Fellesuttalelse fra Sørhellinga, Fagerholt, Lindebergstua og Smedbakken barnehage, bydel Alna

 

Det vises til byrådsavdelingens brev den 02.04.2014, hvor samarbeidsutvalgene og foreldrerådene i de aktuelle barnehagene inviteres til å uttale seg om saken.

Litt om bydel Alnas utfordringer
Bydel Alna er en bydel med mange fattige barn og mange minoritetsspråklige barn (54,7 %, se eget vedlegg). På bakgrunn av dette har bydel Alna et ekstra stort behov for et stabilt barnehagetilbud med ekstra fokus på språk og helse. Mange minoritetsspråklige barn lærer norsk kun i barnehagen, derfor er det dessuten viktig at de ansatte behersker norsk langt ut over norskprøve 3, som er minstekravet i barnehagene.

Fra Handlingsplan mot fattigdom i barnefamilier, bydel Alna 2013-2016:
«Bydel Alna har en andel på 19,3 prosent barn som lever i fattige familier, og dette utgjør 2 034 barn i alderen 0 – 17. Bydel Alna etterfølger Bydel Gamle Oslo med flest (i antall) barn som lever i fattige familier.»

Fra bydel Alnas budsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017
«(…) språksatsingen går ut på å rekruttere barn med språklige eller sosiale utfordringer til barnehage, og at bydelen skal ha et godt faglig tilbud og fagutdannet personale i barnehagene. (Jf Kap.8.2 Barnehager) Målet er at flere barn med spesielle utfordringer og behov skal gå i barnehage. For at barna skal ha et godt språktilbud prioriterer bydelen tiltak for å sikre at personalet i barnehagene har gode norskferdigheter, og videreføre arbeidet med å rekruttere fagutdannet personale til pedagogiske stillinger.»

Strategier i bydelens kommunale barnehager som ikke vil gjelde i samme grad i private barnehager (fra handlingsplanen mot fattigdom):
3.5.1. Barnehagene i bydelen utarbeider strategier for hvordan positivt benytte ressursene som ligger i foreldregruppen, både i forhold til økonomi, nettverk og kunnskaper. I 2013 avklares hvordan foreldrebetalte aktiviteter kan inngå i barnehagehverdagen både i forhold til omfang og hvordan dette skal organiseres for å ikke ytterligere belaste økonomisk vanskeligstilte.

4.4 Forebygging av helseproblemer hos barn i fattige familier. Bydelen etablerer tverrfaglig ressursgruppe som jobber med helserelaterte utfordringer hos barn (jfr. Lokal folkehelseplan 2013 – 2016).

Bydelens barnehageenheter øker innsatsen mot utjevning av sosiale forskjeller i helse hos barnehagebarna og deres foreldre i samarbeid med Folkehelsekoordinator (jfr. Lokal folkehelseplan)

4.5.2 Fortsette fokuset på norskferdigheter i barnehagene jfr. ”Oslostandard for godt språkmiljø i barnehagene”.

Foreldrenes bekymringer ved salg av barnehagene:

  • Oslo kommune har ikke instruksjonsmyndighet overfor de private barnehagene og kan ikke pålegge ansatte i private barnehager å delta på kurs mv.
  • Private barnehager er kun anbefalt å følge Oslostandarden. Hvilken språkinnsats vi vil se når barnehagene privatiseres er høyst usikkert.
  • Tilleggskostnader som f.eks. kostpenger- mange private barnehager krever ekstra kostpenger av foreldrene (vi har f.eks. fått oppgitt at en av de store private barnehagene i bydelen krever 750 kr i matpenger i mnd.). Dette kan bidra til at fattige barn ender med ikke å gå i barnehage fordi foreldrene ikke har råd til å betale disse tilleggskostnadene.
  • Helserelaterte utfordringer hos barn vil ikke ha det samme kommunale folkehelsefokuset i en privat, kommersiell barnehage som hos en kommunal barnehage. Vi ser at Oslo kommune gir kontrakter til kommersielle barnehageeiere som tar ut profitt heller enn å prioritere folkehelse først og fremst. Vi ser et klart skille mellom foreldredrevne og ideelle barnehager, som lar alle midler gå til barna, og de store, kommersielle, som får økende innpass i Oslo.
  • AnsattfIukt: I de sju barnehagene som først ble konkurranseutsatt, bortsett fra Grindbakken, som forble kommunal, har det forsvunnet mange dyktige pedagoger og assistenter. Flere tvinges til å gå av med tidlig AFP for ikke å miste denne- ansatte som egentlig ønsket å jobbe i flere år til. Det er god grunn til å tro at ansatte i samtlige barnehager nå søker seg bort, på et tidspunkt der det blir lagt ut mange nye stillinger før høsten. Smedbakken har allerede mistet tre, kanksje seks, ansatte.
  • Det rokkes altså ved stabiliteten- noe av det viktigste i en barnehage
    De fire barnehagene som er plukket ut for salg har til felles at de har hatt stabilt personale over mange år, mange ansatte har     vært i disse barnehagene i flere tiår. Grunnen til at driftsutgiftene er høye er først og fremst stabilitet. En annen grunn til de høye driftsutgiftene er at bydelen har satset på kurs/etterutdanning. Er det noe sted i Norge barna har et spesielt behov for stabilitet   og kompetanse hos de ansatte, er det i en bydel som Alna.
  • Oslo kommunes bemanningsnorm skal ikke gjelde. Det er påvist at færre voksne dramatisk drar ned de voksnes sensitivitet og deres evne til å få med seg hvordan hvert enkelt barn har det (NOU 2012:1).

Vi ser at våre barnehager fungerer svært godt, og at kriteriet bystyret har brukt for å plukke ut barnehagene gjenspeiler akkurat det bydelens barnehager trenger: ansatte som blir, som tilegner seg erfaring over mange år. I stedet for å verdsette utdanning og lang og viktig innsats, ser vi at de ansatte straffes for å ha opparbeidet seg en høyere lønn ved hjelp av ansiennitet.

Et problem for rekrutteringen
Det kan synes som om kommunen ikke ønsker lang ansiennitet og utdanning utover pedagogtetthetskravet i barnehagene. Dette er et svært alvorlig signal blant annet når det gjelder rekrutteringen til barnehagelæreryrket og motivasjonen for å forbli barnehagelærer, og det er et signal om at noe som er i barnas interesse- stabilt personale- ikke hensyntas.

Lokaldemokratiet overkjøres
Vi stiller også spørsmålstegn ved hvordan det i det hele tatt er mulig å overkjøre det demokratiske flertallet i en bydel på nesten 50 000 innbyggere. Denne bydelen er mye større enn de fleste norske kommuner. At bydelens forebyggingspolitikk ikke får fortsette i disse barnehagene tyder på at vi ikke har et reelt lokaldemokrati, noe som igjen kan føre til politikerforakt og lavere valgdeltakelse i denne bydelen i framtida.

Sparer ikke penger, river ned det som har blitt bygget opp over mange år
Vi mener dessuten at kommunen slett ikke vil spare penger på dette, verken på kort eller lang sikt. I følge DeFacto-rapporten vil kommunen tape store penger, og vi ser at pedagogiske ledere som nå slutter i disse barnehagene begynner i andre kommunale barnehager. Barna taper på denne begynnende utskiftningen av personale og på at fagmiljøer som har fått bygge seg opp gradvis, rives ned. Vi minner om at det er lettere å rive ned enn å bygge opp igjen.

Kvalitetsgaranti? Hva er i så fall kvalitet?
Vi har merket oss at byråd Anniken Hauglie har garantert oss foreldre like god eller bedre kvalitet som før. Kvalitet i barnehagen handler imidlertid i stor grad om forutsigbarhet, stabile, trygge relasjoner mellom barna og de voksne og barna imellom, gode fagmiljøer, støtte til de ansatte, godt samarbeid mellom barnehagen og foreldrene, og bemanningsnorm. Vi mener alle disse viktige kriteriene  utgår når barnehagen skal selges. Hvordan kan byråden da garantere for kvaliteten? Hva er byrådens definisjon på kvalitet? Vi ser at ansatte mister viktige vilkår og at det allerede har vært stor ansatt- og kompetanseflukt i denne prosessen.

Behov for evaluering indikerer usikkerhet
Hvorfor kaller man dette et prøveprosjekt dersom kvaliteten er garantert av byråden på forhånd? Men en slik garanti hadde man ikke hatt behov for noe prøveprosjekt, da kunne man bare privatisert alle Oslos barnehager samtidig. PwC-rapporten anbefaler å starte i det små nettopp fordi det er usikkerhet knyttet til hvordan dette prosjektet vil gå. Man trenger vel ingen evaluering dersom det finnes en garanti for at dette vil gå bra? Retorikken fra byrådets side henger ikke logisk sammen. Vi som foreldre ser imidlertid allerede de negative konsekvensene.

Ikke kongruens mellom Groruddalssatsingen og salg og konkurranseutsetting av barnehager
Vi stiller også spørsmålet: Hvordan kan en bydel som er med i Groruddalssatsingen være med i et eksperiment? Hvordan kan man jobbe for å bygge opp noe, og samtidig rive ned? Om Groruddalssatsingen (tatt fra kommunens nettsider): «Blant målene for satsingen finnes synlig miljøopprustning, styrking av innbyggernes stolthet og identitet, økning av livskvaliteten og totalt sett skal satsingen bidra til å forbedre levekårene i Groruddalen.»

Det synes for oss paradoksalt at gode og stabile barnehager, som nettopp bidrar til å forbedre barns levekår, skal selges slik at ansatte forsvinner og de gode miljøene spres for alle vinder. Bydel Alna har forstått viktigheten av tidlig innsats, og har brukt om lag 30 millioner kroner mer enn øremerket på barnehagene. Bydelen har som nevnt også satset på etterutdanning, kurs og annen opplæring. Ringvirkningene av å ødelegge dette arbeidet kan bli svært alvorlige.

Stor motstand mot salg av barnehagene
Det er stor motstand blant både ansatte og foresatte i alle de fire barnehagene som skal selges. Dette er noe vi ikke ønsker på noen som helst måte. Vi har søkt oss til barnehagene akkurat slik de er og ønsker ingen endringer. Det er tross alt noe som heter fritt barnehagevalg. Det å bli pålagt at våre barns barnehager endres, det være seg personale, innhold, åpningstider, feriestengt og/eller foreldrekostnad, uten at vi har noen som helst mulighet for medbestemmelse eller mulighet til å bytte barnehage ettersom søkandsfristen har gått ut, er overhodet ikke akseptabelt.

To minstekrav
Om byrådet til tross for all motstand som finnes i denne prossessen med salg og konkurranseutsetting av kommunale barnehager, allikevel velger å gjennomføre forsøksprosjektet, setter vi som et minstekrav at ingen virksomhetsoverdragelse skjer før august 2015, så foresatte og ansatte har en reell mulighet til å søke seg over til en annen barnehage. Vi krever også at Oslo kommunes bemanningsnorm skal gjelde også  i disse barnehagene siden byråden påstår at kvaliteten skal forbli like god. Da må det i det minste legges til rette for at flest mulig ansatte ønsker å fortsette, at ingen ansatte blir overflødige, og at de beholder sine lønns- og pensjonsvilkår.

Klage hos Fylkesmannen
Det ligger en bekymringsmelding og en klage inne hos Fylkesmannen. Foreldre og opposisjonspolitikere mener hensynet til barnets beste ikke ble vurdert før prosessen om konkurranseutsetting, selv om det til slutt endte med å bli nevnt i saksfremlegget. Å si noe generelt om private barnehager er ikke å vurdere endringen dette prøveprosjektet medfører for våre barn. Vi mener hele prosessen uansett må stoppes inntil Fylkesmannen har vurdert lovligheten.

Oppsummering- felles front mot salg
Kommunal tilstedeværelse er et svært viktig virkemiddel i bekjempelsen av levekårsutfordringer i bydel Alna. Vi opplever nå at kommunen, på tvers av bydelens demokratiske flertall, vil frata bydel Alna dette virkemiddelet i hele seks barnehager. Bydel Alna egner seg ikke for eksperimenter, her er det viktig å bevare det som fungerer. Det er helt nødvendig at bemanningsnormen i Oslo kommune gjelder i Alnas barnehager, slik at barn med spesielle utfordringer blir sett.

De fire barnehagene i Alna bydel som er foreslått for salg ønsker med dette å vise en felles front mot dette salget. Vi mener at bydel Alna som helhet bør tas ut av forsøksprosjektet med salg og konkurranseutsetting av barnehager. Denne bydelen har utfordringer som i spesielt stor grad fordrer at ansvarlige politikere setter barnas beste først. Det er i følge voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk forbundet med risiko å utsette sårbare barn for uforutsigbarhet og brudd i nære relasjoner. Det er det som nå skjer i disse barnehagene.

6 av 13 barnehager som utsettes for dette ligger i bydel Alna. 10 av 13 ligger i såkalt utsatte bydeler. Bydel Søndre Nordstrand ligner på bydel Alna når det gjelder levekår og andel minoritetsbefolkning. I en by på 15 bydeler er det særdeles merkelig å se på at to av de mest utsatte bydelene utsettes for et prosjekt som SU-ene og foreldrerådene i samtlige barnehager mener er skadelig for sine barnehager. Hvor er den geografiske spredningen, hvorfor må ikke flere bydeler være med på å ta støyten? Her ser vi altså at én eneste bydel må ta nesten halvparten av byrden det er å utsettes for salg og konkurranseutsetting av barnehager. To av de tre utvalgte bydelene har allerede store byrder fra før, og påføres flere.

Foreldrene er barnas talerør og de som er nærmest det som skjer. Det er derfor stor grunn til å ta det foreldrene hevder alvorlig. Hvorfor har byrådet valgt ut flertallet av barnehagene fra bydeler som nettopp trenger kommunal tilstedeværelse aller mest, i bydeler der det demokratiske flertallet er imot konkurranseutsetting og salg? Vi mener det er et barnefaglig og et demokratisk problem som rammer der det kan gjøre aller størst skade- det rammer fattige og minoritetsspråklige barn aller mest. Legger byrådet virkelig opp til at de aller mest vanskeligstilte barna skal ta støyten for et prøveprosjekt som vi allerede har sett går svært dårlig?

Bydel Alna må ut av dette prosjektet umiddelbart, for at ikke skaden skal bli uopprettelig.

Image

 

 

 

 

 

 

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s