Svar til Gunnar Stavrum om “grunnløs frykt”

Gunnar Stavrum:

Jeg kan nesten ikke tro at du skriver et helt blogginnlegg uten å ta opp det motstanden mot prosessen rundt konkurranseutsetting og salg av 17 Oslo-barnehager faktisk går ut på. Ingen av oss foreldre er vel uenige i at det finnes mange gode private barnehager. Dette handler ikke om at vi er redde for private barnehager! Du skriver at det ikke spiller noen rolle for barna hvem som lønner de ansatte. De har du veldig rett i. Det som spiller en stor rolle for barna, er hvordan de ansatte blir behandlet og hvorvidt de får beholde sine vilkår. De ansatte er barnehagetilbudet. Her står vi en situasjon der de ansatte i eksempelvis Smedbakken barnehage, der mine barn går, nå har vært igjennom en tøff konkurranseutsettingsprosess som har ført til at en pedagogisk leder har sagt opp og to eldre ansatte har bestemt seg for å gå av med AFP selv om de ikke ønsker det- ellers mister de muligheten! Vi har tre eldre ansatte til, som står i samme situasjon, men som ikke har bestemt seg enda. Enten taper de tusenvis i pensjon, ellers må de forlate jobben de er så glade i. Disse ansatte har ikke ropt høyt, eller tatt del i noen “knallhard kampanje”, slik du beskriver. De har tvert imot bitt tennene sammen, gått på jobb hver dag og gjort den jobben de har gjort, flere av dem i 30 år, og bidratt alt de kan med det siktemålet at barna ikke skal merke deres bekymringer.

Bkiq1P9IAAEE4eb

De er kanskje lei seg innvendig, men gjør sitt ytterste for å gi barna de samme, gode hverdagene, med turer i skogen, påskepynt-aktiviteter og samlingsstunder.

DSC04786.JPG (600x450)

Dette er en av de aller beste barnehagene i bydel Alna. Den scorer blant annet 5,5 av 6 på trygghet med personalet. Nå skal de ansatte igjennom nok en tøff prosess om salg, og Fagforbundet og Utdanningsforbundet sender det jeg mener er en velberettiget klage til Arbeidstilsynet.

Barnefaglig er det ikke gjort noen vurderinger før vedtaket om salg og konkurranseutsetting ble gjort. Hadde de spurt fagfolk, hadde politikerne fått til svar at det ville være særdeles uklokt.

bilde 9

Det innføres usikkerhet, gjennomtrekk, uforutsigbarhet, der barna trenger trygghet, forutsigbarhet og stabile relasjoner. Har du sett på hvilke barnehager som er valgt ut? Jo, høye driftskostnader i en butikk er kanskje negativt, men ikke i en barnehage. I disse barnehagene handler det om at man har klart å opprettholde en fantastisk stabilitet, som ikke kan måles i kroner og øre. I Smedbakken barnehage finnes ingen turnover, som mange barnehager har problemer med, og som kan være skadelig for barna. I Smedbakken har de fleste ansatte jobbet i 10-30 år. De blir nå straffet for sin lange ansiennitet- Oslo kommune mener de får for høy lønn. Barna må ta konsekvensen.

Jeg føler meg på trygg grunn i mine argumenter, de er barnefaglig forankret. Hvilken forankring snakker du ut fra, Stavrum, annet enn forkjærlighet for det private? Jeg ønsker nye private barnehager som setter barna i fokus velkommen- men jeg liker ikke at skattepengene våre går til store, komersielle aktører som tar ut profitt, slik vi ser mer og mer av- og mener bemanningsnormen og like gode pensjonsvilkår for de ansatte må være et krav også til private. Jeg mener imidlertid at man ikke skal ødelegge eksisterende barnehager for privatiseringens skyld. Det er det som er et eksperiment- å bevisst utsette barna for uforutsigbarhet. Du kan nemlig ikke skille de ansatte fra barna. Barna avhenger av de ansattes arbeidsforhold. Hadde de vært handelsvarer, hadde det vært annerledes. Det er de ikke.

Jeg vil gjerne avslutte med en kort tekst om grunnlaget for forsøksprosjektet:

Tenk at de er grunnen,
de fire som har jobbet sammen i tjue år.
Derfor var barnehagen for dyr,
i følge Carl I. Hagen.
Derfor var den for dyr,
i følge Øystein Sundelin
og Odd Einar Dørum.
Slagene kom fra både Høyre og Venstre.

Kristelige, folkelige Erik Lunde brukte sin stemme
på å skrinlegge en verdig avslutning på deres yrkesliv.
Hadde de ikke heller fortjent medalje?
De var årsaken til stabiliteten, tradisjonene,
men de var også årsaken til egen forsvinning fra barnehagen.

Tenk at de er grunnen,
de som var der i år etter år.
Barna mister dem. Noen ser det ikke.

Sammen var de gode.

IMAG0275 (1)

 

P.S: På bildene viser min datter, 5 år, hvor hun nettopp har vært med barnehagen på tur. Jeg kjente ikke til dette “hemmelige” stedet. Forsvinner de ansatte, forsvinner også kunnskapen og tradisjonene de ansatte har opparbeidet seg over mange år i barnehagen.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s