Forslag til byrådet: Ny radiokanal med frekvens inn til barns behov

 

Resultatene av konkurranseutsetting og salg av til sammen 13 Oslo-barnehager begynner å vise seg, og er mye verre enn først fryktet. Etter en statusoppdatering ser vi at noen av barnehagene mister tre av fire eller alle de pedagogiske lederne. I flere av barnehagene har også fagleder sagt opp. Mange eldre arbeidstakere må søke AFP for ikke å miste muligheten. I et urovekkende antall barnehager, medregnet de konkurranseutsatte, slutter minst halvparten eller flere av de ansatte.

Foreldrene i de berørte barnehagene har hele tida advart mot ansattflukt. I byrådssak 1044/14 står det likevel at byrådens vurdering er at salg av barnehager (..) totalt sett ikke vil gi negative konsekvenser for barna i barnehagen. Begrunnelsen er at situasjonen i barnehagene vil følges tett og at det gjøres risikovurderinger i de ti barnehagene som foreslås solgt.

Byråden befinner seg tydeligvis på en frekvens vi foreldre, vi som er tettest på våre egne barn, ikke kan ta inn. Vi kan og bør ikke godta et dårligere tilbud til barna våre. Frekvensen inn til barnas behov, på den annen side, er tydeligvis langt utenfor byrådens rekkevidde.

bilde

Bjørnar Moxnes og Elin Volder Rutle (R) viser til nedenstående hilsen fra en av de berørte foreldrene i en av barnehagene i et spørsmål til utdanningsbyråd Anniken Hauglie. Barnets navn og hvilken barnehage det gjelder er anonymisert av hensyn til personvern. De ba om et svar på hvordan 1-2 år med utrygghet og ustabilitet ikke gir et kvalitativt dårligere barnehagetilbud.

«Du kan jo hilse henne (Anniken Hauglie) og si at hun er velkommen hjem til oss på middag den dagen Anna får vite at ingen av de voksne hun kjenner og har blitt så glad i og knytta til i barnehagen kommer til å være der når hun kommer tilbake fra sommerferie. For jeg forstår ikke hva jeg skal svare når hun stiller det spørsmålet alle 4-åringer stiller hele tida: Hvorfor? Og 1. august, når alle er borte, er hun velkommen i barnehagen for å forklare det en gang til. Og hver gang det dukker opp nye, ukjente voksne som hun ikke kjenner og dermed heller ikke kan stole på. Det kommer til å skje mange ganger det nærmeste året. Anna kan nok bli knytta til andre voksne også, men det er jo ingenting som tyder på at 60 års høyt kompetent erfaring lar seg erstatte på noen uker. Og imens et nytt fagmiljø forhåpentligvis bygger seg opp og blir stabilt i løpet av et år eller to kommer Anna til å ha mange dårlige dager med en stressa utrygg klump i magen. Jeg kan ikke forstå at et forsøksprosjekt eller behov for informasjonsinnhenting kan forsvare å gamble med små barn psykiske helse på denne måten.»


Dette er ikke bare en følelsesmessig vinkling inn til problemet. Dette er en vinkling som ser barnet oppi det hele, i en prosess som ikke akkurat setter barnets behov i sentrum. Når byråden fortsetter sitt resonnement med at gjennomføring av bystyrets vedtak således ikke vil være i strid med prinsippet om å ivareta hensynet til barnets beste, kan jeg bare, som så mange ganger før, sitere fra Barneombudets svarbrev til en bekymret far:

«Barneombudet ser grunn til å reise spørsmål ved om kommuner i saker om (..) store omorganiseringer av barnehager, feilaktig tar utgangspunkt i hva barn kan tåle av belastninger, istedenfor å legge avgjørende vekt på hva som er til barnas beste, jfr. Barnekonvensjonen artikkel 3.»

Utdanningsbyrådens svar på spørsmålene fra Moxnes og Rutle føyer seg inn i det feilaktige utgangspunktet i hva barn kan tåle av belastninger, hun skriver mye om at det settes i verk “en rekke tiltak”, og at det ikke kom fram noen momenter i høringsrunden som “ga grunnlag for å endre utvalget barnehager eller fremgangsmåten for gjennomføring av salget.”

Jeg har stor tro på at barnekonvensjonen er formulert slik at den taler til folks allmenne rettsforståelse. Når det i høringsrunden om salg av barnehager kom inn 180 høringssvar, av dem 130 unike (en del var likelydende), og samtlige var negative, er det altså grunn til å tro at minst én av de 180 personene som sendte inn, hadde rett i at dette vil påvirke barna negativt. Byråden legger til grunn at 180 personer, som alle er enige, tar feil, mens hun har rett. Da er det grunn til å tro at hun må stille inn antennene sine til en annen frekvens: den som heter barns behov. Prinsippet om barnets beste er ikke noe tulle-prinsipp, selv om byråden glemte å ta det med i det første saksfremlegget om konkurranseutsetting av barnehager. Det er ikke noe tulleprinsipp selv om hun syntes det var et «rart spørsmål» da Dagsavisen spurte om prinsippet var vurdert. Det er ikke noe tulleprinsipp selv om flere medlemmer av byrådet og FRP åpent tuller med det på Twitter.

bilde

Det hjelper ikke å gjøre risikovurderinger når skaden allerede er skjedd. Det hjelper lite å «følge nøye opp» når de ansatte allerede har sagt opp. Det er fint at noen av barnehagene har klart å ansette nye, flinke folk i noen av stillingene. Det tar imidlertid ikke bort det faktum at mange barn opplever unødvendige brudd i sine trygge relasjoner. Hva er viktigere enn trygge relasjoner til de voksne og andre barn i en barnehage? En følge av dette er at også barn slutter. En del av disse barnehagene vil nok oppleve gjennomtrekk og ustabilitet i lang tid framover. Barna skal ikke en gang «følges opp» med en forsikring om at Oslo kommunes bemanningsnorm må gjelde.

Det er tap- tap på alle kanter. I mine barns barnehage fikk vi akkurat beskjed om at fagleder har sagt opp. En pedagogisk leder har allerede sagt opp, og flere av de eldre ansatte har allerede søkt AFP; flere står mest sannsynlig for tur. Barnas beste er langt fra sikret, da ville nemlig ingen ha gått. Nå rammes alle avdelinger, på min datters avdeling er så å si alt usikkert.

På byrådens radiofrekvens har jeg en følelse av at det står «gjennomføre vedtak for enhver pris». Kostnaden må barna ta.

Advertisements

Invitasjon til informasjonsmøte om ødeleggelse av barnehager

 

Det kunne like gjerne stått det: invitasjon til informasjonsmøte om ødeleggelse av barnehager. En invitasjon i hyllene til alle barna i fire Alna-barnehager kommunen skal kvitte seg med. Min umiddelbare reaksjon: Skal jeg virkelig gå og høre på dem igjen, bruke sinnet mitt, evnen til rasjonell tenkning, kort sagt energien min, på dette? Jeg vet på forhånd at det er dødfødt. «God tid til spørsmål fra salen» betyr god tid til spørsmål som ikke blir besvart. «God tid til spørsmål fra salen» betyr også god tid til velformulerte spørsmål som blir besvart med standard-svada-fraser vi har hørt til vi har blitt grønne i ansiktet.

Image

På dette møtet hadde det eneste ærlige vært å sette ei bøtte foran hver av oss foreldre. «Vær så god, her kan dere få det ut, vi vet vi overkjører dere med det vi sier, men vi må si det likevel. Vi vet vi ikke gir noen gode svar, men vi må likevel framkalle maktesløsheten deres så godt vi kan.» Der kunne vi sittet, i en annen type bøtteballett, det hadde på et vis vært en flott ærlighet. Ærlighet ser vi dessverre lite til. Det er ingen som anerkjenner oss og sier: “Det er riktig, dere mister halvparten av de ansatte, vi ser det. Vi ser at det ikke er bra for barna. Vi gjør det likevel!” Tror de virkelig at det hjelper oss at de knyter en gullsløyfe rundt den nitriste pakken de har å servere oss?

Møtets rammer var som følger:

-Bystyrets vedtak (ja, det kjenner jeg)

-Valg av bydeler og barnehager (takk, det er jeg også godt kjent med, kriteriet var høye driftskostnader, uten å ta hensyn til annet enn “geografisk spredning”, noe som tilsier 7 av 10 barnehager i noen av Oslos fattigste bydeler)

-Hva betyr det for barn og foreldre at privat drifter tar over? (det vet jeg også: mange ansatte slutter og mange foreldre flytter barna sine til andre barnehager- oppbrudd i miljøer som har bygget seg opp over flere tiår, oppbrudd i trygge relasjoner)

-Videre framdrift (ja, det var der den nye informasjonen skulle komme (om at ingen enda vet noe som helst om hva som kommer).

Skulle jeg vært der? Jeg ville ha spurt: Nå som kun to av seks barnehager på Ellingsrud vil være kommunale, hva vil dere gjøre for å motvirke segregering? Med kostpenger på opptil 700 kr i de private barnehagene (Norlandia opererer med 750 kr i deres barnehage i bydelen), hvem tror dere vil søke seg til de private barnehagene og hvem vil søke seg til de kommunale? Er dere klar over hvor fint miljø det var i Smedbakken, der barn av ulik etnisk og sosioøkonomisk bakgrunn utgjorde en fantastisk miks som ga alle barn muligheten til å lære og ha glede av hverandre? Er dere klar over hvilken unik kombinasjon de ansatte utgjorde, av kunnskap, erfaring, stabilitet, omsorg og relasjonsarbeid?

Jeg vet hva foreldre i de tre andre barnehagene i bydel Alna mener. Det burde dere også vite, vi har sendt uttalelser i hopetall, som byrådet uansett ikke tok hensyn til. Men, som en far i en av barnehagene (i en annen bydel riktignok) så fint har oppsummert: «Våre meninger er uansett null verdt.»

Hvorfor gå på foreldremøte? Oslo kommune har spilt for galleriet i månedsvis. Jeg orket ikke se på en gang til.