Litt som Donald Duck. Kvakkete. Vrangforestillinger.

Jeg vil skrive noe. Få orden på det hele. Skrive av meg alle de forvirrende og motstridende inntrykkene, overskrifter som suser forbi meg. Sandberg. Innvandring. Terrorisme. Tvangsekteskap. Asylbarn. Fredsring. IS. Synagoge. Hege Storhaug. Kristendommen. Islam. Kåre Willoch. Israel. Politisk kvarter. Dagsnytt 18. Mona Levin. Antisemittisme. USA. Ytringsfrihet.

Omsorg og omsorgssvikt. Rettferdighet og urettferdighet. Hva vil vi ha?

Hvilken mening har det hele, dette sammensuriet der noen åpenbart svikter både oss og dem i offentlighet? Jeg føler meg bombardert fra alle kanter. Jeg har en sinnatagg på netthinna, en som har sagt noe som er så vilt at jeg ikke klarer å ta det alvorlig. Litt som Donald Duck, kvakkete. Vrangforestillinger. Ligner det ikke på det Breivik mente om Arbeiderpartiet? Arbeiderpartiet stod bak alt ondt. Sandberg sa Krf ønsket det onde. Det var noe svirrende på radioen da han skulle si unnskyld, noe om en svigerfamilie han møter hver eneste dag. Jeg vet ikke hva han ville med det, men Hareide ville i alle fall ikke høre det. Hareide rynket på øyenbrynene. Sjelden sinnatagg, ekte sinnatagg, ikke grunnløs. Det universelle sinnet, det som selv et spedbarn kan gjenkjenne.

Ondskapens akse. Either you are with us, or you are with the terrorists. Ja, det føles tabu å snakke om det som er imellom. Hva har skjedd med oss? Var det ikke det imellom vi skulle snakke om etter 22. juli? Var det ikke det vi var enige om? Er ytringsfriheten til for å snakke om ytringsfrihet, eller er den til for å la oss snakke fritt? Either you keep talking about ytringsfrihet and nothing but ytringsfrihet, or you are with the terrorists, hører jeg i bakgrunnen, det svirrer, det også, som i kjenningsmelodien til Homeland.

«Jeg er for ytringsfrihet, men» er ikke det nye «jeg er ikke rasist, men». De er to helt ulike størrelser.
To ting ingen snakker om: Rettferdighet og omsorg. Følelsen av urettferdighet fører til direkte aktivering av amygdala- og dermed av et indre raseri, skriver psykolog Per Isdal i en prosjektrapport om ungdom og vold. Omsorgssvikt i barndommen kan føre til fysisk og/eller psykisk vold mot andre eller mot en selv. Vi trenger: Rettferdighet og omsorg. Er det for barnslig, naivt og enkelt? I så fall er det det barnslige, naive og enkle som er voksent. Hvem er vi om vi ikke tror på, eller i hvert fall ønsker oss, og jobber for, rettferdighet og omsorg?

Det er et valg til høsten. Jeg mener vi må tenke globalt, vi lever i en verden der vi ikke kan lukke oss inne i en boble, hvilke partier tenker nettopp rettferdighet og omsorg, også på det globale plan?
Ikke Sandbergs parti, i hvert fall. Ikke Sandbergs parti. Hørte du Sandberg i går?
Sett deg ikke på et sandberg, det vil gå i oppløsning. Sett deg på et berg av omsorg og rettferdighet, og vær gjerne med på å bygge det selv.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s