Barna regjeringen vil fengsle

 

Erna har nylig skrevet at hun vil at hennes og andre barn skal lære av historiske hendelser og feil. Samtidig går hennes regjering inn for å gjøre det mulig å fengsle barn. Traumatiserte barn på flukt.

Norges statsminister lot seg for kort tid siden provosere av at bildet ‘Napalm Girl’ ble sensurert bort på Facebook. Hun skrev følgende på sin Facebook-side:

“Jeg vil at mine barn og andre barn skal vokse opp i et samfunn hvor de får formidlet historien – slik den var. Hvor de kan få lære av historiske hendelser og feil.”

Tom Egeland, som startet det hele ved å legge ut dette og flere andre ikoniske krigsbilder, la også ut bilder fra vår tid. Det ene var av tre år gamle Alan Kurdi, den druknede gutten på stranda som en gang gjorde stort inntrykk på så mange.

Mange måneder uten skole eller andre aktiviteter, sperret inne bak piggtrådgjerder
Ett år etter Alan Kurdis død har over 4000 flyktninger og migranter druknet i Middelhavet, meldte Flyktninghjelpen på sin Facebook-side den 1. september. Dagens europeiske toppolitikere har i hvert fall ingenting gjort for å lære av de siste historiske hendelser og feil. 44 år etter at bildet av jenta og de andre barna som løp fra napalmens redsler ble tatt, kan vi spørre oss hvilke assosiasjoner bildet gir til dagens redsler, de redslene barn i krig og på flukt fra krig opplever.

moria

Ernas hykleri virker komplett nå når det er avslørt at regjeringen ønsker å gjøre det lettere å fortsette med å fengsle barn, og har jobbet for det i FN. Til Aftenposten sier hun at Europa har vært helt avhengige av etableringen av «hotspots» og at disse har «et element» av at man må kunne «holde folk tilbake for å få gjort registreringen».

Amnesty skrev om hotspot-leiren Moria i april:

“Norge finansierer flyktningleiren Moria. Her holdes mer enn 3000 mennesker inneperret bak piggtråd og strengt bevoktet av gresk militær og politi. Barn, høygravide kvinner, syke, skadede og traumatiserte mennesker. Under elendige sanitære forhold og manglende medisinsk hjelp. Uten tilgang til juridisk assistanse og informasjon om hva som skal skje med dem.”

I skrivende stund er 4000 flyktninger ifølge NRK evakuert fra denne leiren etter at det brøt ut slagsmål og brann. Slagsmål og uroligheter er vanlig her. Mener Erna virkelig at vi skal gjøre det lettere å plassere barn slike steder over lengre tid? Ja, er tydeligvis svaret.

Dersom Alan Kurdi hadde nådd Europa nå, uten å drukne, kunne han ha befunnet seg i «hostpot-leirene» Moria eller Vial. Vial er også et forferdelig sted, ifølge dem som kjenner det. Åsa Hillingseter Løyning fra Sykehusklovnene har beskrevet stedet slik:

“Vial er en leir som driftes av den greske marinen og den ligger midt inne på øya Chios. Det er brennende varmt der og flyktningene bor bak piggtrådgjerder i noe som ser ut som et fengsel. De bor langt fra andre mennesker og butikker, og ingen hjelpeorganisasjoner får lov å komme inn i leiren. Vi dro opp dit tidlig onsdag morgen den 24.august i håp om å få møte noen barn. Vi kom ikke inn i leiren, men skiftet til klovnekostyme og stemte ukulelene i bilen mens noen frivillige fra Dråpen i havet fikk kontakt med barn i leiren og tok dem med ned til et lite gressområde med inntørket gult gress og noen få trær som gav litt skygge i den stekende solen.”

Om ett av barna hun møtte:
“Og han forstod, og vi forstod at han forstod, at vi skulle dra. De øynene han hadde da kommer jeg aldri, aldri til å glemme. Vi kunne dra, men han, en gutt på syv år, måtte bli værende i en liten leir han allerede hadde tilbragt 8 måneder i uten skole eller andre aktiviteter. Jeg kommer aldri til å glemme de øynene.”

 En appell til deg, Erna Solberg:
Jeg vil at mine barn og andre barn skal vokse opp i et samfunn hvor de får formidlet historien – slik den var. Hvor de kan få se at i vårt land har vi en regjering som ønsker å lære av historiske hendelser og feil. Som ser at vi i Europa ikke kan tillate at «de andres» barn holdes innesperret i månedsvis uten skolegang, uten aktiviteter. «Hotspots», slike som du mener rettferdiggjør fengsling, er nettopp slike steder som UNHCR, Flyktninghjelpen, Redd Barna og andre har forlatt fordi de ikke vil være med på å legitimere dem. Ikke glem de øynene, Erna Solberg, selv om du ikke ser dem.

 

#EUTurkeyDeal- so inhumane that NGOs are leaving the Greek camps

Unworthy, says the Norwegian Red Cross. Our own foreign minister, former secretary general of the Norwegian Red Cross, on the other hand, says he strongly supports the deal. From now on, all asylum seekers reaching Greece will be imprisoned.

Røde kors, MSF

Doctors without Borders, Oxfam, Save the Children and the Norwegian Refugee Council among others, will not participate in the deal, which means they are partly or completely withdrawing from the Greek camps in order not to legitimize it. A lot of the important humanitarian relief they provided is gone, while people fleeing war zones, right now mostly women and children, are being locked up indefinitely in overcrowded camps. The UNHCR has suspended some of its activities at all closed centres on the Greek islands, including provision of transport to and from the sites. The asylum seekers will not be able to leave the camps, and as the camps become overcrowded, there is no increase in the reception capacity. The children in the photo, from the Norwegian newspaper VG’s article on the deal, are most probably struck with anxiety, cold, in a new and unfamiliar place, already having experienced the worst. How far is Europe willing to go?

This is a deal that the Norwegian Prime Minister supports wholeheartedly, along with so many other European leaders. Norway and Europe are contributing to the most horrible betrayal we can possibly imagine. It it not hard to imagine that women and children in these camps easily will be victims of further abuse, as also stated by Human Rights Watch.

HRW2

It is not hard to imagine that children will be retraumatized by being incarcerated, under unsafe conditions in overcrowded mud holes without knowing when they will be let out and what will happen to them. As Kirsty McNeill (Save the Children) expresses, it could take months.

This is a catastrophe. It is a disaster, Europe is exterminating its dignity, its integrity.

Once, it was us. It could be us, again. As the Norwegian Refugee Council states, we have forgotten our own history.

Human rights are meant to protect us all. By throwing them into the sea, we are letting them lose their importance, their relevance. It is as if we ripped the written words apart and threw them in the ocean, letting them float around the very same boats in which these same people (that are in actual need of them) are arriving. “Everyone has the right to seek and to enjoy in other countries asylum from persecution”. The ink is vanishing as the paper hits the waves. “No one shall be subjected to arbitrary arrest..» The rest of the sentence is gone already.

Women and children, frightened to death on the open sea, what are we offering them, those who manage to reach the shore alive?

HRW

Degradation. Incarceration. Traumatization. Fear. Risk of further abuse. Or, as Eva Cossé of the HRW says– the EU causes suffering.

The #EuTurkeyDeal includes only Syrians. Syrians arriving in Greece will be treated as change currency. They are to be sent back to Turkey, while the EU accepts an equivalent number of Syrians. The right for everybody to seek asylum has been thrown into the sea. A woman and child fleeing from the war in Yemen are for instance not included in the deal. Will they be deported to Yemen, the same way that Turkey, according to Amnesty, just returned a dozen of Afghans? Or will they be left in a refugee camp, without the hopes of a life?

Amnesty

We can use the hashtag #EuTurkeyDeal on twitter and protest the deal. We should create twitter storms. Children are suffering. Our own politicians are supporting a deal that only provides the most vulnerable with more suffering. Now that so many NGOs are withdrawing from the camps, we will also know much less about the hell these people are living.

We cannot stay asleep. It could be your child, my child, covered in aluminium foil in order to restore his or her body temperature, hungry and thirsty, frightened and fearful. How do we normally react when we see a suffering child, in desperate need of safety and care?

Right now it is as if Europe is laughing at human rights. It is sad, shocking, frightening. What is being done is actually illegal, according to the European Convention of Human Rights: Collective expulsion of aliens is prohibited. Nils Muiznieks, the Comissioner for Human Rights, Council of Europe, writes about this in the New York Times.

 

Europe is in denial when it comes to human rights. During Easter, the concept of denial has a special timbre to it. The disciple Peter regretted his denial. What about the European Union?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

#EUTurkeyDeal-støttet av Erna Solberg og Børge Brende- så inhuman at hjelpeorganisasjoner trekker seg ut

In English here.

Ikke Europa verdig, sier Røde Kors. Tidligere generalsekretær i Norges Røde Kors, nåværende utenriksminister Børge Brende, gir sterk støtte til avtalen. Nå skal alle som kommer til Hellas over det farlige havet fengsles.

Røde kors, MSF

Det kan ikke Leger uten grenser, Flyktninghjelpen, Redd Barna eller UNHCR gi sin støtte til; de trekker seg helt eller delvis ut der de tidligere har bidratt med viktig humanitær hjelp. De kan ikke bidra til at mennesker på flukt, akkurat nå flest kvinner og barn, sperres inne på ubestemt tid i overfylte leire. Asylsøkerne får ikke forlate leirene. Samtidig som leirene fylles, bygges ikke kapasiteten ut i tilstrekkelig tempo. Barna på bildet, fra VGs sak om avtalen, er sannsynligvis redde, kalde, på nytt og ukjent sted, med grusomme opplevelser i bagasjen. Hvor langt er Europa villig til å gå?

Dette er en avtale vår statsminister støtter helhjertet. Norge samtykker til det største svik vi kan forestille oss. Det er ikke vanskelig å se for seg at kvinner og barn i disse leirene lett kan bli utsatt for overgrep.

HRW2

Det er ikke vanskelig å se for seg at barn vil bli retraumatisert av å holdes fengslet slik, under utrygge forhold i overfylte gjørmehull uten å få vite når de skal få slippe ut. Som Kirsty McNeill i Redd Barna uttaler, det kan ta måneder.

Dette er en katastrofe. Det er en katastrofe for vår verdighet, for Norges og Europas integritet. En gang var det oss. Det kan bli oss igjen. Som Flyktninghjelpen uttaler, vi har glemt vår historie.

Menneskerettighetene er ment å skulle beskytte oss alle. Ved å kaste dem til sjøs, er vi med på å la menneskerettighetenes kraft forvitre.  Det er som om vi tok et eksemplar av alle internasjonale avtaler som skal beskytte mennesker på flukt, rev dem opp i strimler og kastet dem på havet så de fløt rundt de utrygge båtene de samme menneskene ankommer i. “Enhver har rett til i andre land å søke asyl og ta imot beskyttelse”. Blekket på papiret blir borte mens det treffer bølgene. “Ingen må utsettes for vilkårlig arrest”. Resten av setningen er borte allerede.

Kvinner og barn, livredde på havet, hva tilbyr vi dem, de som klarer å komme seg i land med livet i behold?

HRW

Nedverdigelse. Fengsling. Retraumatisering. Frykt. Fare for nye overgrep. Eller som Eva Cossé i HRW uttaler– EU forårsaker lidelse. Suffering.

UN

#EuTurkeyDeal omfatter dessuten kun syrere. Syrere som ankommer Hellas skal behandles som vekslepenger. De skal sendes tilbake til Tyrkia, mens EU tar imot tilsvarende antall syrere. Retten for enhver til å søke asyl har Europa kastet på havet. En kvinne med barn som har klart å flykte fra krigen i Jemen omfattes ikke av avtalen. Blir de sendt tilbake til Jemen, på samme måte som dusinvis av afghanere i følge Amnesty nylig ble sendt tilbake til Afghanistan? Eller blir de forvist til en tyrkisk flyktningleir, uten håp om et liv?

Vi kan bruke hashtaggen #EuTurkeyDeal på twitter og protestere så Europa ser det. Vi burde skape twitterstorm. Barn lider. Våre egne politikere støtter en avtale som gjør at de mest sårbare, mennesker som allerede har lidd langt forbi vår forestillingsevne, møtes med mer lidelse. Når det er så ille at forkjemperne for deres rettigheter trekker seg ut, blir vi også mer uvitende om hva som faktisk skjer.

Vi kan ikke sove. Det kunne vært ditt barn, mitt barn, som satt der innpakket i folie for å gjenvinne varmen, sulten og tørst, redd og usikker. Hvordan reagerer vi vanligvis når vi ser et barn som har lidd, som fryser, som mest av alt trenger trygghet?

Akkurat nå er det som om hele Europa peker nese til menneskerettighetene. Det er et trist, sjokkerende, skremmende syn. Det som gjøres, er rett og slett ulovlig, ifølge den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), 4. tilleggsprotokoll, artikkel 4: Collective expulsion of aliens is prohibited. Europarådets Nils Muiznieks skriver om dette i New York Times.

 

Erna Solberg, du er vår statsminister. Du burde være den første til å våkne. Åpne øynene. Se deg rundt. Innse at du har tatt feil. At dette ikke er en avtale Norge kan støtte.  Dette handler om ekte mennesker. Barn og kvinner som lider fordi Norge og andre land i Europa fornekter menneskerettighetene. I påsken får ordet fornekter en spesiell klang. Disippelen Peter angret seg, gjør du, Erna?

Safe passage now. Hullene i filteret og sola gjennom vinduet

 

Det finnes stunder da vi burde gjøre de bittesmå hullene i filteret litt større. Arnulf Øverland prøvde. Det vi leser om i nyhetene er også mer drømmeaktig enn virkelig for mange. Men vi må ikke tro vi bare har drømt, selv om marerittet ikke er virkelig for oss. Hullene i filteret ble utvidet da vi så bildet av barnet på stranda, men for de fleste varte det ikke lenge.

Jeg sitter og klør meg på armen mens sola skinner på meg gjennom vinduet. Det er lørdag og jeg har ikke kommet i gang med dagen enda. Nyter kaffen og det at jeg fikk sove lenge i dag.

Ikke noe oppsiktsvekkende over dette. Sånn har så mange av oss det, er det ikke riktig? Når helga kommer kan vi slappe av. Vi gjør trivielle ting, som å småkrangle over rotet som har hopet seg opp i løpet av uka som gikk. Som å dra og handle til uka som kommer, som å tenke på neste gang vi skal trene. Og vi klør oss på armen uten en eneste bekymring, mens vi kikker på en av de mange pc-ene våre, eller kanskje på smarttelefonen. Det som står der er umåtelig fjernt. Barn dør i Middelhavet. Vi ser bilder av dem, men vi ser dem ikke. Heldigvis har vi oppbyggede filtre som hjelper oss med å fjerne oss fra krig, død, barn, kvinner og menn som lider. Vi hadde ikke klart oss ellers. Det hadde ikke gått. Da kunne vi ikke fortsatt hverdagen vår, vi kunne ikke smilt ubekymrede smil.

Det finnes stunder da vi burde gjøre de bittesmå hullene i filteret litt større. Arnulf Øverland prøvde. Det vi leser om i nyhetene er også mer drømmeaktig enn virkelig for mange. Men vi må ikke tro vi bare har drømt, selv om marerittet ikke er virkelig for oss. Hullene i filteret ble utvidet da vi så bildet av barnet på stranda, men for de fleste varte det ikke lenge. Hullene i filteret ble utvidet for noen da syriske barn skulle sendes tilbake til Russland, og norsk politi grep inn da en lokal kvinne prøvde å hjelpe dem vekk fra Vestleiren.  Stakkars Sylvis soldater, som har i oppgave å dra livredde barn ut av biler, fjerne deres siste rest av imaginær trygghet. Disse barna kunne vært i Syria nå, hadde det ikke vært for lokale kvinners mot.

I følge NRK Finnmark er to syrere som ble deportert fra Norge til Russland nå i Syria. Jeg leste det på nrk.no, litt nedenfor en oppskrift på helgas beste sjokoladekake.

Uttransporteringene til Russland er i gang igjen. Barn fortsetter å dø på veien over Middelhavet. Den norske regjeringen legger opp til at kvinner og barn som skulle fått familiegjenforening heller må legge ut på en livsfarlig ferd.

Jeg stod opp så sent at jeg ikke rakk markeringen på Eidsvolls plass i dag. Safe passage now. Det er lørdag, endelig skulle jeg få sove, og ha tid til å drikke kaffe, og klø meg på armen mens sola skinte inn vinduet.

Safepassage

 

 

Hei Aina, nyvalgt leder i Oslo Frp

Du har over lengre tid kjempet for et bedre psykisk helsetilbud for barn og unge i Oslo. Hvorfor gjelder ikke dette alle barn og unge som sliter med sin psykiske helse? Ditt engasjement for bedre psykisk helsetilbud har hittil vært imponerende. Nå er det bare veldig forvirrende.

Jeg hørte deg nemlig på Politisk kvarter i går, og jeg har et par spørsmål til deg:
Deler du mennesker inn i kategorier der noen fortjener et godt tilbud mens andre bør sperres inne? Er ikke en av de viktigste forutsetningene for god psykisk helse at alle mennesker føler seg og blir behandlet som likeverdige?

Aina

Mange av de unge menneskene som nå kommer som asylsøkere til Norge har støtt på ekstreme påkjenninger i sine unge liv, alt de hadde kjært har blitt bombet i stykker, de har fått trøkker du og jeg ikke kan forestille oss i våre villeste drømmer og bilder i hodet vi heldigvis slipper. Mange av dem vil vise seg å ha flyktningstatus selv om de ikke kom hit som kvoteflyktninger. De vil få innvilget asyl fordi de har flyktet fra krig og forfølgelse.

Vi bør skille mellom kvoteflyktninger og asylsøkere, har du uttalt til NRK. Forskjellen mellom en syrisk kvoteflyktning og en syrisk asylsøker er at kvoteflyktningen slapp den livsfarlige og hasardiøse fluktruta. De kommer kanskje fra samme by, og har flyktet fra nøyaktig det samme. Hvorfor vil du gi den ene høyere status enn den andre? Du sier asylsøkeren har kommet hit primært på grunn av økonomiske motiver fordi man har gode støtteordninger i Norge. Du mener altså at motivasjonen for å rømme fra krigen i Syria var støtteordningene i Norge? At foreldre slett ikke er desperate når de risikerer å miste sine barn på ferden over havet, men kun tenker på hvor mange kroner de vil ha i lomma på akuttmottaket? Kan du forklare forskjellen i tankegang mellom kvoteflyktningen og asylsøkeren, hvorfor mener du de tenker så forskjellig, når de kommer fra nøyaktig det samme og den ene til og med har måttet risikere livet for å komme hit?

Du deler altså mennesker inn i flere kategorier, og du vil at de som får bli i Norge, som får innvilget asyl, skal assimileres. De skal altså bli like oss, men først skal de fengsles. Barn og unge skal holdes innesperret i flere måneder, og når de først får asyl skal de gå med kronisk frykt for å bli sendt tilbake igjen til en fullstendig uviss framtid. Alle som vet noe om barn og psykisk helse vet at dette er skadelig, det er skadelig for barns utvikling, og det ville preget dem livet ut om du fikk det som du ville. Det er bedre å bygge barn enn å reparere voksne, er det noe som heter. Du ønsker altså først å fengsle dem, for så å la dem leve i evig frykt og usikkerhet. Hvor er ditt engasjement for deres psykiske helse, Aina? Er de mindre verdt, føler de annerledes enn norske barn, norsk ungdom?

Når de har blitt så like oss som overhodet mulig, skal de sendes tilbake til alt som da har blitt fremmed for dem.

De skal altså verken få kjenne varmen og hjemligheten i sine egne kjente tradisjoner mens de er her, de skal heller ikke føle seg trygge på at alt det nye en gang vil bli deres hjem.

Dette er oppskriften på et liv i terror.

Asylsøkere er også mennesker, Aina. Blant dem er det barn og unge, som har opplevd å få livet snudd opp-ned. De ønsker seg det samme som oss, å få sove i en trygg seng, og vite når de våkner om morgenen etter et mareritt, at det bare var en vond drøm. At de er trygge her.

De kan aldri føle seg trygge eller få sjansen til å bygge seg opp som mennesker dersom du får det som du vil. Du sier klart og tydelig at de bare må leve med å bli værende i marerittet, også når de er våkne. Selv de som har et reelt beskyttelsesbehov. Selv de som har opplevd krig, og mer enn noen andre trenger det engasjementet du viser overfor barn og unge med vonde ting i bagasjen.

Ditt eneste fokus er: De skal bygge opp sitt eget land. Hvordan skal de gjøre det, når de ikke får sjansen til å bygge seg opp som mennesker? Med traumer i bagasjen, skal de bli utsatt for fengsling og deretter et liv i uforutsigbarhet og usikkerhet. Hvordan lærer man å bli en god håndverker av det? Er det viktigere å bygge hus enn å bygge sine egne barn? Hvordan kan foreldre gi barna sine trygghet dersom du lykkes i å fjerne det viktigste de har- å kunne fortelle barna sine at de ikke trenger være redde?

Hvem gjelder engasjementet ditt for, Aina? Kan du svare meg, hvem er utenfor og hvem er innenfor? Hva betyr likeverd for deg?

Regjeringens liste

Endringer i budsjettforslaget for 2015, Utenriksdepartementet

(kortversjon)

Bistand til Afrika -reduseres med 127,3 mill. kroner.

Bistand til Asia -reduseres med 193 mill. kroner. Dette vil innebære redusert støtte til regionale og bilaterale tiltak i Asia. Reduksjonen vil kunne få konsekvenser for enkelte inngåtte avtaler. Nivået på den samlede innsatsen til Afghanistan vil måtte reduseres noe.

Bistand til Latin-Amerika -reduseres med 70 mill. kroner. Forslaget vil innebære redusert støtte til bilaterale og regionale tiltak i Latin-Amerika. Pågående tiltak vil måtte avsluttes.

Sivilt samfunn og demokratiutvikling -reduseres med 6 mill. kroner. Forslaget innebærer avvikling av fagbladet Bistandsaktuelt.

Sivilt samfunn -reduseres med 968,7 mill. kroner. Dette vil innebære redusert langsiktig bistand gjennom norske og internasjonale frivillige organisasjoner. Enkelte pågående tiltak vil måtte avsluttes. Støtten til informasjonstiltak foreslås avviklet.

Regjeringen

Utvekslingsordninger gjennom Fredskorpset -reduseres med 18 mill. kroner. Dette vil innebære noe redusert aktivitet i 2016 i forhold til tidligere år.

Næringsutvikling -reduseres med 130 mill. kroner. Enkelte inngåtte avtaler vil måtte avsluttes, eventuelt vil utbetalinger forskyves til neste budsjettperiode.

Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter -reduseres med 125 mill. kroner. Dette vil innebære redusert støtte til initiativ og aktører på menneskerettighets- og demokratifeltet.

Regjeringen2

Fred, forsoning og demokrati -reduseres med 250 mill. kroner. Dette vil redusere støtte til fredsbyggende aktiviteter, spesielt tiltak støttet gjennom FN og frivillige organisasjoner samt støtte til sivilt samfunn.

ODA-godkjente land på Balkan -reduseres med 100 mill. kroner. Dette vil blant annet innebære redusert støtte til sivilt samfunn.

Andre ODA-godkjente OSSE-land -reduseres med 130 mill. kroner. Av gjenværende midler foreslås 300 mill. kroner øremerket til tiltak i Ukraina. Videre vil støtte til tiltak i Georgia og Moldova bli prioritert. Støtten til de øvrige landene i regionen samt regionale tiltak vil bli redusert. Enkelte pågående tiltak vil måtte avsluttes.

Forskning, kompetanseheving og evaluering -reduseres med 45 mill. kroner. Bevilgninger til flerårige avtaler (Kina, India og Latin-Amerika-program) vil bli berørt av reduksjonen.

Faglig samarbeid -reduseres med 70 mill. kroner. Dette vil innebære redusert støtte til flere tiltak, blant annet utviklingsprogrammet «Fisk for utvikling».

Miljø og bærekraftig utvikling- Internasjonale miljøprosesser og bærekraftig utvikling -reduseres med 250 mill. kroner. Støtte til Det grønne klimafondet og Den globale miljøfasiliteten vil bli prioritert.

Fornybar energi Bevilgningsforslaget reduseres med 520 mill. kroner. Forslaget innebærer omlegging av fornybar energibistand til et lavere ambisjonsnivå og betyr at inngåtte avtaler må avsluttes. Nedtrappingen vil særlig skje på områder der prosjektfremdrift og oppnådde resultater er svak. Den foreslåtte økningen til Norfund er uendret og selskapet investerer om lag halvparten av tilført kapital i fornybar energi.

Kvinners rettigheter og likestilling -reduseres med 50 mill. kroner. Forslaget innebærer noe lavere støtte til likestillingsformål i 2016. Det kan bli aktuelt å avslutte enkelte pågående tiltak. Tiltak rettet mot utdanning, kvinner, fred og sikkerhet, kjønnslemlestelse og barneekteskap skjermes i størst mulig grad.

FN-organisasjoner
FNs utviklingsprogram (UNDP) -reduseres med 225 mill. kroner Dette vil innebære en reduksjon i kjernestøtten til organisasjonen.

FNs befolkningsfond (UNFPA) – reduseres med 50 mill. kroner. Dette vil innebære en reduksjon i kjernestøtten til organisasjonen.

FNs barnefond (UNICEF) -reduseres med 25 mill. kroner. Dette vil innebære en reduksjon i kjernestøtten til organisasjonen.

FN og globale utfordringer -reduseres med 100 mill. kroner. Dette vil innebære en reduksjon i støtte til fremme av internasjonal handel og andre FN-tiltak som dekkes over denne posten.

FNs aidsprogram (UNAIDS) -reduseres med 75 mill. kroner. Dette vil innebære en reduksjon i kjernestøtten til FNs aidsprogram.

Eksperter, junioreksperter og FNs fredskorps -reduseres med 30 mill. kroner Bevilgningen finansierer primært arbeidskontrakter på 2-4 år for nordmenn som er junioreksperter i internasjonale organisasjoner, i første rekke FN-organisasjoner.

Tilskudd til internasjonal landbruksforskning -reduseres med 75 mill. kroner. Bevilgningen har gått til forskningsaktiviteter i regi av internasjonale organisasjoner, spesielt gjennom CGIAR (Consultative Group for International Agricultural Research) og GCDT (Global stiftelse for avlingsmangfold). GCDT vil bli prioritert, selv om også denne støtten må reduseres.

FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women) – reduseres med 40 mill. kroner Dette vil innebære en reduksjon i kjernestøtten til organisasjonen.

Multilaterale finansinstitusjoner Regionale banker og fond -reduseres med 48 mill. kroner.

Endringer som gjelder Klima- og miljødepartementet: Klima- og skogsatsingen reduseres med 378,3 mill. kroner.

Regjeringen2

Nå er det på tide at «Human Rights Service» mister pengestøtten

Jeg skriver Human Rights Service i hermetegn fordi HRS herved har mistet siste bittelille rest av troverdighet. Menneskerettighetene ble vedtatt blant annet for å motvirke konsekvensene av slikt som Hege Storhaug og HRS driver med.

Hege Storhaug skrev i dag på rights.no følgende:

bilde (37)

Dette, som Hege Storhaug driver med akkurat nå, er rasisme. La meg utdype:

Når vi slutter å behandle et individ som et individ, skjer det noe. Cora Alexa Døving, seniorforsker ved HL-senteret, skriver i Dagbladet den 8. april i år:  «For at noe skal kunne kalles rasisme inngår tre prosesser: 1) Å dele menneskeheten inn i ulike kategorier der noen tillegges negative uforanderlige trekk. 2) Å redusere et individs identitet til de gitte negative karaktertrekkene for en kategori. 3) Å bruke de negative karaktertrekkene som argument for underordning og diskriminering.» Ordet kategori er knyttet til ideer om opphav, det være seg av etnisk, kulturelt, religiøst eller geografisk opphav.»

Hege Storhaug har i dag påstått at «81 prosent av araberne støtter Den islamske staten» (min utheving). Man kan lure på hvem som har tatt seg tid til å gå innom flyktningleirene i Syrias naboland for å spørre om flyktningene støtter IS. Men igjen, det er araberne Storhaug trekker fram her, ordet arabere går igjen x antall ganger i teksten. Tankegangen synes å være: Dersom hun bruker ordet arabere på en nedsettende måte mange nok ganger, så kanskje hun får flere med seg på skremselspropagandaen?

Hege Storhaug bruker to overskrifter på de syriske flyktningene (og hun skiller ikke mellom barn og voksne): IS-sympatisører og arabere. Ja, vi kan nesten si at IS-sympatisører og arabere er samme greie (husk, 81 %!), de er av samme ulla alle sammen. Individer er de i alle fall ikke.

Hvor trist det er at Hege Storhaug med vitende og vilje går inn for å skape frykt for mennesker som faktisk skal komme til vårt land på grunn av et menneskerettslig behov for beskyttelse (hva het organisasjonen hennes igjen?), orker jeg nesten ikke gå inn på. Disse arabiske barna som altså støtter IS, skal gå i barnehager og på skoler rundt om i landet vårt, mange av dem har opplevd redsler og traumer, og ønsker bare å få leve et liv slik som alle andre barn.

Heges såkalte menneskerettighetsorganisasjon gjør det ikke lettere for dem.