Barnehager, big business, byrådet og barns beste

 

I dag ble det klart. Det er Norlandia Care Group AS som kommer til å ta over de tre barnehagene i Oslo som endte med å konkurranseutsettes. Dette etter at de resterende fire som var plukket ut for konkurranseutsetting, ikke fikk inn anbud/gode nok anbud. Dette etter at mange i foreldreaksjonen innstendig ba alle tilbydere om å holde seg unna. Dette etter at Norlandia har vist seg som et svært lite tillitvekkende selskap når 400 barn og foreldre som den 3. mars holdt bøtte-og spadekonsert utenfor deres hovedkvarter ble fullstendig ignorert, foreldrenes bønn om ikke å legitimere Oslo kommunes kritikkverdige prosess like så.

Endte Norlandia som eneste tilbyder i denne prosessen?

Norlandia Care Group er et stort selskap, og kunne godt vært disse barnehagene foruten. Det sier noe om hva som driver dette selskapet når et genuint foreldreengasjement ignoreres. Jeg følte selv på maktesløsheten overfor store Norlandia da vi stod utenfor hovedkvarteret deres med barna våre og hadde minikulturmønstring for barnehagene. Vi så bare murvegger og en jerndør. Ingen ansikter. Vår musikk, sang, dans, våre barns bøtter og spader gjorde helt tydelig ikke inntrykk på Norlandia.

inntrykk

Det er imidlertid byrådet og bystyreflertallet som har vært og er foreldrenes hovedmotstandere i denne saken. I dag ble det klart at det ikke hjalp å si i fra til byrådet om hva foreldrene i barnehagene Rønningen, Asperud og Smedbakken mener etter en mislykket konkurranseutsettingsprosess:

bilde 10

Byrådet mente på tross av alt dette at Asperud, Rønningen og Smedbakken bør selges. De visste at fem ansatte i Smedbakken som heller hadde fortjent hedersmedaljer for deres lange og tro tjeneste i Oslo kommune da blir skvist– enten ut av barnehagen eller ut av AFP-ordningen- grunnet deres lange ansiennitet. De har gjort noe forferdelig galt- de har blitt altfor lenge i barnehagen! De visste at flertallet av de ansatte i Asperud kommer til å slutte om barnehagen blir solgt. De visste også at tre av fire pedagogiske ledere, styrer og flere assistenter i Rønningen slutter- men skal vi følge deres resonnement, var det bedre at ødeleggelsen fortsetter i våre barnehager enn at den startes i tre nye. Det innrømmes implisitt at prosessen er ødeleggende, når vi altså ikke får slippe tross multiple bønner om dette- nettopp for at andre skal få slippe.

Det er uansett ikke til å stikke under en stol at det er mulig å spore sammenfallende interesser mellom Høyrepolitikk og Norlandias eiere- noe jeg hadde et innlegg på trykk om i Klassekampen i dag:

Næringslivet

I disse dager er det nærmest festlig også å lese om Espira, en annen stor barnehagekjede, som heldigvis- i motsetning til Norlandia- valgte å holde seg unna de sju konkurranseutsatte barnehagene i Oslo. I 2013 omsatte Espira for 1,15 milliarder kroner og satt igjen med et EBITDA-resultat på 97 millioner kroner, i følge Finansavisen. Nå er Espira-barnehagene solgt til Sverige. Barn er butikk når politikerne vil det, selv om de ikke er sko.

Profitten som de mest komersielle barnehageselskapene, f.eks. Norlandia, trekker ut av driften, kommer fra midler (skattepenger) som egentlig skal komme barna til gode. I stedet tjener noen penger på å ha flere barn pr. voksen, dårligere utdannet personale eller dårligere vilkår for allerede lavtlønte ansatte. Er det ok? Virkelig?

En del private barnehager er veldig gode. Foreldredrevne barnehager, barnehager drevet av ideelle aktører som for eksempel Kanvas. Barnehager drevet av mennesker med et unikt engasjement for at barn skal ha det bra i barnehagen. Enkelte av de større aktørene er sikkert også opptatt av barnas beste.

Er Norlandia opptatt av barna i de konkurranseutsatte barnehagenes beste? I så fall burde de ikke lagt inn anbud, mener jeg. Det beste for disse barna, var å beholde det stabile tilbudet de hadde. Nå varsles det hele tida om nye oppsigelser fra dyktige ansatte som har vært en ressurs i disse barnehagene, i enkelte tilfeller i opptil flere tiår.

Byrådet i Oslo kjører imidlertid på. Vi foreldre skal igjennom nok en liksom-høring. Foreldrene i Smedbakken, Rønningen og Asperud skal nok en gang bruke timevis på å få fram synspunkter som Anniken Hauglie bare vil høre for å oppfylle en formalitet- barnehagelovens § 4.
Dessverre har jeg mistet tilliten til at hun vil noe som helst annet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s