Safe passage now. Hullene i filteret og sola gjennom vinduet

 

Det finnes stunder da vi burde gjøre de bittesmå hullene i filteret litt større. Arnulf Øverland prøvde. Det vi leser om i nyhetene er også mer drømmeaktig enn virkelig for mange. Men vi må ikke tro vi bare har drømt, selv om marerittet ikke er virkelig for oss. Hullene i filteret ble utvidet da vi så bildet av barnet på stranda, men for de fleste varte det ikke lenge.

Jeg sitter og klør meg på armen mens sola skinner på meg gjennom vinduet. Det er lørdag og jeg har ikke kommet i gang med dagen enda. Nyter kaffen og det at jeg fikk sove lenge i dag.

Ikke noe oppsiktsvekkende over dette. Sånn har så mange av oss det, er det ikke riktig? Når helga kommer kan vi slappe av. Vi gjør trivielle ting, som å småkrangle over rotet som har hopet seg opp i løpet av uka som gikk. Som å dra og handle til uka som kommer, som å tenke på neste gang vi skal trene. Og vi klør oss på armen uten en eneste bekymring, mens vi kikker på en av de mange pc-ene våre, eller kanskje på smarttelefonen. Det som står der er umåtelig fjernt. Barn dør i Middelhavet. Vi ser bilder av dem, men vi ser dem ikke. Heldigvis har vi oppbyggede filtre som hjelper oss med å fjerne oss fra krig, død, barn, kvinner og menn som lider. Vi hadde ikke klart oss ellers. Det hadde ikke gått. Da kunne vi ikke fortsatt hverdagen vår, vi kunne ikke smilt ubekymrede smil.

Det finnes stunder da vi burde gjøre de bittesmå hullene i filteret litt større. Arnulf Øverland prøvde. Det vi leser om i nyhetene er også mer drømmeaktig enn virkelig for mange. Men vi må ikke tro vi bare har drømt, selv om marerittet ikke er virkelig for oss. Hullene i filteret ble utvidet da vi så bildet av barnet på stranda, men for de fleste varte det ikke lenge. Hullene i filteret ble utvidet for noen da syriske barn skulle sendes tilbake til Russland, og norsk politi grep inn da en lokal kvinne prøvde å hjelpe dem vekk fra Vestleiren.  Stakkars Sylvis soldater, som har i oppgave å dra livredde barn ut av biler, fjerne deres siste rest av imaginær trygghet. Disse barna kunne vært i Syria nå, hadde det ikke vært for lokale kvinners mot.

I følge NRK Finnmark er to syrere som ble deportert fra Norge til Russland nå i Syria. Jeg leste det på nrk.no, litt nedenfor en oppskrift på helgas beste sjokoladekake.

Uttransporteringene til Russland er i gang igjen. Barn fortsetter å dø på veien over Middelhavet. Den norske regjeringen legger opp til at kvinner og barn som skulle fått familiegjenforening heller må legge ut på en livsfarlig ferd.

Jeg stod opp så sent at jeg ikke rakk markeringen på Eidsvolls plass i dag. Safe passage now. Det er lørdag, endelig skulle jeg få sove, og ha tid til å drikke kaffe, og klø meg på armen mens sola skinte inn vinduet.

Safepassage

 

 

Hei Aina, nyvalgt leder i Oslo Frp

Du har over lengre tid kjempet for et bedre psykisk helsetilbud for barn og unge i Oslo. Hvorfor gjelder ikke dette alle barn og unge som sliter med sin psykiske helse? Ditt engasjement for bedre psykisk helsetilbud har hittil vært imponerende. Nå er det bare veldig forvirrende.

Jeg hørte deg nemlig på Politisk kvarter i går, og jeg har et par spørsmål til deg:
Deler du mennesker inn i kategorier der noen fortjener et godt tilbud mens andre bør sperres inne? Er ikke en av de viktigste forutsetningene for god psykisk helse at alle mennesker føler seg og blir behandlet som likeverdige?

Aina

Mange av de unge menneskene som nå kommer som asylsøkere til Norge har støtt på ekstreme påkjenninger i sine unge liv, alt de hadde kjært har blitt bombet i stykker, de har fått trøkker du og jeg ikke kan forestille oss i våre villeste drømmer og bilder i hodet vi heldigvis slipper. Mange av dem vil vise seg å ha flyktningstatus selv om de ikke kom hit som kvoteflyktninger. De vil få innvilget asyl fordi de har flyktet fra krig og forfølgelse.

Vi bør skille mellom kvoteflyktninger og asylsøkere, har du uttalt til NRK. Forskjellen mellom en syrisk kvoteflyktning og en syrisk asylsøker er at kvoteflyktningen slapp den livsfarlige og hasardiøse fluktruta. De kommer kanskje fra samme by, og har flyktet fra nøyaktig det samme. Hvorfor vil du gi den ene høyere status enn den andre? Du sier asylsøkeren har kommet hit primært på grunn av økonomiske motiver fordi man har gode støtteordninger i Norge. Du mener altså at motivasjonen for å rømme fra krigen i Syria var støtteordningene i Norge? At foreldre slett ikke er desperate når de risikerer å miste sine barn på ferden over havet, men kun tenker på hvor mange kroner de vil ha i lomma på akuttmottaket? Kan du forklare forskjellen i tankegang mellom kvoteflyktningen og asylsøkeren, hvorfor mener du de tenker så forskjellig, når de kommer fra nøyaktig det samme og den ene til og med har måttet risikere livet for å komme hit?

Du deler altså mennesker inn i flere kategorier, og du vil at de som får bli i Norge, som får innvilget asyl, skal assimileres. De skal altså bli like oss, men først skal de fengsles. Barn og unge skal holdes innesperret i flere måneder, og når de først får asyl skal de gå med kronisk frykt for å bli sendt tilbake igjen til en fullstendig uviss framtid. Alle som vet noe om barn og psykisk helse vet at dette er skadelig, det er skadelig for barns utvikling, og det ville preget dem livet ut om du fikk det som du ville. Det er bedre å bygge barn enn å reparere voksne, er det noe som heter. Du ønsker altså først å fengsle dem, for så å la dem leve i evig frykt og usikkerhet. Hvor er ditt engasjement for deres psykiske helse, Aina? Er de mindre verdt, føler de annerledes enn norske barn, norsk ungdom?

Når de har blitt så like oss som overhodet mulig, skal de sendes tilbake til alt som da har blitt fremmed for dem.

De skal altså verken få kjenne varmen og hjemligheten i sine egne kjente tradisjoner mens de er her, de skal heller ikke føle seg trygge på at alt det nye en gang vil bli deres hjem.

Dette er oppskriften på et liv i terror.

Asylsøkere er også mennesker, Aina. Blant dem er det barn og unge, som har opplevd å få livet snudd opp-ned. De ønsker seg det samme som oss, å få sove i en trygg seng, og vite når de våkner om morgenen etter et mareritt, at det bare var en vond drøm. At de er trygge her.

De kan aldri føle seg trygge eller få sjansen til å bygge seg opp som mennesker dersom du får det som du vil. Du sier klart og tydelig at de bare må leve med å bli værende i marerittet, også når de er våkne. Selv de som har et reelt beskyttelsesbehov. Selv de som har opplevd krig, og mer enn noen andre trenger det engasjementet du viser overfor barn og unge med vonde ting i bagasjen.

Ditt eneste fokus er: De skal bygge opp sitt eget land. Hvordan skal de gjøre det, når de ikke får sjansen til å bygge seg opp som mennesker? Med traumer i bagasjen, skal de bli utsatt for fengsling og deretter et liv i uforutsigbarhet og usikkerhet. Hvordan lærer man å bli en god håndverker av det? Er det viktigere å bygge hus enn å bygge sine egne barn? Hvordan kan foreldre gi barna sine trygghet dersom du lykkes i å fjerne det viktigste de har- å kunne fortelle barna sine at de ikke trenger være redde?

Hvem gjelder engasjementet ditt for, Aina? Kan du svare meg, hvem er utenfor og hvem er innenfor? Hva betyr likeverd for deg?

Regjeringens liste

Endringer i budsjettforslaget for 2015, Utenriksdepartementet

(kortversjon)

Bistand til Afrika -reduseres med 127,3 mill. kroner.

Bistand til Asia -reduseres med 193 mill. kroner. Dette vil innebære redusert støtte til regionale og bilaterale tiltak i Asia. Reduksjonen vil kunne få konsekvenser for enkelte inngåtte avtaler. Nivået på den samlede innsatsen til Afghanistan vil måtte reduseres noe.

Bistand til Latin-Amerika -reduseres med 70 mill. kroner. Forslaget vil innebære redusert støtte til bilaterale og regionale tiltak i Latin-Amerika. Pågående tiltak vil måtte avsluttes.

Sivilt samfunn og demokratiutvikling -reduseres med 6 mill. kroner. Forslaget innebærer avvikling av fagbladet Bistandsaktuelt.

Sivilt samfunn -reduseres med 968,7 mill. kroner. Dette vil innebære redusert langsiktig bistand gjennom norske og internasjonale frivillige organisasjoner. Enkelte pågående tiltak vil måtte avsluttes. Støtten til informasjonstiltak foreslås avviklet.

Regjeringen

Utvekslingsordninger gjennom Fredskorpset -reduseres med 18 mill. kroner. Dette vil innebære noe redusert aktivitet i 2016 i forhold til tidligere år.

Næringsutvikling -reduseres med 130 mill. kroner. Enkelte inngåtte avtaler vil måtte avsluttes, eventuelt vil utbetalinger forskyves til neste budsjettperiode.

Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter -reduseres med 125 mill. kroner. Dette vil innebære redusert støtte til initiativ og aktører på menneskerettighets- og demokratifeltet.

Regjeringen2

Fred, forsoning og demokrati -reduseres med 250 mill. kroner. Dette vil redusere støtte til fredsbyggende aktiviteter, spesielt tiltak støttet gjennom FN og frivillige organisasjoner samt støtte til sivilt samfunn.

ODA-godkjente land på Balkan -reduseres med 100 mill. kroner. Dette vil blant annet innebære redusert støtte til sivilt samfunn.

Andre ODA-godkjente OSSE-land -reduseres med 130 mill. kroner. Av gjenværende midler foreslås 300 mill. kroner øremerket til tiltak i Ukraina. Videre vil støtte til tiltak i Georgia og Moldova bli prioritert. Støtten til de øvrige landene i regionen samt regionale tiltak vil bli redusert. Enkelte pågående tiltak vil måtte avsluttes.

Forskning, kompetanseheving og evaluering -reduseres med 45 mill. kroner. Bevilgninger til flerårige avtaler (Kina, India og Latin-Amerika-program) vil bli berørt av reduksjonen.

Faglig samarbeid -reduseres med 70 mill. kroner. Dette vil innebære redusert støtte til flere tiltak, blant annet utviklingsprogrammet «Fisk for utvikling».

Miljø og bærekraftig utvikling- Internasjonale miljøprosesser og bærekraftig utvikling -reduseres med 250 mill. kroner. Støtte til Det grønne klimafondet og Den globale miljøfasiliteten vil bli prioritert.

Fornybar energi Bevilgningsforslaget reduseres med 520 mill. kroner. Forslaget innebærer omlegging av fornybar energibistand til et lavere ambisjonsnivå og betyr at inngåtte avtaler må avsluttes. Nedtrappingen vil særlig skje på områder der prosjektfremdrift og oppnådde resultater er svak. Den foreslåtte økningen til Norfund er uendret og selskapet investerer om lag halvparten av tilført kapital i fornybar energi.

Kvinners rettigheter og likestilling -reduseres med 50 mill. kroner. Forslaget innebærer noe lavere støtte til likestillingsformål i 2016. Det kan bli aktuelt å avslutte enkelte pågående tiltak. Tiltak rettet mot utdanning, kvinner, fred og sikkerhet, kjønnslemlestelse og barneekteskap skjermes i størst mulig grad.

FN-organisasjoner
FNs utviklingsprogram (UNDP) -reduseres med 225 mill. kroner Dette vil innebære en reduksjon i kjernestøtten til organisasjonen.

FNs befolkningsfond (UNFPA) – reduseres med 50 mill. kroner. Dette vil innebære en reduksjon i kjernestøtten til organisasjonen.

FNs barnefond (UNICEF) -reduseres med 25 mill. kroner. Dette vil innebære en reduksjon i kjernestøtten til organisasjonen.

FN og globale utfordringer -reduseres med 100 mill. kroner. Dette vil innebære en reduksjon i støtte til fremme av internasjonal handel og andre FN-tiltak som dekkes over denne posten.

FNs aidsprogram (UNAIDS) -reduseres med 75 mill. kroner. Dette vil innebære en reduksjon i kjernestøtten til FNs aidsprogram.

Eksperter, junioreksperter og FNs fredskorps -reduseres med 30 mill. kroner Bevilgningen finansierer primært arbeidskontrakter på 2-4 år for nordmenn som er junioreksperter i internasjonale organisasjoner, i første rekke FN-organisasjoner.

Tilskudd til internasjonal landbruksforskning -reduseres med 75 mill. kroner. Bevilgningen har gått til forskningsaktiviteter i regi av internasjonale organisasjoner, spesielt gjennom CGIAR (Consultative Group for International Agricultural Research) og GCDT (Global stiftelse for avlingsmangfold). GCDT vil bli prioritert, selv om også denne støtten må reduseres.

FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women) – reduseres med 40 mill. kroner Dette vil innebære en reduksjon i kjernestøtten til organisasjonen.

Multilaterale finansinstitusjoner Regionale banker og fond -reduseres med 48 mill. kroner.

Endringer som gjelder Klima- og miljødepartementet: Klima- og skogsatsingen reduseres med 378,3 mill. kroner.

Regjeringen2

Nå er det på tide at «Human Rights Service» mister pengestøtten

Jeg skriver Human Rights Service i hermetegn fordi HRS herved har mistet siste bittelille rest av troverdighet. Menneskerettighetene ble vedtatt blant annet for å motvirke konsekvensene av slikt som Hege Storhaug og HRS driver med.

Hege Storhaug skrev i dag på rights.no følgende:

bilde (37)

Dette, som Hege Storhaug driver med akkurat nå, er rasisme. La meg utdype:

Når vi slutter å behandle et individ som et individ, skjer det noe. Cora Alexa Døving, seniorforsker ved HL-senteret, skriver i Dagbladet den 8. april i år:  «For at noe skal kunne kalles rasisme inngår tre prosesser: 1) Å dele menneskeheten inn i ulike kategorier der noen tillegges negative uforanderlige trekk. 2) Å redusere et individs identitet til de gitte negative karaktertrekkene for en kategori. 3) Å bruke de negative karaktertrekkene som argument for underordning og diskriminering.» Ordet kategori er knyttet til ideer om opphav, det være seg av etnisk, kulturelt, religiøst eller geografisk opphav.»

Hege Storhaug har i dag påstått at «81 prosent av araberne støtter Den islamske staten» (min utheving). Man kan lure på hvem som har tatt seg tid til å gå innom flyktningleirene i Syrias naboland for å spørre om flyktningene støtter IS. Men igjen, det er araberne Storhaug trekker fram her, ordet arabere går igjen x antall ganger i teksten. Tankegangen synes å være: Dersom hun bruker ordet arabere på en nedsettende måte mange nok ganger, så kanskje hun får flere med seg på skremselspropagandaen?

Hege Storhaug bruker to overskrifter på de syriske flyktningene (og hun skiller ikke mellom barn og voksne): IS-sympatisører og arabere. Ja, vi kan nesten si at IS-sympatisører og arabere er samme greie (husk, 81 %!), de er av samme ulla alle sammen. Individer er de i alle fall ikke.

Hvor trist det er at Hege Storhaug med vitende og vilje går inn for å skape frykt for mennesker som faktisk skal komme til vårt land på grunn av et menneskerettslig behov for beskyttelse (hva het organisasjonen hennes igjen?), orker jeg nesten ikke gå inn på. Disse arabiske barna som altså støtter IS, skal gå i barnehager og på skoler rundt om i landet vårt, mange av dem har opplevd redsler og traumer, og ønsker bare å få leve et liv slik som alle andre barn.

Heges såkalte menneskerettighetsorganisasjon gjør det ikke lettere for dem.

Salg og konkurranseutsetting av barnehager- en kontrollert fiasko

Etter at foreldre fra 13 barnehager fra tre ulike bydeler i Oslo kjempet en kamp mot konkurranseutsetting og salg av sine respektive barnehager, ser vi nå resultatet delvis evaluert i byrådssak 120/15 (Evaluering av prosess og foreløpig vurdering av fordeler og ulemper).

Som bystyrepolitiker Ivar Johansen (SV) påpeker: «Evalueringen er krystallklar: Anbud og salg på kommunale barnehager var ikke klokt.»

Den lange og vonde prosessen, som ikke endte godt for verken ansatte, foreldre eller barn, står beskrevet i sin helhet her. Det er i det hele tatt på sin plass å kommentere innholdet i den foreløpige evalueringen fra byrådet:

Informasjon
Byrådet (som består av H, V og Krf, med støtte fra Frp) har hele tida hevdet at det er lagt stor vekt på å gi god informasjon til ansatte og foreldre i de berørte barnehagene, noe som er gjentatt flere ganger i evalueringen. Resultatet av spørreundersøkelsen som ble sendt ut i forkant av evalueringen sier imidlertid noe helt annet: I overkant av 70% av de ansatte/tidligere ansatte som har svart sier seg misfomøyd/lite fomøyd med informasjonen de har mottatt, og ca. 80% av de ansatte/tidligere ansatte sier seg misfomøyd/lite fornøyd med måten kommunen har tilrettelagt for at ansatte og foresatte skal få fremme sine synspunkter underveis i prosessen. Mellom 75-80% av de ansatte/ tidligere ansatte er misfornøyd med oppfølgingen fra kommunen underveis i prosessen.

Om lag 55% av de foresatte sier seg misfomøyd/lite fomøyd med informasjonen de har mottatt. Ca 60% sier seg misfomøyd/lite fomøyd med kommunens tilrettelegging.

bilde 10

Turnover
Utskiftning av ansatte er noe av det vi foreldre snakket mest om underveis i prosessen. Vi visste at mange ansatte ville slutte, det sa seg selv når de ikke fikk videreført sine pensjonsvilkår. Fagfolk som voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk og professor May Britt Drugli advarte sammen med oss foreldre mot konsekvensene dette ville ha, spesielt for allerede sårbare barn.

bilde (36)

bilde 9

Dessverre ble resultatet enda verre enn vi forutså:
«Samlet sett har det i løpet av prosessen skjedd en relativt stor utskiftning av ansatte i de involverte barnehagene. Av totalt ca 170 ansatte i de 13 barnehagene har 55 sluttet i løpet av perioden.»

Videre står det i evalueringen:

«Årsaken til at ansatte har sluttet er ikke kartlagt. Det er derfor ikke grunnlag for å slå fast hvorvidt årsaken er prosessen eller andre forhold.»

Jeg kan ikke snakke for alle barnehagene, men i Smedbakken barnehage, i bydel Alna, som er den barnehagen jeg selv er forelder i, sluttet samtlige syv (av 13) ansatte som direkte konsekvens av konkurranseutsetting og salg av barnehagen. Dette var en stabil barnehage der det over flere år omtrent ikke hadde vært utskiftninger av personale, og der sykefraværet var svært lavt. 

Brukertilfredshet
Vi foreldre ble foret med argumenter om at private barnehager scorer høyt på brukerundersøkelsene. Vel, det er veldig bra når foreldre, ansatte og barn er fornøyde. Jeg tror dessverre disse private barnehagene som scorer høyt på brukerundersøkelsene ville gått igjennom det samme som vi gjorde dersom de ansattes vilkår brått ble endret.

Det som skjedde i løpet av denne prosessen, som beskrevet i evalueringen, er at den generelle brukertilfredsheten blant foresatte i de aktuelle bamehagene gikk ned fra 2013 til 2014 i 12 av 13 barnehager. Jeg gjentar, i 12 av 13 barnehager.

Økonomi
Når absolutt alle andre aspekter ved salg og konkurranseutsetting har vært negative, skulle man tro at konkurranseutsetting og salg av barnehager i hvert fall økonomisk har vært besparende for kommunen, om enn på bekostning av barn og ansatte.

Nei, ikke en gang økonomisk ser man noen vinning å snakke om. Er det noen som har vunnet her, er det store, private barnehagekonsern som Norlandia Care Group AS og Trygge barnehager AS.

Næringslivet

I byrådets evaluering står det: «I teorien skal det å selge ut kommunale barnehager som er relativt dyre i drift medføre reduserte gjennomsnittkostnader for kommunen, og dermed reduserte samlede tilskuddsutgifter til de private bamehagene. Oversikten over antall oppsigelser (.) viser imidlertid at en stor andel av de ansatte som sluttet i de konkurranseutsatte og solgte barnehagene har fått seg jobb i andre kommunale bamehager i Oslo. En konsekvens av dette vil trolig være at det skjer en forskyvning av høye lønnskostnader fra en barnehage til en armen, og at gjennomsnittskostnaden for en kommunal barnehageplass holder seg stabil. (..) I tillegg kan det ikke utelukkes at noen ansatte har valgt å gå av med AFP tidligere enn de ellers ville ha gjort grunnet denne prosessen. Dette vil i så fall medføre at Oslo kommunes kostnader for AFP-ordningen starter tidligere enn den ellers ville ha gjort.»

Til det siste: Ja, i Smedbakken barnehage gikk fem ansatte av med AFP utelukkende på grunn av prosessen. Kanskje ikke så merkelig, når de ellers ville mistet muligheten. Dette var noe vi foreldre hele tida forutså.

Mange barns trygge hverdag fikk skli kontrollert ut i en utrygg hverdag
Jeg vil ikke påstå at vi foreldre nødvendigvis er smartere og mer intelligente enn politikerne i byrådet. Byrådet lot prosessen skli kontrollert ut i fiasko, og lot mange barns trygge hverdag skli ut i en utrygg hverdag.

Byrådet er imidlertid ikke redd for å legge ansvar for utilfredshet over på foreldrene selv (her om brukerundersøkelsen):
«Det kan også stilles spørsmål ved om det for enkelte kan ha vært utfordrende å foreta en vurdering av hvorvidt prosessen har vært god, dersom det er slik at de har vært kritiske til selve beslutningen om å selge og konkurranseutsette bamehager.»

Det er vel en overflødig setning når byrådet nå selv konkluderer slik: «På bakgrunn av evalueringen av prosess og foreløpig vurdering av fordeler og ulemper, ser byrådet det som lite aktuelt å gå videre med salg og konkurranseutsetting av flere barnehager.»

Hvorfor hjelpes ikke Shaimaa ut av krigen i Jemen?  

Nå som frilansjournalist Raymond Lidal endelig er ute av Jemen, framstår det enda tydeligere at Norge, dersom Norge vil, også kan få Shaimaa, hennes mor og tre småsøsken ut av det krigsherjede landet. Det handler om vilje.

Shaimaa og familien er ikke i Jemen frivillig. De ble «returnert» dit i november, mens landet var rammet av en væpnet konflikt med sterke spenninger. Brødrene hennes hadde aldri vært der før, selv var hun tre år da hun kom til Norge. Nå er hun 11, og har blitt storesøster til ei lita jente som ikke en gang er to måneder gammel. Raymond Lidal møtte Shaimaa i desember, under et oppdrag for Bergens Tidende. Da fortalte hun at hun var redd for krig.

Det er altså Norges ansvar at de er der, og med den nye avtalen mellom regjeringen, Venstre og Krf, vil de helt sikkert få oppholdstillatelse i Norge. Men de må vente på den nye forskriften som ikke er klar før til sommeren.

Vi har altså den absurde situasjonen at Norge vil la disse barna lide i krig litt lenger, heller enn å hente dem hjem nå. Når de endelig får oppholdstillatelse, vil de ha vært igjennom mange flere traumatiske opplevelser enn nødvendig, de vil ha sår som kanskje aldri helt vil gro. Det er noe som heter at det er bedre å bygge barn enn å reparere voksne. Norge gjør nå det motsatte; norske myndigheter mener det er bedre at disse barna opparbeider seg flere traumer enn at de får komme tilbake nå og unngå flere av dem.

Alle vet at denne situasjonen er ekstraordinær. Det er forskjell på å leve under generelt farlige forhold og det å leve under konstant bombing. FN har bedt alle land om å fjerne utreiseplikten til Jemen, noe Norge har gjort. Ingen blir lenger returnert dit; FN ber også alle land om å ta imot flyktninger derfra.

bilde (30)

Hvorfor gjør ikke norske myndigheter noe, i denne ekstraordinære situasjonen?

Det er ikke vilje til å erkjenne at dette er en krig og at alle barn er like mye verdt. Det er Norges ansvar at de er der de er; da bør ikke statsborgerskap være viktig. «Vi kan ikke gripe inn i enkeltsaker», er et mantra politikere bruker for å glemme at dette er snakk om virkelige mennesker og at alle mennesker faktisk er enkeltmennesker. I denne konteksten er dette mantraet dehumaniserende ansvarsfraskrivelse.

Så langt har Erna Solberg brydd seg mest om å verne om en justisminister som er medskyldig i barns lidelse.
Han får lov til å være et enkeltmenneske; enkeltmenneskene Norge sendte til Jemen er øyensynlig ikke like mye verdt.

Brev til UNE vedrørende omgjøringsbegjæringer som berører barn i Jemen

Hei,

jeg vet at dere ikke kan svare om enkeltsaker, så jeg vil be dere svare på hva dere gjør når det gjelder omgjøringsbegjæringer som angår asylbarn (jf. ny forskrift som kommer) i Jemen.

og FN ber alle land om å ta imot flyktninger fra Jemen.

bilde (30)

Jeg har tro på at UNE tar saker der små barn er involvert seriøst. Små barn som er i fare for å få sine liv ødelagt av traumer for resten av livet, eller som rett og slett står i fare for å miste livet.

Jeg lurer da på om det er nødvendig å vente på ny forskrift for å behandle omgjøringsbegjæringer som allerede er inne, når situasjonen er så alvorlig.

Jeg vil på det sterkeste be om at denne mailen blir sendt til rette vedkommende, og at omgjøringsbegjæringer som omhandler barn i Jemen blir behandlet umiddelbart. Krig er unntaket som gjør at saker bør prioriteres. Her er det i tillegg snakk om en regional storkrig, og ikke bare er det krig, men en sultkatastrofe kan være på vei. “10,6 millioner mennesker står uten #matsikkerhet i #Jemen“, melder WHO på twitter. “De svakeste rammes hardest.”

De svakeste kan vel sies å være barn som bare har en omsorgsperson, en kvinne, i et land der kvinner stiller svært dårlig? Uten å nevne enkeltsaker.
Jeg vil altså be om svar på hva UNE gjør med omgjøringsbegjæringer som gjelder barn i Jemen.

På forhånd takk for svar.

Med vennlig hilsen

Guri Waalen Borch