Opplever du din kone som sint, urolig, krevende, vanskelig å få skikk på?

Fortvil ikke. Vi har kurs for ektemenn med koner i alderen 40-45 år. Vi har partnerverktøyet som skal til: er hun vanskelig, kan du i løpet av noen måneder endre dette med ros, oppmuntring og grensesetting og på denne måten fremme en positiv utvikling. Opposisjonell atferd vil reduseres.

Reagerer du på denne omtalen av noens kone?

Det foregår en viktig diskusjon rundt hvem som skal bestemme pedagogikken i norske barnehager. Kunnskapsdepartementet går inn for endringer i barnehageloven som tilsier at kommunen/barnehageeier selv skal ha «rett til å velge hvilke system, verktøy og observasjonsmetoder barnehagen skal benytte for å følge med på barns trivsel og utvikling.»

20150128_073827-1-1

Rekkevidden av slike systemer og verktøy slo meg med full styrke da jeg nylig kom over et oppslag om foreldrekurs som hang i en barnehage, et oppslag fra fagsenteret i en av Oslos bydeler som henvendte seg slik til foreldrene: «Opplever du ditt barn som sint, urolig, krevende, vanskelig å oppdra?» Videre: «Kurset vil gjennomgå ulike foreldreverktøy som for eksempel gode beskjeder, ros/oppmuntring og grensesetting.»

Det er metoden PMTO (Parent Management Training- Oregon) det reklameres for, og det gis tilbud om gratis kurs. Dette er en metode som også gis som konsultasjon til ansatte i barnehage og skole, og som i følge Solveig Østrem, doktor i etikk og professor i pedagogikk ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, og Mari Pettersvold, doktor, sosiolog og førstelektor ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, bygger på en tenkning hvor barns atferd reguleres med straff og belønning. De er ikke snauere enn at de omtaler belønningsideologien som dehumaniserende.

Kan barnet som med sin atferd roper om hjelp reddes av gode beskjeder, ros og grensesetting?
Kan barnet som med sin atferd uttrykker indre følelser, hjelpes med ytre styrt belønning?

Definisjoner av barn har makt, særlig ord som «sint, krevende, urolig, vanskelig». De er til ovenifra og ned- bruk, top-down, krenkende. For ei redd jente eller en redd gutt som føler uro på grunn av redsel for at pappa skal slå mamma, løses ingenting med ros, oppmuntring og gode beskjeder. Libe Rieber-Mohn uttalte til Osloby.no den 12.12.14: «Barn som stjeler, har som regel selv blitt frastjålet noe viktig i livet. Det er gjerne en grunn til at barn viser avvikende adferd».

En facebook-venn av meg var nylig på et kurs med spesialpedagog Emilie Kinge. -Barns atferd har alltid en logikk, sa hun. Ja, barns atferd har alltid en logikk. På Statens barnehus’ nettsider står det: «Det å oppleve familievold påvirker barns følelser, utvikling og helse. Disse barna har en økt risiko for selv å bli utsatt for vold. De kan komme i veien under en voldsepisode mellom foreldre og utilsiktet skades. De kan bli sinte, aggressive og trassige og har større sannsynlighet for å kjenne seg triste og redde enn andre barn. De har også ofte en tendens til å være mindre med sine venner. I skolen viser barn som har vært utsatt for familievold oftere atferdsproblemer, hyperaktivitet, sosial tilbaketrekning og lærevansker.»

Dette betyr ikke at alle barn med såkalt avvikende atferd har blitt utsatt for vold eller overgrep. Det er imidlertid et eksempel på at barns atferd handler om mer enn barnet selv. Det kan handle om at barnet ikke har det bra i barnehagen eller på skolen, det kan handle om mobbing, bekymringer, sykdom, frykt for at noe skal skje med barnets nærmeste. Det kan også dreie seg om helt normale ønsker om større grad av medvirkning i egen hverdag, om å bli sett, forstått, inkludert. Såkalt problematferd bunner ikke i problematiske barn, de bunner i noe bakenforliggende, og de voksnes ansvar er å søke å se barnet heller enn å stemple han eller henne.

PMTO fokuserer ikke på skyld, ifølge egne nettsider: «I PMTO-behandlingen har en ikke fokus på hvem som har skylden for at «det har blitt som det har blitt». Oppmerksomheten er rettet mot løsninger og det å få til en positiv endring i samspillet mellom foreldre og barn.» Den er også rettet mot å redusere opposisjonell atferd.

Husk å ta
alltid lua a’!
Ikke kast den, ikke sleng den,
pent og rett på knaggen heng den!
Tørk av foten din
og gå stille inn. 

 

 

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s