Hva blir bedre ved konkurranseutsetting og salg av barnehager?

 

Når en politisk endring som omhandler barn blir vedtatt, forutsettes en vurdering av om endringen er til det bedre, eller at tilbudet ikke endres negativt- dette i følge artikkel 3: Til barnets beste i Barnekonvensjonen.

Siden politikerne altså plikter å forholde seg til dette, må det tas på alvor. Det har akkurat vært gjennomført en konkurranse om sju barnehager i Oslo, og ti barnehager er plukket ut for salg. Da er spørsmålet: Hva blir bedre etter konkurransen/salget?

For å vite noe om bra eller dårlig i en barnehage, må man først definere kvalitet. Dette gjorde ikke bystyret da vedtaket ble gjort, men jeg vil ta for meg noen definisjoner her.

Vinter i smedbakken.jpg (600x367)

Kvalitet
I NOU 2012:1 står det: «Selv om definisjonen av kvalitet i barnehagen varierer, er det enighet om at visse faktorer er sentrale når det gjelder å sikre kvalitet i barnehagen. European Commission (2009:9) oppsummerer disse slik:

The good training, good pay and good working conditions of staff and the support they are given are key factors for ensuring quality in ECEC 3 provision. Other key elements for ECEC quality include: the content/curriculum, including issues of inclusiveness, respect diversity and personalization; the child/staff ratio, group size and premises; the involvement of parents and of the wider community; the governance structures necessary for regular programme monitoring and assessment, system accountability and quality assurance.»

I følge professor May Britt Drugli ved regionalt kunnskapssenter for barn og unge, NTNU, er emosjonell trygghet og kvaliteten på relasjonen mellom barn og voksen det aller viktigste for de minste barna. Viktig er også forutsigbarhet og stabilitet; små grupper der det er de samme voksne som tar seg av dem. Tid, trøst, engasjement, sensitivitet og kontinuitet er nøkkelord.

Jeg vil ta for meg disse faktorene og hvordan disse vil påvirkes av konkurranseutsetting og salg:

  • God opplæring, utdanning, lønn og arbeidsforhold blant de ansatte, og støtten de blir gitt

Ved konkurranseutsetting og salg vil de ansattes lønns- og arbeidsforhold endres negativt. Svært få, om noen private barnehageselskaper har så gode lønns- og pensjonsvilkår som kommunen. Spesielt vil de mest sannsynlig tape tusener i måneden i pensjon. I mange av disse barnehagene føler de eldre ansatte at de straffes for å ha holdt ut lenge og fått høy ansiennitet. Hovedkriteriet for utvelgelsen av barnehagene var nemlig høye driftsutgifter- disse handler om lønns- og pensjonsutgifter. De mottar ingen støtte fra arbeidsgiver- kommunen- de føler seg tvert imot sviktet. Pedagoger som slutter grunnet salg/konkurranseutsetting vil bli svært vanskelig å erstatte, da det er stor mangel på førskolelærere i Oslo. Da vil det kunne gis flere dispensasjoner enn i dag, noe som slett ikke er heldig for barna.

  • Innhold/årsplan/pedagogikk

Ved konkurranseutsetting og salg vet vi ikke hva slags pedagogikk vi får før tilbyder er valgt. Det er vanskelig å si om det vil bli noen positiv eller negativ endring.

  • Forholdsmessig bemanning og pedagogtetthet

Bemanningen vil mest sannsynlig bli dårligere. Kommunens bemanningsnorm tilsier tre barn pr. voksen på småbarnsavdeling, seks barns pr. voksen på storbarnsavdeling. Denne normen gjelder ikke i private barnehager, og bystyret vedtok spesifikt at den ikke skal gjelde i disse barnehagene. Kravene til pedagogtetthet er de samme i private og kommunale barnehager. Pedagoger som slutter kan imidlertid, som allerede nevnt, bli svært vanskelige å erstatte.

  • Gruppestørrelse

Her vil vi kunne se en negativ endring der lokalene tillater det. Norlandia skal ta over tre av de konkurranseutsatte barnehagene, og vi vet at Norlandia har småbarnsgrupper på 14-15 barn mot 9 barn i de fleste kommunale, og 20 barn på storbarnsavdelingene, mot 18 barn i de kommunale.

  • Foreldreinvolvering

Foreldrene i disse barnehagene ønsker ikke at de skal konkurranseutsettes og selges. Foreldrene i flere av barnehagene har allerede bedt de private tilbyderne om ikke å legge inn anbud fordi det etter vår mening vil være med på å legitimere det vi mener er en ulovlig prosess. Samarbeid med en tilbyder som ikke har respektert foreldrenes sterke oppfordringer vil ikke få noen god start. Tilliten vil være svært laber.

image

  • Styringsstruktur

Det vil ikke lenger være kommunal tilstedeværelse der denne er av stor betydning. Eksempelvis har bydel Alna uttrykt viktigheten av at barnehagene som velges ut ikke skal ha samme plassering i bydelen. Dette har ikke byrådet tatt hensyn til på Ellingsrudåsen, der både Smedbakken og Frydenlund barnehage ble plukket ut. Dette vil også vanskeliggjøre språkarbeidet med de minoritetsspråklige barna, tjenester som barnevern, helsestasjon og andre kommunale tjenester vil ikke være like tett knyttet opp mot barnehagen.

  • Kvalitetssikring

Da det ikke stilles samme krav til kvalitet i private som i kommunale barnehager når det gjelder bemanning, vil ikke kvaliteten kunne sikres på samme måte som i dag. Bemanning er en av de viktigste faktorene for at alle barna i barnehagen skal bli sett.

  • Relasjonen mellom barn og voksne og emosjonell trygghet

I de fleste barnehagene som har blitt konkurranseutsatt/skal selges, scores det høyt i brukerundersøkelsene på trygghet med personalet. Dette er kanskje den viktigste indikatoren på om barnet har det bra i barnehagen. Mange barn står nå i fare for å miste sine tilknytningspersoner i barnehagen på grunn av ansattflukten de usikre lønns- og pensjonsvilkårene skaper. Slik fratas disse barna sine trygge baser.

  • Stabilitet og forutsigbarhet

Fra å være barnehager med svært lav/nærmest ikke-eksisterende turnover, vil mange ansatte nå komme til å slutte, og stabiliteten og miljøene som i mange av disse barnehagene har blitt bygget opp over mange år, spres for alle vinder. Det er allerede nå en stor mangel på forutsigbarhet i disse barnehagene, det er stor usikkerhet rundt hva som vil skje, og det vil mest sannsynlig bli en sterkt økende gjennomtrekk i barnehagene.

De viktigste kvalitetskriteriene skulle da være gjennomgått. Private barnehager er jevnt over like gode som kommunale barnehager, det er ikke det dette dreier seg om. Denne saken handler om at allerede eksisterende barnehager, med miljøer som har bygget seg opp over tid, nå rives fra hverandre. Det er en naturlig konsekvens av usikkerheten som er skapt, som er bevisst innført av bystyret. Barn er sårbare for forandringer, og spesielt de mest sårbare barna kan ta direkte skade av dette. Som voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk har uttalt vedrørende de konkurranseutsatte barnehagene, innføres det risiko der stabiliten er som viktigst.

Dette gjøres mot barna våre, noen av de mest maktesløse i vårt samfunn. De kan ikke forstå strukturelle endringer, da er det foreldrene som må være deres talerør. Hittil har ikke foreldrene blitt hørt- ikke på ett eneste punkt.

Dette på tross av at våre barn avhenger av å ha det bra i barnehagen!

image

Du som leser kan selv svare på mitt innledende spørsmål:

Hva blir bedre ved konkurranseutsetting og salg av barnehager?

 

 

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s