Det Yahya Hassan lærer oss om terroristen

Jeg sendte dette innlegget inn til NRK Ytring for få dager siden, der jeg siterte fra et av Yahya Hassans dikt i forbindelse med terrorhandlingene i Danmark- men ble refusert. I flere dager har jeg nettopp tenkt at Yahya Hassan kanskje ville uttale seg- og nå har han gjort det, til Politiken i går:

bilde (20)

Da ble det i alle fall aktuelt for meg å legge dette ut på bloggen min.

Her mitt innlegg, i en noe endret form:

Terrorisme og andre generasjoners lidelser

Både i Norge og Danmark har det sirkulert et brev til den danske terroristen- Til en avdød terrorist-, i Norge publisert i Aftenposten, som forteller terroristen at han ikke har oppnådd noe, og at han har tatt feil av livet. De færreste av oss er vel uenige i det. «En gang var du jo også noens søte lille gutt. Vi har jo alle en mor», skriver innleggsforfatteren, Atle Thorberg videre. «For tusen slør kan ikke dekke over den sorgen hun må føle over din meningsløse død på et gatehjørne (..)».

Vi vet ingenting om terroristens mor, men assosiasjonene mine går til dansk-palestinske Yahya Hassans dikt. Mange av disse er smertefulle å lese. Forestillingen om paradis under alle mødres føtter blir gjort til skamme i disse versene av diktet «Kærlighed»:

Det ældste barn blev ved med at kravle hen til mig
Hun slog ham i ansigtet med flad hånd
Han græd og sagde men jeg elsker deg mor
Hun slog ham igen og sagde jeg elsker ikke dig

Vold avler vold, og gjentar seg ofte over generasjoner. Foreldre som har gjennomlevd undertrykking, krigs- og flyktningleirtilværelser og migrasjon, noe som igjen medfører tap, sorg over det de har forlatt og, for mange, fremmedfølelse i det nye landet, har ikke det beste utgangspunkt for å bli gode og kjærlige. Mange av dem er det likevel. De beste foreldre vet imidlertid at selv mindre alvorlige faktorer som stress, store bekymringer og søvnløshet påvirker dem i samspillet med egne barn i større eller mindre grad.

Konflikter og traumer som har gått ut over en generasjon, kan fort gå ut over den neste, også når bærerne av dem befinner seg i Danmark og Norge. Dette kan skje gjennom kollektivt minne som bringes videre, blandet med påføring av nye traumer i tilfeller der oppdragelsen er preget av vold og omsorgssvikt. Noe av det viktigste som har blitt skrevet i kjølvannet av terrorismen i Danmark, har kommet fra henholdsvis Politihøgskolens Tore Bjørgo på NRK Ytring og politioverbetjent Hanne Finanger med medforfattere i Aftenposten den 18.02. Hvem blir terrorister? Hva gjør det med ungdommer å stå i spagat mellom to kulturer?

Det er nærliggende å tro at en mann som vilkårlig går løs på et annet menneske med kniv, slik terroristen i Danmark var dømt for, har opplevd noe virkelig traumatisk i livet. Det er avgjørende at unge mennesker som har opplevd traumatiske hendelser og/eller bærer med seg en kollektiv følelse av urettferdighet som de mener må rettes opp gjennom voldelige handlinger, fanges opp tidlig nok.

Terrorisme slår ofte til på tvers av landegrenser, og dens årsaker kan til dels ligge i en annen generasjons lidelser, kollektive minne og bevissthet. Derfor må vi være bevisste på, slik Mina Adampour påpeker i Aftenposten den 17.02, at våre lands medvirkning, støtte eller likegyldighet til angrepskrig skaper hat og nye kollektive minner. Som professor ved HiOA Elisabeth Eide kommenterer til kronikken på Adampours facebook-side, lød nettopp noen av Malala Yousafzais ord i fjor:

“It is true that when there’s a drone attack the terrorists are killed, it’s true,” [… ] “But 500 and 5,000 more people rise against it and more terrorism occurs, and more — more bomb blasts occurs. … I think the best way to fight against terrorism is to do it through [a] peaceful way, not through war. Because I believe that a war can never be ended by a war.”

Dette har palestinerne smertefullt fått erfare, i en av historiens mest langvarige og kompliserte konflikter.

Barn og ungdoms oppvekstvilkår her og nå har stor betydning for hvordan verden vil se ut, også tjue år fra nå av. Fred er mer enn fravær av krig. Ordet fred kommer av norrønt friðr «fred, kjærlighet, vennskap, avledet av germansk fri- «elske, være glad», som vi gjenfinner i norsk frende, fri og frille (hentet fra norsk etymologisk ordbok av Yann de Caprona).
Hanne Finanger & medskribenter peker på at «ungdommers ufrihet er en trussel mot vår alles frihet.»

Barn og ungdoms mangel på kjærlighet og vennskap, deres mangel på en kollektiv bevissthet som fremmer tilhørighet i ikke-voldelige fora, er også en trussel. Vi trenger dialog og skreddersydd forebygging. Vi trenger den kunnskapen Bjørgo og andre forskere innen terrorisme og internasjonal kriminalitetsforebygging bidrar med, og vi må ha politisk vilje til å bruke den kunnskapen vi har om hva vold og omsorgssvikt gjør mot barn og unge, slik at færre opplever seg fastlåst på bunnen av samfunnet. Det er ikke bare terrorisme vi vil unngå, ifølge barnekonvensjonen har vi også plikt til å la alle barn «vokse opp i en atmosfære av glede, kjærlighet og forståelse for å sikre full og harmonisk utvikling av deres personlighet». Ikke så ulikt den norrøne betydningen av ordet fred.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s