Venter Sandberg på at vi skal glemme den afghanske gutten?

 

Inni seg er han 8-9 år. En gutt med utviklingshemming ble sendt til Afghanistan etter å ha mistet vergen sin. Med en mental alder på 8-9 år ble han overlatt til selv å skulle fremme sin egen sak.

 “Jeg har brukt livet mitt i Norge”, sier gutten ifølge oversettelsen i en videosnutt fra Kabul, lagt ut på Facebook.

“Jeg var der i to-tre år. Jeg tilbrakte hele livet mitt der. Jeg hadde blitt vant til språket deres. Jeg gikk rundt der. Det var ikke som her. Jeg hater støvet her. Jeg er en syk person. Vi pleide å gå på skolen, vi hadde det gøy. Vi pleide å gå på tur. Ja, vi hadde det gøy der. De ga meg pillene mine til rett tid. Jeg har noen slags mentale problemer. De pleide å gi meg piller for å trøste meg. Jeg har ikke pillene mine her…”

I følge en overlege på Sørlandet sykehus var videre utredning av gutten nødvendig, skriver Dagbladet. Det var legen som anslo guttens mentale alder.

Innvandrings- og integreringsminister Per Sandberg sier i et svar til Freddy de Ruiter (Ap) på Stortinget at han har full tillit til Utlendingsforvaltningen, som i stedet bestemte at gutten er 19 år, og at han måtte fratas vergen sin.

SandbergFoto: Bård Gudim

Gutten måtte nå på egen hånd føre sin egen sak, sørge for at den ble godt nok belyst, basert på opplysninger om, sitat Sandberg, “asylsøkerens individuelle forhold”.

Samtidig gikk gutten på antidepressiva og søvnmedisiner, opplyser Dagbladet; helsemessige forhold blir vurdert ut fra de opplysninger som foreligger i saken, sier Sandberg.

Norsk forbund for utviklingshemmede påpeker at artikkel 13 i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne pålegger Norge å legge til rette for at disse får ivaretatt sine rettigheter.

Det er UDI og UNE som skal avgjøre alle enkeltsaker etter utlendingsloven på bakgrunn av individuelle og konkrete vurderinger av søkerens situasjon, sier Sandberg.

Vurderingene ble tatt uten tilrettelegging av intervjusituasjonen slik NFU påpeker var guttens rett, uten kompetanse fra barnehusene, som i følge NFU normalt brukes ved slik tilrettelegging.

«Som sagt tidligere har jeg full tillit til at denne enkeltsaken er vurdert og behandlet i tråd med gjeldende regelverk og internasjonale forpliktelser», svarer Sandberg etter at gutten ble fratatt det siste han hadde, vergen sin, innesperret på Trandum og sendt ut med tvang til et av verdens farligste land.

Opplysningene om guttens “individuelle forhold” foreligger et sted der ute i virkeligheten. Norsk utlendingsforvaltning blokkerte muligheten for å finne dem. Gutten hadde ikke selv evne.  Da var det bare så altfor enkelt å frata han sannheten. Kan du ikke snakke for deg, tar forvaltningen fra deg den som kan.

Nå venter kanskje Sandberg på at gutten skal bli fratatt det aller, aller siste han har, nemlig de indignertes hukommelse. En dag blir saker og ansikter borte fra offentligheten, akkurat som mennesker blir stuet bak piggtrådgjerder og deportert slik at vi ikke lenger ser dem.

 

 

 

 

 

 

 

 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s