Jeg har gitt opp deg, statsminister Erna Solberg- men ikke #mittfolk

Du snur deg bort. La oss ikke snu oss bort. Tre ganger har staten anket, mens Farida har lidd. Den 21. mars ble over 30 mennesker drept av Daesh i Kabul. En hverdagsnyhet. Midt oppi dette lever Farida, men nå har Høyesterett talt: Utlendingsnemnda gjorde et ugyldig vedtak for tre år siden.

Farida

Farida går ikke ut. Hun går ikke på skole. Går hun ut, er hun i livsfare. Hvilket valg ville du hatt, om du bodde i Kabul? «Barnet har rett til å gå på skole og få utdanning» står det i barnekonvensjonen. Det lyder hult for en som risikerer livet ved å plassere føttene utenfor døra.

Jeg har gitt opp Erna, men ikke #mittfolk. Hvem er så jeg? Jeg er en del av dette folket som donerte penger på grunn av det makabre blomsterhavet på Listhaugs kontor. Dette #mittfolk som har reagert og sagt fra at mennesket er verdt noe. Som ikke tror på skremmebilder som skal få oss fra å ta imot mennesker som Farida. Jeg tror på at vi nå ser en bølge i Norge, en solidaritetsbølge. Erna fortsetter som før, men det gjør ikke vi.

Selv donerte jeg penger for at også den afghanske familien med en baby på seks måneder og enda to små barn skal ha en sjanse i livet. En rettssak kan være en sjanse. Jeg har nemlig også gitt opp Utlendingsnemndas legitimitet. UNE anker og anker når domstolene konstaterer at et av deres vedtak er ugyldig. Det er ikke alltid de med mest makt vet å forvalte den. Sammen kan vi gjøre noe med det. Ei støttegruppe gjorde at Farida får komme tilbake. Vanlige mennesker, medlemmer av #mittfolk. Høyesterett har talt i Farida-saken: Staten har gjort stor urett. Hvordan skal Norge gi Farida de tre årene tilbake? Hun har gjemt seg innendørs i tre år for å overleve. Det er norsk asylpolitikk, den Listhaug gikk av for å beholde.

Mange er glade for at den afghanske familien med tre barn har funnet asyl i en ny kirke, og kvinnen med korset rundt halsen har ikke lenger makt til å si at dette ikke er kirke god nok. Er det egentlig greit, når vi tenker over det? At barn må gjemme seg inne i et bygg for å beholde livet, i stedet for å være ute og leke, bevege seg fritt? Som Farida må de gjemme seg, på tross av at de er i trygge Norge.

Afghanistan er ikke trygt.
Dette står i USAs reiseråd til Afghanistan (høres det ut som et sted for barn, for mennesker?):

Travel to all areas of Afghanistan is unsafe because of high levels of kidnappings, hostage taking, suicide bombings, widespread military combat operations, landmines, terrorist and insurgent attacks, including attacks using vehicle-borne or other improvised explosive devices.

Jeg så på Helene sjekker inn på NRK her om dagen. Hun var på Modum Bad. Der var det flere som hadde hatt traumatiske opplevelser og fikk traumebehandling. Mon tro hva slags traumebehandling de barna vi sender til Afghanistan vil få? Jeg hører fortvilelse, barnegråt, jeg ser desperate foreldre. Vi sender dem til vold. Å være vitne til vold er vold. Å være vitne til at mennesker blir skadet og drept, og å være konstant redd for det, ødelegger et menneske. Et barn som sendes til Afghanistan vil bli traumatisert og retraumatisert- igjen og igjen. Hvor er varmen og tryggheten? Tenk deg et barn i barnehagen, trygt på fanget, som synger en sang. Et barn som sendes til Afghanistan kan bli drept eller skadd. Frykten er basert på reell sannsynlighet for skade eller død.

Erna sier vi har en human asylpolitikk. Jeg tror ikke på henne, gjør du?

 

Frp mener det er viktigere å sende barn til livsfare enn å bry seg om deres sikkerhet

Din tommel opp er fortsatt grotesk, Sylvi. Du gledet deg en gang over at en barnefamilie ble tvangsreturnert til Afghanistan. Den groteske politikken fortsetter.

 

Du sprer skremmebilder, så oppmerksomheten vendes vekk fra de virkelige menneskene og menneskerettighetene du og din regjering svikter. Taibeh Abbasi, som aldri har vært i Afghanistan før. Farida, som vant saken sin både i tingretten og lagmannsretten, en sak UNE valgte å anke med deg som overhode uten å bry seg et fnugg om barnet som hadde jublet over å få komme hjem igjen til Dokka. Lille Massoud, som ble uttransportert på bursdagen sin.

Flyktninghjelpen har akkurat kommet ut med sju ting du bør vite om krisen i Afghanistan. Sju ting som bør vekke deg og din regjering. Afghanistan er i dag et av verdens farligste land å bo i. Krigshandlinger og terror fortsetter å drive afghanere på flukt. De flykter for å overleve. Tre av fire familier som er fordrevet fra hjemmene sine får ikke hjelp.

Norge med deg som justisminister vil i hvert fall ikke hjelpe. Folk kan godt komme til Norge med bomber fem centimeter fra hodet, men du og din regjering vil ikke se. Du er mer opptatt av skremmebilder.

Samtidig gror og vokser solidariteten hver dag, også i Norge. 1. klassinger på tur deler pølser med dem som har glemt det. Jeg får skyss av fremmede hjem fra Elverum fordi de skal forbi Oslo. En nabo går til en annen med middag på døra fordi hun ikke kommer seg på butikken. En støttegruppe arrangerer støttekonsert i kirken for å få hjem Farida. Mange hender har armbånd med tittelen #giossfaridatilbake. En hel by mobiliserer for Taibeh, en lektor vil protestere på flyplassen. Amnesty International lager en internasjonal kampanje for å stoppe utsendelsen hennes, noen skriver på facebook: «Send heller meg».

Mennesker kan nemlig velge solidaritet, varme, godhet, rettferdighet, verdighet. Med deg ved roret blir godhet kalt tyranni, mens fremmedfrykt blir alminneliggjort.
Vi trenger en annen justisminister, en annen politikk. Vi trenger å huske vår historie og påminnes menneskeverdet.

Når ville vi sendt livredde flyktninger tilbake til krig og terror? Hvorfor gjør vi det i 2018?