Fellesuttalelse vedrørende salg av Smedbakken barnehage

 

Det vises til byrådsavdelingens brev den 02.04.2014, hvor samarbeidsutvalgene og foreldrerådene i de aktuelle barnehagene inviteres til å uttale seg om saken.

Foreldrene i Smedbakken barnehage er svært skuffet og overrasket over å bli utsatt for nok en tung prosess, etter en allerede mislykket prosess med konkurranseutsetting. SU i Smedbakken hadde gått ut både offentlig, i Aftenposten og på Nyemeninger.no samt gjennom brev til byrådsavdelingen, og gitt klart uttrykk for at foreldrene ikke ønsker at barnehagen skal selges.

bilde 10

Vi ser allerede de negative konsekvensene av konkurranseutsettinga, og hadde håpet at byrådet ville ta hensyn til våre berettigede bekymringer og krav. Vi viser til forrige høringsuttalelse fra 14.02.2014, og ber byrådsavdelingen ta denne med i betraktningen.

Markedet ga dessuten uttrykk for at Smedbakken barnehage ikke var interessant. Dersom barnehagen nok en gang står uten tilbydere, har kommunen utsatt barna, foreldrene og de ansatte for store påkjenninger uten annet resultat enn at ansatte forsvinner og foreldre søker barna sine til andre barnehager. Det er grunn til å tro at private barnehageeiere vil se med skepsis på en barnehage som er uforholdsmessig slitt og dårlig vedlikeholdt, noe både Espira og Kanvas ga oss foreldre tilbakemeldinger på i forrige runde. Dersom en privat eier eventuelt bestemmer seg for å rive eller pusse opp barnehagen, har kommunen en plan for hvor våre barn skal oppholde seg i mellomtida?

Vi mener det er uansvarlig og uholdbart å utsette de ansatte for nok en tung prosess, og støtter Utdanningsforbundets og Fagforbundets klage til Arbeidstilsynet på det de ansatte utsettes for. De ansatte er våre barns barnehagetilbud. Når de ansatte utsettes for så hardt press over så lang tid, vil det også gå ut over barna.

Som nestleder Terje Skyvulstad i Utdanningsforbundet har uttalt (Utdanningsforbundets nettsider, 14.03.2014):

«Barnehagelærere, fagarbeidere og assistenter i barnehagene har en krevende jobb som forutsetter stort mentalt nærvær. Kommunens rolle må være å bygge rammer rundt de ansatte som gjør at de kan bruke all sin energi på å skape trygge og utviklende vilkår for barn. I denne prosessen skjer det motsatte – og personalet opplever stor utrygghet for grunnleggende arbeidsvilkår.»

Vi opplever også at kommunen gjør det motsatte av å skape trygge og utviklende vilkår for barn, og mener det er spesielt skjerpende at den utsetter de ansatte for dette gjennom et helt år.

Kvaliteten i barnehagen avhenger av støtte til de ansatte:

“The good training, good pay and good working conditions of staff and the support they are given are key factors for ensuring quality in ECEC 3 provision.” (European Commission (2009:9)

Ikke bare vil dette påvirke hverdagen for barna og de ansatte gjennom den psykiske belastningen disse prosessene påfører de ansatte som har ansvaret for våre barn fem dager i uka; prosessene fratar dessuten barna viktige omsorgspersoner. May Britt Drugli, professor ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, NTNU, som har forsket spesifikt på barn i barnehage, skriver sammen med flere andre fagfolk følgende i Dagbladet den 20.03.2014:: «Barnas følelser og deres behov for trygghet, stabilitet og gode relasjoner er imidlertid et forsømt område i barnehagedebatten. Spesielt er dette viktig for de minste og de mest sårbare barna. De minste barna lærer om verden og ser seg selv gjennom den voksnes øyne. Forutsigbare rutiner, nære relasjoner til kjente voksne over tid og tilhørighet i faste smågrupper fremmer barns opplevelse av tillit, tilhørighet og trygghet. Det igjen setter barn i stand til å lære, utvikle selvstendighet og mestring.» Videre ber hun og resten av artikkelforfatterne Oslo kommune om å avslutte prosessene med konkurranseutsetting og salg umiddelbart, før det er gjort uopprettelig skade.

Mer om stabilitet og utskiftning av omsorgsgivere, her fra NOU 2012:1

«Småbarn kan danne positive relasjoner til barnehageansatte, og dette fremmes av sensitive omsorgsgivere i små grupper av barn, uten for mye skifte av omsorgsgivere (Ahnert, Pinquart og Lamb 2006). Stabilitet i personalgruppen synes å samvariere med mer lyttende samspill/interaksjoner med barna (Raikes 1993). Ut fra sin litteraturgjennomgang konkluderer forskere fra Folkehelseinstituttet at «sped- og småbarn kan danne trygg tilknytning til sine profesjonelle omsorgsgivere, og at dette fremmes av sensitive omsorgsgivere i små grupper av barn, uten utskifting av omsorgsgivere»(Zachrisson m.fl. 2010:780).»

Utskiftning av omsorgsgivere har vi nærmest ikke sett noe til i Smedbakken barnehage- før nå- når kommunen bevisst legger rammer som fremmer utskiftning. Dersom kommunen nå snur, og lar Smedbakken slippe, kan kommunen kanskje forhindre at ytterligere tre ansatte med lang erfaring forsvinner fra barnehagen. Da vil disse tre arbeidstakerne, som alle har lang ansiennitet, kunne gå av med pensjon når de selv ønsker, ikke fordi de blir tvunget til det om de ikke vil miste muligheten til kommunens AFP. Da vil kommunen se en naturlig, gradvis nedgang i barnehagens driftsutgifter. Det synes underlig å påføre barnehagen stor skade fordi den er «dyr i drift» rett før den likevel ville bli billigere i drift.

For noen barn som er igjennom tøffe omskiftninger i eget familieliv, for eksempel når foreldre skiller seg eller andre kriser oppstår, og for barn som har andre problemer i hjemmet, er det barnehagen som utgjør stabiliteten. Barnehagen er slik en viktig forebyggende faktor for mange barn, men Oslo kommune er nå i ferd med å frata barna i disse barnehagene denne stabiliteten og heller innføre risiko. For sårbare barn er det, slik voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk har påpekt flere ganger i løpet av denne prosessen, knyttet til ekstra risiko at nære omsorgspersoner forsvinner fra barnehagen.

En annen bekymring vi har, er bemanningsnormen som altså ikke skal gjelde, og som det tydelig fremkommer av sitatet fra NOU 2012:1 ovenfor, også er særdeles viktig for kvaliteten i barnehagen. Vi ser også at store, kommersielle private eiere som for eksempel Norlandia har altfor store barnegrupper i forhold til hva som er anbefalt (vi viser igjen til sitatet fra NOU 2012:1). Vi vil spesifisere at det er stor forskjell på private barnehager som er ideelt drevne (f.eks. foreldredrevne, som vi ser færre og færre av i Oslo) og store, kommersielle eiere som tar ut profitt. Av de mest populære private barnehagene i bydel Alna er nesten alle foreldredrevne; disse lar potensielt overskudd gå til barna. Det er ikke tilfelle for Norlandia, som nettopp har fått en stor kontrakt med Oslo kommune.

Vi stiller igjen spørsmål ved hvordan byrådet kan overstyre lokaldemokratiet i en bydel med nesten 50 000 innbyggere. Bydelsutvalget har gått hardt ut og krever at salget og konkurranseutsettinga av til sammen seks barnehager stoppes. Nesten halvparten av barnehagene i forsøksprosjektet ligger altså i bydel Alna, en bydel med store sosiale utfordringer og stort behov for kommunal tilstedeværelse. Vi vet at dette vil hemme språkarbeidet, og at kommunen ikke har instruksjonsmyndighet overfor de private barnehagene.

Både Frydenlund og Smedbakken barnehager ligger på Ellingsrud, i gangavstand fra hverandre. Det står i byrådssaken at barnehagene ikke skal ha samme plassering i bydelen, likevel er disse altså plukket ut. Vi krever at Smedbakken fjernes fra forsøksprosjektet slik at den viktige kommunale tilstedeværelsen holdes ved like.  Vi har riktignok fått svar fra byrådsavdelingen om at den kommunale barnehagedekningen vil være god etter disse prosessene. Vi stiller spørsmål ved om 33,33 % kommunale barnehager på Ellingsrud er «god dekning». Vi vil etter dette ha fire private og kun to kommunale barnehager her (det er en privat idrettsbarnehage under utbygging i Munkebekken som vil stå klar i løpet av året). Leder av bydelsutvalget i bydel Alna, Knut Røli, skriver i en epost til Guri Waalen Borch den 22. april at han mener dette tilsier liten kommunal tilstedeværelse.

Smedbakken barnehage er den 4. beste kommunale barnehagen i bydel Alna, den 10. beste av alle barnehagene i bydelen. Den scorer 5,31 av 6 på «tilfredshet alt i alt» og 5,5 på trygghet med personalet. Som vi allerede har nevnt, er trygghet med personalet den viktigste faktoren for at barna skal ha det bra i barnehagen. Stabile, trygge relasjoner er kvalitet.

Byråd Anniken Hauglie har garantert oss foreldre i flere sammenhenger at barnehagen vil ha like god eller bedre kvalitet når denne prosessen er overstått. Vi ser allerede nå at hun umulig kan holde dette løftet. Vi etterlyser at byråden definerer for oss hva kvalitet i barnehagen er. Vi ser at ut i fra faglige definisjoner, vil denne prosessen innebære en forverring når det gjelder samtlige kvalitetskriterier: Forutsigbarhet, stabilitet, trygge, varige relasjoner til personalet, små barnegrupper, bemanningsnorm, støtte til de ansatte.  Vi kan ikke se at kommunen har gjort noe for at kvaliteten skal opprettholdes, vi har tvert imot sett det motsatte i gjentakende prosesser.

En viktig faktor vi dessuten vil trekke fram, er at driftsutgiftene i Smedbakken nå går ned som følge av konkurranseutsettingsprosessen. Minst tre ansatte med lang ansiennitet slutter helt sikkert, blant dem en pedagogisk leder. Dette vil dra driftskostnadene ned, noe byrådsavdelingen må ta hensyn til om det viktigste kriteriet – høye driftskostnader- fra bystyret skal opprettholdes.

Motstanden mot salg i Smedbakken er stor. Det vil ikke her være noe godt utgangspunkt for nye eiere for godt samarbeid, og foreldre vil kontakte tilbydere og be dem la være å komme med tilbud på barnehagen. Vi har en klar motivasjon om å holde aktiviteten mot salg av barnehagen oppe, og vi er mange som vil bidra.

Vi viser igjen til bekymringsmelding til Fylkesmannen, og opposisjonens krav om lovlighetsvurdering. Vi deler opposisjonens formening om at barnets beste overhodet ikke var tatt med i vurderingen da barnehagen ble vedtatt konkurranseutsatt og deretter foreslått solgt. Vedtaket i bystyret ble heller ikke gjort på et faglig grunnlag, annet enn anbefalinger fra PwC-rapporten om at kommunen slik kunne spare penger. Det er tvilsomt at kommunen i det hele tatt sparer penger på dette verken på kort eller lang sikt. Mangfoldet i de private barnehagene i Oslo er i ferd med å forringes, da kommunen viser økende tendens til å gi kontrakter til store barnehageselskaper som tjener store penger på dårligere bemanning og manglende pensjon til de ansatte.

Vårt absolutte krav er at Smedbakken barnehage skal fjernes fra Oslo kommunes prøveprosjekt, og vi mener dessuten at prosjektet i sin helhet bør skrinlegges da det allerede viser seg mislykket.

 

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s