Innlegg på Velferdskonferansen 7. oktober 2014

Hva gjør vi når velferden vår er trua?

Jeg står her fordi jeg den 12. desember i fjor fikk beskjed om at barnehagen til barna mine skulle konkurranseutsettes. Vi visste at det var en plan om at noen barnehager i Oslo skulle selges og konkurranseutsettes, men man tror jo sjelden det vil ramme akkurat en selv. Beskjeden kom uten at SU i barnehagene hadde blitt forelagt informasjon.

Det ble i alle fall starten på et stort engasjement for min del. Jeg ble sittende å skrive gjesteblogginnlegg til Ivar Johansens blogg til langt på natt, og ble sintere og sintere jo mer jeg satte meg inn i saken. Jeg oppretta også en underskriftskampanje som etter hvert fikk inn mange hundre underskrifter.

Jeg skrev også flere innlegg, og den 20. desember publiserte Dagbladet ett av dem, “Hva med barna?” Jeg vil sitere bittelitt her:

«Smedbakken barnehage er dyr i drift; det er de ansatte som koster. De har begått den synd å holde ut i den lavtlønte barnehagesektoren i en årrekke. De er sjelden syke, personalet er stabilt, og barnehagen scorer høyt på brukerundersøkelser»

«Dyr i drift» var hovedkriteriet for utvelgelsen av barnehagene. Vi visste hva det betydde: De barnehagene som var mest stabile, der de ansatte hadde jobbet lenge, noen siden barnehagene var oppretta, ble plukket ut. Vi så hvor absurd dette var.

Det skulle bli mange flere debattinnlegg fra min side, og en egen blogg: guriluri.wordpress.com

Et av de aller korteste innleggene tar for seg dette med de ansatte, og jeg vet at dette ikke bare handlet om å spare penger- også om ideologi- men de ansatte følte de ble straffet for å ha holdt ut så lenge i jobben, for endelig å ha kommet dit at de tjente det de fortjente. Jeg vil lese innlegget her:

Tenk at de er grunnen

Tenk at de er grunnen,
de fire som har jobbet sammen i tjue år.
Derfor var barnehagen for dyr,
i følge Carl I. Hagen.
Derfor var den for dyr,
i følge Øystein Sundelin
og Odd Einar Dørum.
Slagene kom fra både Høyre og Venstre.

Kristelige, folkelige Erik Lunde brukte sin stemme
på å skrinlegge en verdig avslutning på deres yrkesliv.
Hadde de ikke heller fortjent medalje?
De var årsaken til stabiliteten, tradisjonene,
men de var også årsaken til egen forsvinning fra barnehagen.

Tenk at de er grunnen,
de som var der i år etter år.
Barna mister dem. Noen ser det ikke.

I bydel Søndre Nordstrand var det flere sinte foreldre. Eivind Rutle og Kjersti Engen Marsdal var noen av hovedpersonene i foreldreaksjonen. Den 20. desember, bare en uke etter at vi fikk beskjeden, møtte hele 200 til protest og fakkeltog på Holmlia.

fakkeltog holmlia

Eivind Rutle tok kontakt med meg, og i januar møttes foreldre fra alle de sju barnehagene. Media begynte dessuten å gi barnehagene oppmerksomhet. Osloby.no skrev om den forestående pedagogflukten. Journalisten hadde mottatt mange henvendelser fra sinte foreldre, men valgte å fokusere på hva som faktisk ville komme til å skje med de ansatte. Til og med Nytt på nytt la merke til dette i sitt program 31. januar:

«Men det er ikke sju hvilke som helst barnehager?» spurte Jon Almaas.

«Nei, de plukker ut de beste, for det er der det koster mest å drifte, for der er det flinke, erfarne pedagoger, så nå lager de rett og slett et dårlig tilbud. Men på en måte er det ganske pedagogisk, for da blir det ganske skånsomt for barna når de i neste øyeblikk skal begynne på skolen, som er et enda dårligere tilbud», svarte Ingrid Gjessing Lindhave.

«Og så blir det mer mangfold, for private barnehager har ikke bemanningsnorm, og da får du det mangfoldet. Foreldrene kan velge: Skal de ha barna i en barnehage med mange ansatte eller få ansatte?» tilføyde Knut Nærum.

Nyttpaanytt

De tok det på kornet. Bemanningsnormen skulle ikke lenger gjelde i de konkurranseutsatte barnehagene, og selv om barnehageplassene fortsatt skulle være kommunale (men driftes av private), skulle de altså ha færre ansatte enn andre kommunale barnehager. Samtidig ble vi foret med argumenter fra blant andre skolebyråd Anniken Hauglie om at konkurranseutsettingen ville gi større mangfold i barnehagetilbudet, at private barnehager scorer høyt på brukerundersøkelsene, at foreldre i private barnehager er mer fornøyd enn foreldre i kommunale barnehager osv. For oss var dette absurde og irrelevante argumenter, vi ville jo nettopp bevare det tilbudet våre barn hadde fordi det var så bra. Jeg tror heller ikke foreldre i en god privat barnehage vil bli særlig glade dersom de ansatte plutselig skal tas over av en ny eier som gir dem dårligere vilkår enn tidligere.

Den 5. februar arrangerte vi fakkeltog foran rådhuset. 400 mennesker møtte opp, og vi fikk nå økende oppmerksomhet. Snart ble barnehagene omtalt som «omstridte» barnehager. «Private dropper å by på omstridte barnehager», stod det i Osloby 18. februar. Engasjementet fra foreldrene ble i media karakterisert som voldsomt, og ordet «foreldreopprør» ble brukt. Det syntes vi var bra- vi ville skape blest rundt det som skjedde.

En del av oss tok kontakt med de største aktørene. Som Osloby skrev, valgte de fleste aktørene å lytte til oss. Ett selskap stakk seg imidlertid ut. Norlandia Care Group brydde seg ikke om foreldrenes bønner. Dette kan jeg vel si er et slikt stort kommersielt selskap, et slikt det har blitt snakket om i dag. Foreldre og barn holdt minikulturmønstring utenfor Norlandias hovedkvarter, vi skrev avisinnlegg direkte rettet mot Norlandia, blant annet i Dagbladet.

Men Norlandia endte til slutt som eneste reelle tilbyder, og fikk tilslag på tre av barnehagene. Fire av de sju barnehagene fikk ikke tilbud som var gode nok.

Det var bestemt at ti barnehager skulle selges, i tillegg til de sju som skulle konkurranseutsettes. Tre av de konkurranseutsatte som ikke fikk inn tilbud ble nå plukket ut for salg, blant disse var barnehagen til mine barn. Sju nye barnehager ble plukket ut, og en ny markering foran rådhuset ble arrangert av nye, engasjerte foreldre.

Hva gjorde vi? Hva fikk vi til?

En del av oss var opptatt av mer enn bare våre barns barnehage.

  • Vi ville hindre framtidig privatisering: Vise at privatisering av barnehager rammer barna først og fremst; de ansatte er barnehagetilbudet.
  • Vi fikk fram i media hva privatisering av velferdstjenester betyr i praksis- forverring av ansattes vilkår, og mange ansatte ville slutte.
  • Vi fikk til et samarbeid med de ansattes fagforeninger, sammen ga vi saken mer kraft. Foreldre, ansatte og opposisjonspolitikere stod sammen
  • Bare 3 av de 7 konkurranseutsatte barnehagene fikk inn tilbud. «Stor jubel for fiasko», kunne vi lese i Dagsavisen den 13. mars.
  • En barnehage ble reddet av manglende tilbud- Grindbakken barnehage- denne barnehagen delte lokaler med en skole og egnet seg ikke for salg
  • Av planlagte 17 barnehager, endte altså kun 13 med å privatiseres. Det må vi si er en seier for oss, og fiasko for prosjektet.
  • Det hele ble mer krevende for kommunen enn først antatt, for som Anniken Hauglie sa til Fagbladet 3. april: -Det er første gang Oslo kommune gjør dette, og jeg skal innrømme at det har vært krevende. Det er mange som har lært mye.

Det er bra at det har vært krevende.

  • Erfaringene fra dette prøveprosjektet skulle brukes som grunnlag for å ta stilling til mer omfattende salg og konkurranseutsetting av kommunale barnehager.

Grunnlaget de har å ta stilling til sier nettopp at det ikke er lurt å fortsette. Det ser heller ikke ut til at flere barnehager kommer til å bli privatisert i neste budsjettperiode. Krf har til og med gått ut og sagt at barnehager egner seg dårlig til konkurranseutsetting. Det mener vi foreldre å ha bidratt til- fått tydelig fram.

Konklusjon: Det nytter å kjempe, det nytter å stå på. Hva annet kan vi egentlig gjøre når vi ser at noe av det viktigste i vårt velferdssamfunn er trua? Takk for meg.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s