått igjennom det samme som vi gjorde dersom de ansattes vilkår brått ble endret.

Det som skjedde i løpet av denne prosessen, som beskrevet i evalueringen, er at den generelle brukertilfredsheten blant foresatte i de aktuelle bamehagene gikk ned fra 2013 til 2014 i 12 av 13 barnehager. Jeg gjentar, i 12 av 13 barnehager.

Økonomi
Når absolutt alle andre aspekter ved salg og konkurranseutsetting har vært negative, skulle man tro at konkurranseutsetting og salg av barnehager i hvert fall økonomisk har vært besparende for kommunen, om enn på bekostning av barn og ansatte.

Nei, ikke en gang økonomisk ser man noen vinning å snakke om. Er det noen som har vunnet her, er det store, private barnehagekonsern som Norlandia Care Group AS og Trygge barnehager AS.

Næringslivet

I byrådets evaluering står det: «I teorien skal det å selge ut kommunale barnehager som er relativt dyre i drift medføre reduserte gjennomsnittkostnader for kommunen, og dermed reduserte samlede tilskuddsutgifter til de private bamehagene. Oversikten over antall oppsigelser (.) viser imidlertid at en stor andel av de ansatte som sluttet i de konkurranseutsatte og solgte barnehagene har fått seg jobb i andre kommunale bamehager i Oslo. En konsekvens av dette vil trolig være at det skjer en forskyvning av høye lønnskostnader fra en barnehage til en armen, og at gjennomsnittskostnaden for en kommunal barnehageplass holder seg stabil. (..) I tillegg kan det ikke utelukkes at noen ansatte har valgt å gå av med AFP tidligere enn de ellers ville ha gjort grunnet denne prosessen. Dette vil i så fall medføre at Oslo kommunes kostnader for AFP-ordningen starter tidligere enn den ellers ville ha gjort.»

Til det siste: Ja, i Smedbakken barnehage gikk fem ansatte av med AFP utelukkende på grunn av prosessen. Kanskje ikke så merkelig, når de ellers ville mistet muligheten. Dette var noe vi foreldre hele tida forutså.

Mange barns trygge hverdag fikk skli kontrollert ut i en utrygg hverdag
Jeg vil ikke påstå at vi foreldre nødvendigvis er smartere og mer intelligente enn politikerne i byrådet. Byrådet lot prosessen skli kontrollert ut i fiasko, og lot mange barns trygge hverdag skli ut i en utrygg hverdag.

Byrådet er imidlertid ikke redd for å legge ansvar for utilfredshet over på foreldrene selv (her om brukerundersøkelsen):
«Det kan også stilles spørsmål ved om det for enkelte kan ha vært utfordrende å foreta en vurdering av hvorvidt prosessen har vært god, dersom det er slik at de har vært kritiske til selve beslutningen om å selge og konkurranseutsette bamehager.»

Det er vel en overflødig setning når byrådet nå selv konkluderer slik: «På bakgrunn av evalueringen av prosess og foreløpig vurdering av fordeler og ulemper, ser byrådet det som lite aktuelt å gå videre med salg og konkurranseutsetting av flere barnehager.»