De sårbare barna

 

Vi snakker hele tida om de sårbare barna. Hvem er de? Jeg har fått en vekker de siste dagene- om barna som blir glemt. Hele tida, mens konkurranseutsettinga og salgsprosessen av Oslo-barnehager har pågått, har jeg hatt de mest sårbare barna i bakhodet- barn som blir utsatt for omsorgssvikt og vold hjemme hos seg selv.

Kanskje har selv enkelte av bystyrepolitikerne som stemte for vedtaket om konkurranseutsetting og salg disse barna i bakhodet. Kanskje også byrådspolitikerne, som skal sette vedtaket ut i livet.

Det ligger nok bare litt for langt bak. I dag hørte jeg om ei jente i en av barnehagene som skal selges, ei lita jente som har en kronisk sykdom. De ansatte i barnehagen skjønte tidlig, sammen med foreldrene, at hun trengte noe ekstra. De gir henne det, hver dag. Foreldrene føler at noen forstår, og at noen andre kjenner barnet deres godt nok til å se det de ser. Disse “noen andre” er de ansatte i en barnehage som nå skal selges- fordi barnehagen har vært for “dyr i drift” i følge bystyreflertallets kriterier.

For “dyr i drift” til hva? Til å ta seg av denne jenta, som trenger erfaringen de besitter så enormt, som er maktesløs overfor hvilket tilbud hun får, om ikke politikerne passer på at hun beholder det hun har?

En annen mor har fortalt meg at da hun og eksmannen skilte lag, var det barnehagen som utgjorde datterens stabilitet i hverdagen, mens alt annet var kaos. Hennes tillitsperson i barnehagen skal nå slutte, fordi hun altså er for “dyr i drift”. Barnehagen ble plukket ut for salg og konkurranseutsetting fordi hun og fire andre ansatte har fått “for høy lønn” etter å ha opparbeidet seg lang ansiennitet. Jeg bruker mange anførselstegn her. Noen av disse viktige voksenpersonene for barna våre er assistenter, og har aldri hatt høy lønn. Bystyrepolitikere som skal skjære ned, ser ikke helhetsbildet. De ser bare tall.

Dessverre passer ikke Oslo Høyre, Oslo Frp, Oslo Venstre og Oslo Krf på at barna beholder det de har. De gir heller de ansatte i 13 barnehager søvnløse netter og mange inscentiver for å forlate arbeidsplassen sin- ellers vil de, mest sannsynlig-  i et generelt lavlønt yrke- tape tusener i pensjon i måneden. De kan miste muligheten til AFP, og/eller gå ned i lønn. lkke minst må det være tøft ikke å føle seg verdsatt for den trofaste jobben de har gjort i så mange år.

Jeg sier jeg har fått en vekker- jeg har selv glemt de mest sårbare barna. Det er fort gjort. Jeg skriver og skriver om viktigheten av gode relasjoner mellom de ansatte og barna i barnehagen, men beskytter som så mange andre meg selv med effektive forsvarsmekanismer for ikke å ta sannheten innover meg: selv for de mest ressurssterke barna er det et stort tap når de ansatte de har som omsorgspersoner står i fare for å forsvinne fra dem. Hvordan er det da for de aller mest sårbare barna? De som ikke har foreldre som snakker på deres vegne? De som ikke blir representert med noen eksempler her, de som bystyreflertallet og byrådet har glemt?

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s