Ja, takk, feminisme

Ubevisste forventninger til oss mennesker er med på å forme hvem vi er, hvem vi ønsker å være, og hvordan vi ser på andre. Populærkulturen spiller en stor rolle i dette; som Martine Aurdal er inne på i sitt tilsvar til Mimir Kristjansson i Dagbladet den 28. august, er den med på å forme «hvordan vi ser på oss selv, hva vi drømmer om når vi er små og hva vi velger når vi blir voksne.» Når mine døtre på tre og fem år ser Shakira synge i bikini, tar jeg meg i et ønske om å fortelle dem at jenter godt kan synge og spille uten å gå i bikini. Hvor mye det i det hele tatt hjelper å si noe, er uvisst. Jenter og gutter blir stadig eksponert for slike musikkvideoer fra tidlig alder, uten at foreldre har noe de skulle ha sagt, eller mulighet til å få sagt det. Ubevisst dannes det mange forestillinger ut av det barn ser og hører, blant annet av musikk, på radio og på TV.

Hvordan kvinner ser på seg selv og hvordan menn ser på kvinner
Heldigvis har vi feminister som hjelper oss til å våkne av bevisstløsheten- dersom vi har lyst til å åpne øynene. Vi kvinner kan åpne øynene i ansikt som i reklameverdenen i mye mindre grad enn menns presenteres med en bakenforliggende personlighet, identitet, integritet. De fleste har hørt om fascisme, ikke fullt like mange om face-ism, som ikke en gang har noen god oversettelse til norsk. Face-ism er en tendens til at kvinner blir portrettert med kropp og på seksualisert vis, mens menn blir framstilt med levende ansikter, ansikter som representerer en, gjerne sterk, kraftfull og ambisiøs, personlighet.

Et nylig eksempel på dette finner vi i en elevkalender fra Møre og Romsdal som alle elever fikk gratis utlevert på skolen. Den viser en ung, blond modell med en kort, oppkneppet olashorts som eneste synlige klesplagg. Hennes mannlige kompanjong ved siden av er fullt påkledd og iført briller, og ser ut som en seriøs student. Det er skoleeksempelet på sexistisk reklame som framstiller mannen som seriøs og kvinnen ved siden av som et seksuelt objekt. Flere elever reagerte, mens Torstein Solheim i det Norske medieselskap i følge nrk.no ikke tror noen har tatt skade av bildet, «sidan elevane er omgitt av slike bilete i kvardagen både i dagsaviser og på reklameplakatar».

Et enda bedre eksempel er nettopp Outkasts sceneshow som viste kvinnekropper med avkuttede hoder. Hva skjer ubevisst med oss når vi ser dette? Kvinnene fratas alt som gjør dem til noe annet enn objekt: personlighet, mentalt liv, identitet.

Statistikk på vold mot kvinner er en viktig indikator på likestilling. Å presentere en kvinne kun som et seksuelt objekt er en måte å fremstille henne på som underlegen, noe som igjen, for noen menn, gjør vold mot kvinner akseptabel.

Voldsstatistikken sier oss: vi må forebygge forestillinger om kvinners underlegenhet
Populærkulturen påvirker altså ikke bare hvordan kvinner ser på seg selv, men hvordan menn ser på kvinner. Dessverre sier voldsstatistikken oss at vi forebygge forestillinger om kvinners underlegenhet og lignende stereotype kjønnsroller. Kvinner er ikke knulledokker. Kvinner er ikke kropper med avkuttede hoder. Det er ikke greit å presentere kvinner slik, aldri, uansett.

 

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s